Ny dom: En stor seier for eiendomsbesittere

Kommune-Norge har siden eiendomsskatten ble innført, praktisert at opplysninger som gjelder kommunens bruk av korreksjonsfaktorer ved fastsettelsen av en næringseiendoms eiendomsskattemessige verdi, er taushetsbelagte opplysninger. Det samme har vært hevdet for bolig – og fritidseiendommer, som sjablongbeskattes.

Dette har ført til en praksis hvor begjæring fra en eiendomsbesitter, om innsyn i bruken av korreksjonsfaktorer for andres eiendommer, har blitt avvist. Bakgrunnen for å begjære slikt innsyn er ofte legitimt begrunnet i et behov for å kunne sammenligne beskatningen av egen eiendom, med andres, normalt sammenlignbare, eiendommer. Eiendomsskattelistene som kommunene legger ut, inneholder ikke disse opplysningene, og det kan normalt heller ikke tolkes ut fra eiendomsskattegrunnlaget alene.

Nå kommer eiendomsskatten

For skatteåret 2024 må kommunene skrive ut eiendomsskatten før 1. mars. I kommuner der det innføres eiendomsskatt for første gang, er fristen innen utgangen av juni.

Lovstridig kommunal praksis

Ved dom 18. desember 2023 fra Borgarting lagmannsrett er denne praksisen slått fast som lovstridig. Dommen er rettskraftig etter at anke til Høyesterett ble nektet fremmet ved avgjørelse fra Høyesteretts ankeutvalg 4. april i år.

Sjablong og skjønn

Både næringseiendom og andre eiendommer som er underlagt eiendomsskatt, kan sjablongbeskattes. Bruken av sjablong er en lovlig forenklet verdsettelsesprosess for å komme frem til en eiendoms verdi og beskatningsgrunnlag for eiendommer, hvor forenklingen er begrunnet i at det er masseforvaltning.

Bruken av korreksjonsfaktorer åpner samtidig for at taksten som følger av sjablongen, kan justeres opp eller ned av kommunen. Dette for å hensynta særskilte forhold ved den enkelte eiendom, som kommunen mener gjør det naturlig å justere den sjablongmessige verdien opp eller ned. Eiendomsverdien som legges til grunn for eiendomsskatten blir med andre ord en kombinasjon av sjablongen og kommunens konkrete skjønn.

Store utslag

Kommunenes bruk av korreksjonsfaktorer kan gi store utslag. Behovet for å kunne få prøvet og verifisert riktigheten av kommunens skjønn, er derfor åpenbart til stede. 

Den nylig avsagte dommen fra Borgarting lagmannsrett er derfor prinsipiell og viktig, når den sikrer eiendomsbesittere rett til innsyn i verdsettelsen av andre eiendommer enn kun deres egne. Det gir grunnlag for å kunne sammenligne, som er en grunnleggende garanti for rettssikkerhet innen offentlig forvaltning.

Mange feil

RSM Advokatfirma bistår en rekke eiendomsbesittere i vurderingen av kommunens fastsettelse av eiendomsverdien for deres nærings- og fritidseiendommer, og erfarer at det gjøres mange feil. Det gjelder både eiendomsbesitters innrapportering, for eksempel av areal, men like mange feil på kommunens side, og som endres etter klage. 

Vi erfarer også at innsyn i eiendomsskattesedlene for ulike eiendommer, er vesentlig for å forstå, og få en oversikt over kommunens praksis. Vi ser derfor på dommen fra Borgarting lagmannsrett som en stor seier for eiendomsbesittere, og antar den vil få stor betydning for kommunenes praksis fremover ved verdsettelse av eiendom for eiendomsskatteformål.

Om artikkelforfatteren:

Marianne Brockmann Bugge er advokat og partner i RSM Advokatfirma.