Portrettet: Bruker fremdeles sykkelen han kjøpte for konfirmasjonspengene

Det første som møter oss på vei inn ytterdøren i Møllergata 4 i Oslo sentrum, er to personer som er på vei ut med hver sin sykkel. Rett innenfor er det ytterligere to personer med sykkel, deriblant Ulf Øyvind Lund, som i lang tid har jobbet tett sammen med Knut Olav Wik-Klokk, som vi nå er på vei for å møte. En kjapp heistur opp i åttende etasje, og der står det en blid Wik-Klokk og tar i mot oss.

– Vi har litt sykkelpress her, og folk får litt tyn når de ikke sykler. Piggdekk fungerer utmerket, derfor er det ingen unnskyldning å ikke sykle om vinteren. Bærekraftig både med tanke på helsa og miljøet, smiler Klokk.

Solgte juletrær

Han sykler selv på en DBS Intruder STX 3.000 fra 1995, som han kjøpte for konfirmasjonspengene. De 9.500 kronene var åpenbart vel investerte penger, men Wik-Klokk medgir lattermildt at han bruker mye på vedlikehold.

Wik-Klokk bodde sine første leveår i Førde, før familien flyttet til Ålesund. Gründerspiren har han alltid hatt i seg, og allerede på ungdomsskolen kom ideen om å selge juletrær. Faren kommer fra gård, slik at det var lett å få tak i varene. Problemet var at prisen for å leie en tomt å selge trærne på ville spise opp nesten hele gevinsten.

– Så da gjaldt det å tenke nytt, og jeg gikk fra dør til dør og tok opp bestillinger. Jeg fikk mye hjelp av en onkel, men han nektet å ta noe mer enn en flaske konjakk i betaling, så det ble god timebetaling for en student.

Dro til San Fransisco

Wik-Klokk kommer fra en musikkfamilie, og spilte mye cello i oppveksten, mens søstrene spilte fiolin. I 1997 vant han Talentiaden – en musikalsk talentkonkurranse på NRK som da ble ledet av Ivar Dyrhaug. Senere dro han til San Fransisco som 17-åring for å studere ved musikkonservatoriet der, med klare ambisjoner om å bli cellist.

– Jeg skulle spille cello hele dagen, men ble litt lei på grunn av mye øving og konkurranser. Rett før jeg dro dit hadde jeg prøvd roing sammen med en kompis, og det syntes jeg var gøy. Jeg slo derfor opp i telefonkatalogen og fant en roklubb i nærheten av der jeg bodde i San Francisco. Det viste seg å være én av de beste i landet for high school, og med et ekstremt konkurranseinstinkt ble jeg bitt av basillen. Etter bare noen uker trente jeg 10-12 økter i uken. Og så sluttet jeg med celloen, forteller han.

Trente 30 timer i uken

Wik-Klokk kom raskt på det norske rolandslaget for junior, og slik kom tanken om å studere i USA, og kombinere det med roingen.

– Jeg hadde tenkt å søke på flere skoler, men det var en omfattende søknadsprosess, derfor rakk jeg bare å søke på Harvard. Jeg var heldig, og kom inn.

Roingen hadde svært høy prioritet, og han trente rundt 30 timer per uke, i tillegg til studiene i økonomi og pre-klinisk til medisin. Høydepunktet var da han var med i Harvard-åtteren som vant over Oxford i finalen i Henley Royal Regatta – en stor, årlig regatta ved byen Henley-on-Thames i England. Han ble også tatt ut på det norske senior-landslaget og rodde flere VM, og hadde ambisjoner om å gjøre det godt i OL. Etter hvert måtte han gi seg på grunn av prolaps i ryggen.

– Jeg ga i alle fall alt jeg hadde i de årene jeg holdt på, og det er jo litt slik jeg er – jeg gir jernet og satser alt, oppsummerer Wik-Klokk.

Kjøpte utleieleiligheter

I tillegg til en bachelor fra Harvard University har han en mastergrad fra Oxford University. Etter studiene i 2006 fikk han jobb i McKinsey.

– Jeg jobbet med mye forskjellig. Selv om jeg hadde mine favorittbransjer, ville jeg jobbe bredt for å lære mest mulig tidlig i karrieren.

