Slik blir Oslo i 2040 - del to

Transport

Syklende og gående dominerer bybildet

Oslo eser ikke ut – i stedet styres veksten til de regionale byene Jessheim, Lillestrøm, Ski, Ås og Sandvik, som er koblet til hovedstaden med et effektivt jernbanenett.

– Den regionale planen for Oslo og Akershus revideres nå, men det ser ut til at planen fortsatt blir å styre mye av veksten til de regionale byene Jessheim, Lillestrøm, Ski, Ås og Sandvika som er knyttet til Oslo med et effektivt jernbanenett. I stedet for at Oslo skal ese ut, legger man opp til en stasjonsnær utbygging med både boliger og arbeidsplasser i de nevnte regionale byene, sier Aud Tennøy, forskningsleder ved Transportøkonomisk Institutt (TØI).

– Markagrensa røres ikke

Hun tror ikke at markagrensa i Oslo vil røres, derfor vil mye av utviklingen i hovedstaden skje som fortetting og transformasjon i områder som allerede er bebygd. Det er jo begrenset med plass i byen; bør det da bygges høyere?

Les også del en om Oslo 2040her:

Slik blir Oslo i 2040

– Det er ikke sikkert det behøver å bygges så mye høyere enn det som gjøres i dag. Nå revideres høyhusstrategien i Oslo, og det kan bli flere høyhus. Det kan fungere bra om de får riktig beliggenhet, utforming og tilpasning til omgivelsene, svarer hun.

Vil man i fremtiden lure på hvorfor det ikke ble bygget høyere i Bjørvika?

– Det kan hende – det er vel noen som stiller det spørsmålet allerede.

Sykkelbruken øker betydelig

Det er grunn til å tro at Fornebubanen er på plass i 2040. Mer usikkert er det med den nye T-banetunnelen som planlegges fra Majorstuen via Stortinget til Tøyen med anbefalinger om nye stasjoner på Bislett og Grünerløkka. Det vurderes også om tunnelen bør forlenges til Bryn. Tennøy er uansett sikker på att sykkelbruken i Oslo vil øke betydelig.

– Folk tilpasser seg endringer i byen og i transportsystemene. Med tettere by, kortere avstander, dårligere forhold for bilkjøring og bedre tilrettelegging for å sykle og å gå, vil flere velge å sykle og gå. Våre undersøkelser viser at de som går og sykler til jobben er klart mer fornøyd med arbeidsreisen sin enn de som reiser kollektivt eller kjører bil – både i Oslo og for eksempel i Hamar. Hvis vi får en stor økning i sykkeltrafikken, kan det bli trangt på de mest populære strekningene, sier Tennøy, som tror at sykkelinfrastrukturen i Oslo er kraftig oppgradert i 2040.

– Hvis vi ser på byer som København og Amsterdam, var også disse stappet med biler tidligere, men nå er de berømte for sin sykkelvennlighet og de høye sykkelandelene, sier hun.

BOLIG

Bofellesskapene vokser frem

I 2040 er det mange som bor på en helt annen måte enn i dag.

– I Danmark er det veldig mange bofellesskap, spesielt for eldre. Selv om vi har en annen bokultur i Norge, tror jeg vi vil se mer av det her også, sier Oda Ellensdatter Solberg, prosjektleder for Nye boligkvaliteter i Plan- og bygningsetaten.

Hun viser til prosjektet Vindmøllebakken i Stavanger. Fundamentet i dette «gaining by sharing»-prosjektet er bærekraft, og løsningene i bofellesskapet utarbeides av de potensielle kjøperne i fellesskap. Solberg skiller mellom felleskap med service og felleskap med samhandling, og om det er kun for eldre eller for en blandet aldersgruppe. Det er viktig med en viss spredning i alder, også hvis det er et prosjekt med seniorboliger.

– Spesielt hvis man ønsker å ha felles middager eller har andre plikter, kan det ikke bare bo 90-åringer der, for da fungerer det ikke, sier hun.

Mange er positive til deleløsninger

I forbindelse med prosjektet Fyrstikkbakken 14 i Oslo har Birk & Co gjennomført en spørreundersøkelse blant 724 respondenter, og av disse var hele 564 personer positive til deleløsninger. Eksempelvis kan flere venner eller søsken gå sammen om å kjøpe en leilighet, der de får privat, lydisolert rom med eget bad (avhengig av leilighetstype) og oppfellbar seng med skrivebord på soverommet. Kjøkken, stue og balkong deles.

– Deling er blitt mer moderne, miljøbevisstheten stiger, og med økende boligpriser er dette noe som tvinger seg frem. I tillegg vil det bli mer fokus på det vi kaller delemeter. Dette er kvadratmeter du deler med andre, og kan for eksempel være et gjesterom, et sykkelverksted, selskapslokaler eller kontorlokaler. Hvis alle avser bare 2-3 kvadratmeter fra hver leilighet, får du så mye ekstra verdi gjennom felles goder, sier daglig leder Olav Birkenes i Birk & Co.

Boligens klimaavtrykk blir viktig

I Fyrstikkbakken 14 tas det også i bruk et parkeringssystem etter «clean desk»-prinsippet. Man booker plass etter behov og utnytter kapasitet på en mye bedre måte. Han tror dette blir et utbredt i fremtiden, ikke minst fordi bildeling blir mer vanlig.

