Advokatene kommenterer: Statsbudsjettet og eiendom – dette må du vite

Frykter Husbanken går tom før påske

Boligprodusentene frykter ordningen til bokvalitet vil gå tom lenge før sommeren.

I dag ble regjeringens siste forslag til statsbudsjettet før Stortingsvalget 2025 fremlagt. Helt siden den sittende regjering tok over roret, har debatten om landets skattepolitikk spisset seg markant og avstanden mellom næringslivet og næringspolitikken blitt større. Vi har sett stadig nye skatteskjerpelser, og (forslag til) innføring av nye skatteregler nærmest over natten. 

For eiendomsaktørene har det bl.a. vært stor interesse rundt såkalt monsterskatt, den skattemessige borettslagsmodellen og exit-skatt, som vi kort omtaler nedenfor.

Monsterskatten 

Finansdepartementet nøyer seg med å minne om at privat konsum i selskap skal rapporteres og beskattes etter gjeldende regler, og at dette fortsatt er et prioritert kontrollområde for Skatteetaten. Departementet sikter her primært til de alminnelige skattereglene om hhv. uttaksbeskatning for selskapet og utbyttebeskatning for eiere ved privat konsum. I motsetning til tidligere forslag med svært høye beregningsgrunnlag og skattesatser for fordelsbeskatning av privat konsum, legger gjeldende regler til grunn faktisk bruk og i utgangspunktet markedsverdier.

Det var våren 2022 at Finansdepartementet varslet en skjerpet skatt på privat konsum i selskap. Forslag til skatteregler som skulle omfatte både eier (utbytteskatt) og selskap (uttaksskatt), som ble sendt ut på høring, ble kjapt kjent som «monsterskatt» grunnet voldsom innskjerping i forhold til eksisterende regelverk. 

Eiendom Norge: Regjeringen svikter boligmarkedet

Eiendom Norge er overhodet ikke fornøyd med regjeringens forslag til statsbudsjett.

Forslaget gikk ut på at en eier med bestemmende innflytelse i et selskap, der selskapet eier eller disponerer boligeiendom, fritidseiendom, båt, fly eller helikopter, som utgangspunkt skulle anses å ha hatt disposisjonsrett til formuesobjektet hele året. 

Særreglene ble omtalt som «stopp-regler», og har fått massiv motstand. Etter tre utsettelser og varsling om innføring i 2025, ser det nå altså ut som om dette blir skrinlagt – i hvert fall i denne runden.

Borettslagsmodellen 

Borettslagsmodellen er ikke berørt i statsbudsjettet, og vi konstaterer at den i skrivende stund fortsatt lever i beste velgående. 

Mange merket seg at finansminister Vedum og politikere på venstresiden i sommer omtalte den skattemessige borettslagsmodellen som uønskede skattehull. Dette er en etablert modell som skattemyndighetene har kjent til og akseptert ved bl.a. utallige bindende forhåndsuttalelser gjennom nærmere to tiår. Etter signalene bl.a. fra Vedum var det ventet en nærmere omtale, eventuelt at det også kunne bli justeringer i regelverket.

I en tid hvor nyboligsalget har vært utfordrende, kombinert med høyere renter, byggekostnader og svekket valuta, fremstår det fornuftig at regjeringen ikke bidrar til ytterligere å stramme til i det som i flere nye prosjekter utgjør sentrale økonomiske rammevilkår.

Exit-skatten 

De norske særreglene som omfatter exit-skatt modifiseres igjen for personer som flytter fra Norge og har betydelige latente gevinster knyttet til aksjer eller andre verdipapirer. Det er nå foreslått at denne skatten må betales over en periode på 12 år for latente gevinster over 3 millioner kroner. Tidligere var praksisen at exit-skatten først ble utløst ved faktisk realisering av gevinstene, for eksempel når aksjene ble solgt. 

Om forslaget til statsbudsjett: - Å eie egen bolig blir en stadig fjernere drøm for unge

Den nye regelen markerer derfor en strengere tilnærming, da skatten må betales på grunnlag av urealiserte gevinster. 

Andre endringer

Statsbudsjettet inneholder ellers nokså beskjedne endringer, med ytterst små justeringer av satser og fribeløp samt KPI-justering av bunnfradrag for formuesskatteformål. Bunnfradraget i formuesskatten justeres opp fra 1,7 millioner kroner (3,4 millioner kroner for ektepar) til 1,76 millioner kroner (3,52 millioner kroner for ektepar). Innslagspunktet i formuesskatten for formuer på 20 millioner kroner i trinn 2 justeres opp til 20,7 millioner kroner. Innslagspunktet for den delen av boligens verdi som får høyere verdsettelse beholdes på 10 millioner kroner. 

Vi hadde sett for oss større lettelser på formuessiden, særlig når utbytteskatten (p.t. 37,84 %) har økt jevnt og trutt de siste årene, i tillegg til at stadig flere kommuner innfører eiendomsskatt.

Formuesskatten kan være tøff for virksomheter med likviditetsutfordringer. Det vil bli sendt på høring et forslag om en ordning for å utsette betaling av formuesskatt. En av utfordringene med formuesskatten er at den må betales uavhengig av om eieren har likvide midler til å betale den. Ny ordning er ment å skulle lette på denne siden av formuesskattereglene, men her kommer det ikke noe mer før tidligst fra 2026. 

Om artikkelforfatterne:

Morten Hereng Christophersen er advokat og partner, Sanaz Ormaz Ferdowsi er advokatfullmektig og siviløkonom, begge RSM Advokatfirma.