– Det ble blant annet retail – mye i utlandet – samt flybransjen i Afrika og medier i Hellas. Det var en veldig god arbeidsplattform; hardt, men lærerikt, og med fantastiske kolleger hvor mange har blitt venner for livet. Jeg hadde lyst til å jobbe med noe innenfor eiendom også, men det var ikke så mange slike prosjekter.

Litt erfaring innen eiendom hadde han imidlertid fått med seg. Under studietiden i USA kjøpte han en leilighet i Ålesund for 630.000 kroner, hvorav 510.000 var lånefinansiert.

– Jeg syntes det var en voldsom sum, og sleit med å sove natta etter budaksept, ler Wik-Klokk.

Etter hvert ble det flere leiligheter, både for oppussing og utleie.

Fascinasjon for eiendom

– Jeg har alltid hatt en fascinasjon for eiendom. Da jeg var 7 år bygget foreldrene mine hus, mens jeg bygget ei lita hytte i hagen. En dag kom en takstmann innom, og da spurte jeg om han ikke kunne taksere hytta også. Den var solid, og stod gjennom alle sunnmørsstormene.

I 2010 var Wik-Klokk med på å starte opp en gründerklubb bestående av ti ansatte fra McKinsey og Boston Consulting Group. De møttes månedlig hjemme hos medlemmene, spiste middag og diskuterte forretningsideer. De fleste av medlemmene er blitt gründere, deriblant de som etablerte Oda og Nabobil.

– Jeg har alltid hatt en gründerspirit, og hadde masse ulike ideer og konsepter som jeg jobbet med – det meste ikke relatert til eiendom, sier Wik-Klokk.

Men så endte det altså opp med eiendom likevel.

Gravde ut kjellere

I 2013 begynte han å investere i små utviklingsprosjekter sammen med en kompis. De startet med å kjøpe førsteetasjer, og gravde ut kjeller med tanke på bolig. Etter hvert gikk de over til å bygge ut loft. Det er denne virksomheten Wik-Klokk refererer til som «Sequoia 1.0». I 2018 flyttet imidlertid kompisen tilbake til Sunnmøre, og da begynte Wik-Klokk å snakke med Ulf Øyvind Lund og Andreas Mjelde om å starte noe sammen. Dermed etablerte de Sequoia Utvikling, «Sequoia 2.0», i 2020.

– Vi ville ha et navn som er knyttet til det vi driver med. Jeg søkte på ´raskest voksende tre i verden´, og da dukket Sequoia opp. Navnet klang godt, og trærne er jo utrolig flotte. Det var en god idé helt til vi skulle begynne å gi ut e-postadressen på telefon, men nå har det satt seg, smiler han.

Pecunia på eiersiden

De hentet inn kapital til selskapet, og blant investorene var Peter Hermanrud, som var Wik-Klokks sjef i First Securities.

– Jeg ble headhuntet som eiendomsanalytiker til First, og bestemte meg for å ta jobben da jeg satt i intervju med Peter. Han er ett av de smarteste hodene i norsk finansbransje, og ekstremt flink til å regne. I tillegg elsker han eiendom, og jeg trivdes svært godt med å jobbe med han. Vi har holdt kontakten siden jeg sluttet i First i 2013, og møtes jevnlig. Han har investert i både Sequoia og prosjektene våre, samtidig som han sitter i styret.

I 2022 fikk Sequoia med Pecunia på eiersiden i selskapet. Det startet med at Pecunia-eier Petter Neslein leste en artikkel på Estate Nyheter med tittelen «Har fått med flinke folk og kjente investorer – satser stort på bolig».

– Petter tok kontakt, og vi hadde flere møter med Pecunia. Det var viktig for begge parter å gå noen runder for å finne ut om det var riktig match, og det var det. De er en veldig fin gjeng, og vi har likt verdisett – de har et sterkt fokus på kvalitet og langsiktighet, og holder alltid ord. Det er viktig for oss. I tillegg er de veldig tilgjengelige. Det er få personer som svarer så raskt på mail som Petter; sender jeg en mail på en lørdag om en potensiell deal, så kan det godt bli Teams-møte søndagen.

Har Bøyum som mentor

– I tillegg til kapital bringer Pecunia inn mye kompetanse og erfaring. Mens de siste 20 årene stort sett har bestått av oppadgående markeder, har de vært med på stormer tidligere – det har vi veldig respekt for. Pecunia ga tidlig uttrykk for at de liker vår analytiske tilnærming, og vi har veldig gode diskusjoner før vi tar en beslutning.

