Portrettet med Ellen Langeggen: – Vi er i prosesser, og har midler til å kjøpe noe stort

– Det er rart at bygget kan stå sånn ved Oslo S, og være så stygt, uten at noen reagerer, sier Ellen Langeggen.

Vi står ved hjørnet av gamle Posten brevsenter, som ligger inneklemt mellom Postgirobygget, jernbanesporene, Nylandsbrua og Biskop Gunnerus gate.

Bygget går under radaren til de fleste, for det er ingen grunn til å stoppe opp i dette området.

Vil bygge internasjonalt forbilde

KLP Eiendom kjøpte Postens brevsenter i 2007, og siden 2010 – da Posten flyttet ut – har det stått tomt. Arbeidet med plansaken har pågått siden, og i 2022 ble det kjent at selskapet ikke lenger vil rive bygget som står der i dag, men i stedet bruke det som en felles base for to høyhus. Ambisjonen er at ombyggingsprosjektet, Oslo Horisont, skal bli et internasjonalt forbilde innen sirkularitet.

 – Området blir av mange beskrevet som en gordisk knute med krevende veisystem, Nylandsbrua og Galleri Oslo som står i veien for ønsket byutvikling. Det er viktig å forstå at vårt prosjekt ikke er til hinder for de grepene som er foreslått. Oslo Horisont vil tvert imot bidra til løsning av flere forhold som er viktig for en menneskevennlig stedsutvikling. Eiendommen ligger der allerede, og realiseringen av prosjektet vil være et historisk først skritt i reparasjon av et byrom som har vært forsømt altfor lenge.

Nå er det på tide med handling, derfor håper jeg at planforslaget snart blir sendt til politisk behandling, sier Langeggen.

– Inngangen til hotellet blir her. Og så kommer inngang til kontor der borte med nedgang til tog, påpeker hun.

– Oslo Horisont vil bidra til at området blir attraktivt for Oslos befolkning, og ikke minst skal det oppleves trygt. Vi åpner fasaden langs Biskop Gunnerus gate og Schweigaardsgate med bredt fortau på utsiden og serveringssteder og møteplasser på innsiden. Hotellet med konferansesenter vil bety mye for aktiviteten i området, så bygget blir utadrettet mot gata. I tillegg gir vi publikum tilgang til taket som blant annet byr på «byens beste utsikt».

Bærekraft i praksis

Vi møter Langeggen først i KLPs hovedkontor i Barcode-rekken. KLP Eiendom eier bygget selv, og i 2020 ble leiekontrakten med morselskapet KLP reforhandlet.

– Dette er bærekraft i praksis. Da kontrakten ble forlenget med ti nye år, nøyde vi oss med ny maling på veggene, byttet ut litt kunst og investerte i ny kantineløsning med egen barista, sier hun, og viser oss opp til møterommet Skardstinden i møteromssenteret i andre etasje.

Langeggen er utdannet jurist, noe som har en viss sammenheng med at hun i ungdomsårene fikk oppsigelse på en ettroms leilighet med felles toalett i første etasje på Torshov. Dette var på den tiden hun jobbet som møbelsnekker og ikke var helt tilfreds med det.

– Jeg leste husleieloven, og fant ut at oppsigelsen var ulovlig, derfor skrev jeg brev til personen som leide ut, og bestred oppsigelsen. Det førte til at jeg fikk fortsette å bo der. Jeg likte å skrive dette brevet, og i tillegg hadde jeg en venninne som var jurist, og hun inspirerte meg.

Ville bli tømrer

Det var tømrer Langeggen opprinnelig ville bli, men det skulle vise seg å være umulig tidlig på 1980-tallet. – Jeg prøvde å få lærlingeplass, men det kunne jeg bare glemme siden jeg var jente. Dette var jo en annen tid, sier hun.

Langeggen ble møbelsnekker i stedet. Hun trivdes svært godt på yrkesskolen, men det var mer krevende å leve av dette yrket. Hun finansierte skolegangen med å jobbe deltid som trikkefører og bussjåfør. Lønnen som møbelsnekker var dårligere enn det hun kunne tjene som sjåfør. Det gjorde det lett å hoppe over på jusstudiet.

