Konsernsjef Daniel Kjørberg Siraj i Obos.
Foto: Trygve Indrelid
Obos solgte 35 prosent flere boliger enn i fjor
– 2024 har vist seg å være bedre enn fjoråret, og litt sterkere enn vi håpet, sier sjefen..
Obos solgte 1.183 boliger til en verdi av 5,9 milliarder kroner i første halvår 2024. Sammenlignet med 2023 er det en oppgang på 35 prosent i antall solgte boliger.
– Utsikter til at rentetoppen er nådd, stabil arbeidsledighet, relativt gode lønnsoppgjør og et underliggende boligbehov i de store byene, bidrar til at salget har tatt seg opp, sier konsernsjef Daniel Kjørberg Siraj i en pressemelding.
Det ble i første halvår satt i gang bygging 699 boliger og selskapet har nå 4.091 boliger under bygging. Salgsgraden på disse er på 56 prosent, ned fra 65 prosent på samme tid i fjor.
– Den lavere salgsgraden reflekterer det avventendene markedet vi har hatt i halvannet år. Det viser imidlertid også at vi opprettholder en relativt høy boligproduksjon med lavere grad av forhåndssalg enn før. Vi tror det vil være behov og etterspørsel etter disse boligene når de står ferdige. Det er definitivt fare for at det vil bli ferdigstilt for få boliger i 2025 og 2026, derfor byggestarter vi flere prosjekter på lavere forhåndssalg enn tradisjonelt, påpeker Siraj.
Obos Sverige, som også selger til andre profesjonelle utbyggere, har i perioden fått inn ordrer på 322 boliger, hvorav 279 allerede er byggestartet.
Flere prosjekter under planlegging
Obos har flere tusen boliger under planlegging for å ha nok byggeklare tomter når markedet snur.
– Dessverre er lange planprosesser og økende offentlige krav til blant annet teknisk infrastruktur med å gjøre det stadig mer krevende å få tilfredsstillende lønnsomhet i byggeprosjektene. I tillegg er det varslet statlige planretningslinjer som gir bud om enda flere kompliserende faktorer inn i nye boligprosjekter. Mange kunder melder også om fortsatte problemer med å få finansiert sitt boligkjøp, poengterer konsernsjefen.
Han ber ikke om subsidier for å få i gang boligbyggingen, men om fortgang i saksbehandlingen i plan- og byggesaker.
– Kommunene må også se over hvilke krav og ambisjoner som stilles til offentlig infrastruktur for å redusere kostnadspresset. Til syvende og sist er det nemlig boligkjøperne som må bære regningen. Vi vil også oppfordre regjeringen til å gjøre et unntak i boliglånsforskriten knyttet til finansiering av nybolig når forskriften skal opp til vurdering på høsten, sier Daniel Kjørberg Siraj.