En annen person som er viktig for Wik-Klokk og Sequoia, er Gunnar Bøyum.

– Jeg tok kontakt med ham i fjor sommer, med forespørsel om han kunne tenke seg å ta en mentorrolle for meg. Han svarte dagen etter at det ville han gjerne, og så møttes vi noen uker senere. Nå møtes vi ofte, og har mange gode og givende samtaler. Han er opptatt av å dele sin kunnskap og erfaring, og å inspirere den yngre garde – uten å kreve noe eller få noe igjen for det. Det synes jeg er et eksempel til etterfølgelse, og er noe jeg setter svært stor pris på, sier Wik-Klokk.

Imponert over teamet

Nå har Sequoia ca. 300 boliger under utvikling.

– Vi er ydmyke i forhold til at det tar tid å bygge opp et eiendomsselskap. Vi skal ikke vokse bare for å vokse, men vi har en langsiktig ambisjon om å bli en betydelig aktør i Stor-Oslo.

Hvordan opplever dere markedet nå?

– Det er beintøft, men vi er heldige som ikke har så mange boliger som skal selges i nær fremtid. Samtidig er det krevende å regne hjem nye prosjekter med så høye byggekostnader. Men vi begynner å merke så smått at selger og kjøper er mer på bølgelengde i forhold til pris. Vi tror det blir verre før det blir bedre, og at det kommer ytterligere korrigeringer før transaksjonsmarkedet kommer tilbake, svarer han.

– Siste halvannet året har vært utfordrende, men teamet har imponert meg voldsomt med ‘grit’ og utholdenhet – de har virkelig brettet opp ermene, og jobbet målrettet og tålmodig. Det vil komme mange muligheter fremover for den som er klare til å ta de.

Sendte brev til Oslo-politikere

Det har blitt mindre loftsutbygginger for Sequoia, og mer fokus på større prosjekter. Samtidig ser selskapet et stort potensial i nettopp loft i Oslo. Tidligere i år sendte de et brev til en rekke Oslo-politikere, og ble etter hvert invitert til byutviklingsutvalget.

– Våre analyser viser at Oslo har potensial for over 3.500 nye loftsboliger innenfor Ring 2; boliger som kan etableres med et svært lavt klimagassutslipp. Jeg er veldig imponert over hvor lydhøre politikerne har vært. Da vi tok kontakt, ble vi hyppig invitert til Rådhuset av samtlige partier. Vi håper å kunne bidra til god byutvikling i årene fremover, også fra et politisk perspektiv.

Vil påvirke bransjen

For teamet i Sequoia er ikke bærekraft bare et programforpliktet ord som står på hjemmesiden, men en bærekjelke i selskapets strategi. De skal utvikle gode prosjekter som står seg over tid, være en spydspiss innen bærekraft og påvirke bransjen i positiv retning.

– Eksisterende bygningsmasse er viktig for oss – vi prøver å bevare mest mulig i prosjektene våre. Det rives ekstremt mye i Norge i dag, og det er ikke bra med tanke på klimaregnskapet. Vi har sagt til politikerne at vi synes regelverket burde være strengere. Vi ønsker oss blant annet en negativ progressiv mulkt på bygg som oppføres, slik at jo tidligere du river bygningsmassen, jo større blir mulkten.

Snittalder på 30 år

I oppstarten var det fem personer i Sequoia Utvikling – nå er det ni, hvorav tre er på deltid.

– Jeg er svært fornøyd med teamet. Snittalderen er ca. 30 år, og det er stor variasjon i bakgrunn. Vi har både arkitekt, ingeniør, jordskiftekandidat, litt juss og økonomi. Det er fascinerende når vi får inn et stort oppdrag, og alle rydder kalenderen. Da jobber alle beinhardt i en periode med hver sine oppgaver, og så blir det et veldig bra sluttresultat på grunn av godt teamarbeid.

– For å jobbe i Sequoia må man være flink, men også en fin person. Vi er opptatt av å bygge kultur med fokus på bærekraft, kvalitet og langsiktighet. Det er svært viktig for oss å være fornøyde med det endelige resultatet over tid, og ikke bare i det korte bildet på vei til banken. Dette tar vi også med oss inn i prosjektene. Vi starter alltid prosjekteringsarbeidene med blanke ark, og har som mål å få til noe mer enn bare boliger, med noe som også har betydning for og løfter nærmiløet.