Fotballen ble portåpner

Det beste hun visste som barn, var å spille fotball. Hun spilte sammen med guttene på skolen og løkka.

– Men jeg fikk aldri lov til å spille organisert fotball. Den gang var det aktiv motstand mot at jenter skulle spille fotball. Heldigvis var det mange som reagerte på det, så noen få år senere fikk jentene innpass, sier hun.

Faren hennes jobbet i Forvaret, derfor ble det mye flytting. Det førte familien en periode til Belgia. Fotballen ble en god portåpner på skolen før jeg lærte meg språket. Det første ordentlige laget jeg spilte på, var syverfotball med Sporveien bedrift. Og så ble det fullt 11er-lag på universitetet.

– Det er andre tider i dag?

– Ja, men selv i dag er det forskjeller. Det er for eksempel ikke så lenge siden at jenter fikk lov til å hoppe langt på ski, svarer hun.

– Hva har motstanden gjort med deg?

– Livet har gjort meg selvstendig og uavhengig. Jeg står for den jeg er, og er ganske robust. Jeg hadde en ensom ungdomstid i Belgia, da jeg gikk på en fransk skole i en liten landsby. Det var strengt på skolen, og jeg lengtet hjem til Norge, samtidig lærte jeg å jobbe konsentrert og målrettet og erfarte at det ga resultater. Det ga meg selvtillit og styrke som jeg kunne bygge videre på.

Hektisk tid

Langeggen ble administrerende direktør i KLP Eiendom 1. september etter Gunnar Gjørtz, som gikk av med pensjon. Da hadde hun vært i selskapet i 26 år, senest som forvaltningsdirektør.

– Jeg er veldig glad i KLP Eiendom, som har gitt meg tillit og mulighet til å utvikle meg med stadig mer ansvar. Jeg har fått være med på veldig mye spennende, og selskapet har, gjennom målrettet arbeid og stø kurs, utviklet seg på en veldig god måte, sier hun.

– Hvordan ser arbeidsdagen din ut?

– Den er fylt opp med mye møter hvor vi drøfter saker og/eller retning. Min oppgave blir å sikre at vi drar i lag mot samme mål. Høsten er en spesielt hektisk tid. Akkurat nå sluttfører vi budsjettarbeidet, hvor mange gode krefter bidrar inn til et hele. Kostnader ved leietakerskifter er en stor bekymring for oss som for bransjen ellers. Jeg håper også vi kan inspirere leietakerne våre til å tenke bærekraft, slik at vi får mer ombruk og gjenbruk ved leietakerskifter.

Kjenner forretningen godt

KLP Eiendom er ett av Nordens største eiendomsselskaper med ca. 180 ansatte og en portefølje verdt nesten 100 milliarder kroner. Eieren Kommunal Landspensjonskasse (KLP) eies av kommune- og helse-Norge, der arbeidsgiverne gir sine ansatte offentlig tjenestepensjon. Selskapet eier, utvikler og forvalter kontorbygg, kjøpesentre, hoteller, tomter og prosjekter i flere av Skandinavias største byer. I tillegg eier de et kontorbygg og et fem stjerners hotell i London.

– Hvordan vil du som ny sjef sette ditt preg på selskapet?

– Jeg kjenner driften og forretningen godt, og jeg er opptatt av at vi må levere godt og effektivt i hele bredden. Det er egentlig en stor industriproduksjon vi driver med. For meg er det også viktig å sette mål og delmål, og sørge for at vi når disse. I tillegg må vi holde fast ved og ha gode rutiner på det vi gjør. Eksempelvis har vi et egenutviklet IT-system, som har vært viktig for å skape et profesjonelt og effektivt miljø, svarer hun.