– I 2040 ønsker også mange å vite hvilket klimaavtrykk de skaper gjennom å bo på et gitt areal. Dette vil bidra ytterligere til å synliggjøre fordelene med delemeter. I dag får boligkjøperne ingen som helst informasjon om dette klimaavtrykket, og vi handler derfor litt i blinde, sier Birkenes.

HANDEL

Vi handler mer der vi bor

Handelen flyttes ut av sentrum. Men hvor mange færre butikker det blir som følge av netthandelen, avhenger av om det kommer en motreaksjon på netthandelens klimaavtrykk.

– Sentrumshandel i byer har over lengre tid tapt til handel utenfor bysentrum. Dette vil sannsynligvis fortsette – særlig med tanke på økt aksept for bruk av hjemmekontor der det medfører at vi handler mer der vi bor. Dette har vi sett veldig tydelig under koronapandemien, der handel i bysentrum har blitt sterkere rammet blant annet grunnet hjemmekontor, sier senior bransjeanalytiker Knut Erik Rekdal i Virke.

Bilfritt sentrum

Han mener også at en ønsket politikk om bilfritt sentrum bidrar til å forflytte handelen ut av bysentrum.

I sentrum kan det bli mer fokus på servering og opplevelser. Rekdal tror dette er noe vi også vil se på kjøpesentrene.

Når det gjelder netthandelen, ser han ikke bort fra at det kan komme en motreaksjon hvis det blir mer fokus på klimaavtrykket til denne handelen.

– Det er mange som ikke tenker gjennom hvordan varene kommer til dem. Hvis du kjøper en vare på internett som fraktes fra Italia for 400 kroner, og transporten til Norge skjer med fly, sier det seg selv at klimaavtrykket blir stort. Hvis varen i tillegg blir returnert, blir det enda verre, sier han.

En returnert vare kan dessuten bli destruert. – Norge har en ung generasjon som er opptatt av miljø og bærekraft. Så er spørsmålet om dette på sikt vil gi seg utslag i redusert forbruk for eksempel i form av kjøp av varer og reising, sier han.

Mer logistikkeiendom

Rekdal tror uansett av den kraftige veksten i netthandelen vil resultere i at det blir mer logistikkeiendom i Norge.

– Mye lagereiendom har historisk blitt flyttet ut av Norge, spesielt til Sverige, og det er en ulempe i forhold til leveringstid. Det kan bli flere mindre lagre nærmere der kundene bor, sier han.

Rekdal påpeker også at dagligvarebransjen og apotekbransjen i dag har veldig mange butikker. Antall apotek i Norge har for eksempel hatt en vekst på over 50 prosent siden 2008. Det kan være en styrke i forhold til netthandel og har bidratt til å bremse netthandelen i disse bransjene.

– Hvis du bare trenger å gå et par hundre meter for å handle, vil mange foretrekke butikken fremfor å handle på nettet og vente på leveransene. Med klikk og hent er det også mulig å bestille apotekvarer på nett, og så hente i butikken 30 minutter etterpå, sier han.

HELSE OG OMSORG

Økt behov for helse- og omsorgsbygg

Eldrebølgen vil gi et økt behov for helse- og omsorgsbygg. Samtidig vil ny teknologi føre til at mange kan få hjelp hjemme.

I 2018 publiserte Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) en artikkel med tittelen «Helse-Norge 2040 – Hvordan vil fremtiden bli?». Bakgrunnen var en scenarioanalyse som det uavhengige analyseselskapet hadde utført på oppdrag for Helsedirektoratet om fremtidens tilbud av og etterspørsel etter helsepersonell. I artikkelen påpekte SØA at teknologisk utvikling, demografiske endringer, medisinsk utvikling, arbeidsdeltagelse, befolkningens helsetilstand og inntektsutviklingen hver for seg og sammen vil endre helsesektoren.

Teknologiske løsninger

– Det er all grunn til å tro at det er mulig å løse dagens helse og omsorgsoppgaver med langt mindre menneskelig rutinearbeid. Det er liten usikkerhet knyttet til at markedsrettede virksomheter vil ta i bruk alle teknologiske løsninger som kommer, rett og slett som følge av at uten kontinuerlig tilpasning til ny teknologi vil virksomhetene bli utkonkurrert i markedet, heter det i artikkelen.

Usikkerheten knytter seg eksplisitt til offentlig sektors evne til å ta i bruk nye løsninger. Et ønske om menneskelig kontakt og redsel for overvåking og informasjon på avveie er blant argumentene for å vekte effektiviseringseffekten lavere.

Den andre aksen handler om usikkerheten knyttet til offentlig prioritering av helseog omsorgssektoren.

– Historisk har prioritering av ressurser til helse- og omsorgssektoren økt jevnt over svært lang tid og i takt med befolknings- og velferdsutviklingen. Hvorvidt denne utviklingen vil og kan fortsette er svært usikkert, fremkommer det av artikkelen.

De fleste vil bo hjemme

Rolf Røtnes, fagdirektør i Samfunnsøkonomisk analyse, sier til Estate Magasin at eldrebølgen vil øke behovet for helse- og omsorgsbygg, men ikke i takt med aldringen.

– Økt bruk av teknologi vil medføre at flere kan få hjelp hjemme, og folk flest ønsker jo å bo hjemme. Økt teknologibruk kan også føre til ombygging av eksisterende helseog omsorgsbygg, sier Røtnes.

Han påpeker at ny teknologi så langt har vært mye brukt innen helse, men at teknologien også kommer til å bli sentral innen omsorg.