Skjerpet på sykkelen

Partner Ulf Øyvind Lund, (som vi først møtte med en sykkel), jobbet sine fem første år i finansdistriktet i London. Under finanskrisen høsten 2007 kunne han fra kontorvinduet se folk som stilte seg i kø utenfor banken Northern Rock for å ta ut pengene sine i en klassisk «bank run», da banken var i ferd med å gå overende.

– Er det én ting jeg lærte i London, så er det å ikke være for høyt belånt, og sitte på for mye eiendeler uten kontantstrøm, så «cash is king», spesielt i kriser som nå, da kan man utnytte mulighetene som kommer. Erfaringene mine fra dette har vi tatt med oss i vår investeringsstrategi, sier han. Lund og Wik-Klokk ble kjent da de jobbet sammen i First Securites, førstnevnte på corporate finance.

– Opp gjennom årene snakket vi om å finne på noe sammen, og så materialiserte det seg som Sequoia 2.0, altså den andre versjonen av virksomheten Knut først startet, sier Lund.

Noe annet de gjør sammen, er å trene. Sykle også.

– Vi sykler ofte sammen til og fra møter. Ikke bare er det effektivt og bærekraftig; det fører til gode diskusjoner. Du er litt mer skjerpet når du sitter på sykkelen, sier Lund.

Sorggruppeleder for ungdom

I 2010 tilbrakte Wik-Klokk et halvt år i Bulgaria. Sammen med en bulgarsk studievenninne fra Harvard startet han en organisasjon for barnehjemsbarn.

– Jeg har alltid vært opptatt av filantropi, og hadde lyst til å dedikere litt tid til å hjelpe andre. Jeg utviklet strategien for organisasjonen, i tillegg til at jeg underviste barnehjemsbarn i engelsk. Han har også vært leksehjelp i Røde Kors, og deltatt i et mentorprosjekt, hvor han i 2015 fikk ansvaret for en 15 år gammel flyktning fra Afghanistan.

– Det har vært veldig fint å se han vokse opp. Han kommer fremdeles jevnlig på middag hos oss, og det er imponerende hvordan han har klart seg så bra alene her i Norge.

Siden 2015 har Wik-Klokk også vært sorggruppeleder for ungdom i Fransiskushjelpen. Bakgrunnen er at han mistet søsteren sin i en sykkelulykke da han var 18 år.

– Når man en gang har en slik ballast, synes jeg det er viktig å bruke det som en ressurs. Det er umulig å forstå hva noen går gjennom i en sånn prosess, om man ikke har opplevd det selv.

Jobbet ekstremt mye

Det er ikke første gangen Wik-Klokk har opplevd hvor sårbart livet kan være. I vår ble han lagt inn på sykehus med tilstanden «transitorisk, global amnesi», korttids hukommelsestap. Hans kone ble diagnostisert med lymfekreft et halvt år tidligere.

– Jeg har alltid jobbet ekstremt mye, og samtidig brukt mye tid med kona og våre to barn på to og fire år. Ofte har jeg lagt meg i ett-halv-to-tida, og stått opp klokka seks, og typisk blitt vekket av barna noen ganger mellom det. Da kona var syk ble det jo naturligvis enda mer på meg enn tidligere, og hun fryktet det var slag da jeg ble lagt inn på Ullevål. Det var det heldigvis ikke – det var forbigående, utløst av mye stress og lite søvn.

- Jeg fikk gult kort – og måtte endre livsstil. Jeg har endelig skjønt at man må tenke bærekraftig også med tanke på kroppen. Altfor mange ledere pusher seg selv for hardt, uten tanke på at det plutselig kan få alvorlige konsekvenser for helsa og de rundt seg. Nå prøver jeg å påvirke venner og kolleger til å gjøre det samme.

Kona til Wik-Klokk, som er barnelege og forsker ved Ullevål Sykehus, ble i sommer friskmeldt fra kreften.

– Noen ganger er det viktig å ta et steg tilbake, og spørre seg selv hva som er viktig. Nå sover jeg faktisk om nettene, og gjør mange grep for å opprettholde en god helse. Kona og jeg har for eksempel blitt ivrige vinterbadere i Sognsvann.