Omfattende portefølje

Porteføljen til KLP Eiendom består blant annet 15 hoteller i tillegg til en rekke andre næringseiendommer. Blant disse er Schouskvartalet nederst på Grünerløkka. Bryggerivirksomheten ved Schous Bryggeri opphørte på 1980- tallet. I 2000 gjennomførte KLP Eiendom en omfattende ombygging av kvartalet, men beholdt mye av den originale bygningsmassen. Området består i dag av 54.000 kvadratmeter bygningsmasse med hovedvekt på kontor- og undervisningslokaler.

Blant de nyere tilskuddene i porteføljen er Stortorvet 7, som KLP Eiendom kjøpte av Schage Eiendom i mars i år. Eiendommene har vært igjennom en omfattende rehabiliterings- og nybyggprosess, og har i dag et areal på 32.700 kvadratmeter. Selskapet bladde opp 2,5 milliarder for denne eiendommen.

I porteføljen inngår også kjøpesentrene Fornebu S, Solsiden i Trondheim, Hvaltorvet i Sandefjord samt Oslo-eiendommene Paleet, Glasmagasinet og Byporten, hvor vi er på foto-shoot med Langeggen.

– Jeg handler her selv. KLP oppfordrer alle sine ansatte til å handle på våre egne kjøpesentre, sier hun.

Skal vekte seg opp

– Hvordan er vektingen i eiendom i KLPs totale portefølje?

– KLP har et overordnet mål om at 15 prosent av kollektivporteføljen skal være investert i eiendom. KLP Eiendom er noe undervektet i forhold til våre mål og ønsker derfor å kjøpe mer eiendom. Vi er i prosesser, og har midler til å kjøpe noe stort, svarer hun.

– Hvordan opplever du transaksjonsmarkedet nå?

– Det var jo veldig trått en periode, der selgere hang igjen og ville ha gamle priser. Dette synes å ha endret seg, og transaksjonsvolumet har tatt seg opp. Vi opplever at det kommer eiendommer i markedet, og vi er positive til å investere i alle våre markeder, Norge, Sverige og Danmark.

– Hvor involvert er du i transaksjonene?

– Vi jobber i team, så det er flere hos oss som er involvert i prosessen rundt kjøp, både på analyse, marked og på teknisk. Jeg er involvert underveis og særlig i diskusjonene om pris og strategi i forhandlingene.

8 raske

– Hva var din første jobb?

– Jeg syklet med avisen i 10-11 års alderen.

– Hva hører du på?

– Jeg er ganske altetende, og går nå mye tilbake til de gamle mesterne som Joni Mitchell og Bob Dylan. Men jeg hører også på ny musikk, og spiller alltid Kamelen på fest – det er fint å danse til.

– Hva leser du?

– Mye aviser, og så holder jeg alltid på med en bok, for jeg kommer fra en lesefamilie. Akkurat nå leser jeg Tore Renbergs «Lungeflyteprøven». Jeg har sluttet med krim, for det blir litt tomme kalorier: Det er spennende når du holder på, men du sitter ikke igjen med så mye etterpå.

– Hva gjør du på fritiden?

– Jeg er gift, har hund og er svært hjemmekjær. Og så er vi mye på hytta i Rondane. Ellers pleier jeg omgang med venner og familie så ofte jeg rekker.

– Hva irriterer deg?

– Jeg prøver å ikke være så irritert.

– Hva blir du i godt humør av?

– Jeg våkner alltid med godt humør, og har et jevnt godt humør. Jeg blir glad av å gå tur med hunden min, en engelsk setter. Hun er fire år, og har vært litt gæren, men nå er hun, til min store glede, blitt mer lydig.

– Din beste matopplevelse?

– For meg er de beste matopplevelsene sammen med gode venner, og med gode samtaler.

– Hva er ditt favorittreisemål?

– Belgia. Det blir litt nostalgi for meg, ettersom jeg har bodd der. Jeg synes for øvrig pommes frites med majones er veldig godt, men da jeg kom til Norge og bestilte dette på restaurant, fikk jeg beskjed om at det var uspiselig. Kelneren hadde tydeligvis ikke vært i Belgia.