OMA: Prinsippene er gode, men planen gir ikke ønsket vekst

I dag bor drøyt 1,4 millioner mennesker i Oslo og Akershus, over en firedel av Norges befolkning. Og befolkningsveksten er sterk, fgrem mot 2040 forventes befolkningen å vokse til over 1,6 millioner.

 Planprogrammet for utarbeidelsen av en ny regional plan har vært på høring og OMA har levert sitt høringsinnspill ifølge en pressemelding. Og de foreslår at områder utpekt som vekstområder med god tilknytning til kollektivtrafikk videreføres. Utviklingen skal være arealeffektiv, slik at grøntområder og dyrket mark vernes.

– Prinsippene i planprogrammet er gode, men vi frykter at planen ikke sterkt nok vektlegger at vi må få til vekst ved kollektivknutepunkter for å lykkes. OMA har 14 områdefora i regionen, fra Drammen til Lillestrøm, og alle kan melde at utviklingen ved knutepunkt går trått som følge av mange motstridende hensyn. Den kommende planen må bidra til at vi praksis klarer å levere den utviklingen samfunnet etterspør, påpeker Geir Graff Kallevåg i Obos, han leder OMAs ressursgruppe for områdeutvikling.

Hovedpunktene i høringsinnspillet:

• Veksten i Oslo-regionen gir mange muligheter for å fortsette å styrke regionen som en bærekraftig og konkurransedyktig region som kan måle seg med andre hovedstadsregioner i Nord-Europa. Dette bør synliggjøres i en målformulering, slik at det større bildet ikke forsvinner i delmål.

Sentrale boliger blir mye dyrere

• Planen bør være et verktøy for å koordinere regionale interesser og felles mål for vekst på et overordnet og strategisk nivå. Planen bør sikre overordnede mål om blant annet flerkjernet og arealeffektiv utvikling, og samtidig ikke ha et detaljeringsnivå som griper for mye inn i lokale hensyn og vurderinger. Detaljerte føringer bør skyves til lavere plannivå, så de ikke forhindrer gode stedstilpassede løsninger.

• By- og stedskvalitet: Det er vanskelig å ha den samme definisjonen av dette på tvers av de ulike byer og lokale stedene i regionen. Det bør legges til grunn at høy arealutnyttelse kan kombineres med høy kvalitet. Kommunene bør utarbeide gode dialogverktøy for å sikre at kvalitet ivaretas i prosjektutvikling.

• Planarbeidet må klarlegge hvor det finnes ledig kapasitet i kollektivsystemet. Det må også gjøres en vurdering av hvor det markedsmessig er realistisk å bygge bolig/næring mot 2040. På den bakgrunn kan man utpeke de knutepunkt som er mest egnet for utvikling og som må forløses for å møte regionens mål og behov.

• Befolkningsveksten og boligbehovet i regionen er stort. Det er avgjørende å presentere realistiske strategier for boligutvikling og vekstfordeling i regionen. Det bør synliggjøres at å kunne tilby boliger med kvalitet til en overkommelig pris er viktig for å sikre sosial bærekraft og tilgjengelig arbeidskraft.

• Areal er en knapphetsfaktor – vi må bygge klokere, tettere og behandle areal som en viktigere ressurs enn vi har gjort tidligere. Det bør tydeliggjøres at god arealutnyttelse på allerede bebygde områder, og særlig ved kollektivknutepunkt, er avgjørende for å nå mål om å bevare natur og matjord.

• Det bør tydeliggjøres at overordnede utviklingshensyn bør trumfe mer snevre sektorhensyn, og at dette må gjelde både for statlige og andre sektoraktører. Offentlige virksomheter bør ikke kunne gi prinsipielle innsigelser til prosjekter som bidrar til regional utvikling og som er avklart i vedtatte planer (som denne).

Byrøkter Erling Fossen: Sykepleierindeksens uutholdelige letthet