Slik blir Oslo i 2040

Byutvikling:

En by med farger, spennende arkitektur, lokalt særpreg og gode byrom.

Etatsdirektør Siri Gauthun Kielland i Plan- og bygningsetaten tror Oslo vil gjennomgå en positiv byutvikling frem mot 2040.

– I 2040 vil jeg først og fremst se en by med farger, spennende arkitektur, lokalt særpreg for de ulike delene av byen vår, og ikke minst gode byrom som er godt tilrettelagt for mange ulike aktiviteter, og som fungerer for barn, unge, voksne og eldre, sier PBE-sjef Siri Gauthun Kielland.

Gigantutbygging i øst

Blant de store endringene i Oslo de kommende 20 årene, er Hovinbyen, som strekker seg fra Løren i vest til Breivoll i øst og fra Bjerke i nord til Bryn i sør. Området tilsvarer størrelsen på indre by innenfor Ring 2, det vil si ca. 11 kvadratkilometer.

Kommuneplanens samfunnsdel legger opp til at Hovinbyen skal bli en naturlig utvidelse av indre by. Mens noen områder fremdeles vil være i startgropen for utvikling i 2040, vil andre områder ha kommet lengre.

– Økern vil kanskje fremstå som et viktig tyngdepunkt i Hovinbyen, og et attraktivt sentrumsområde med god funksjonsblanding – kanskje et slags Majorstuen i øst? spør Kielland.

10-minuttersbyen

Strategisk plan for Hovinbyen viser hvordan en sammenhengende bystruktur i fremtiden kan knytte sammen Bjerke og Bryn, Helsfyr og Vollebekk. Ambisjonen for området er å skape 10-minuttersbyen – nabolag som er gode å bo i, med det man trenger av tjenestetilbud i gangavstand fra boligen.

I 2040 er kanskje den grønne ringen også på plass. Dette er en 6,5 kilometer lang turvei med parker, bekker og flere elementer i Hovinbyen. Målet med denne er å knytte sammen de mange områdene som Hovinbyen består av, og vil være viktig både som rekreasjonsområde, transportåre og for det biologiske mangfoldet.

Store ting på gang i vest

– I vest har kanskje Fornebubanen bidratt til å utvikle Lysaker, Vækerø og Skøyen, og utvidet den tette byen langs den nye T-banelinjen. Målet i reguleringsplanen for Skøyen er å gjøre området til en dynamisk 24-timers by med mange nye boliger og arbeidsplasser, ny skole, grønne allmenninger og et yrende byliv, sier Kielland.

Hun tror også at både Smestad og Slemdal i 2040 kan ha gått fra å være hovedsakelig småhusområder til å bli mer urbane lokalområder med et bredt sammensatt bolig- og bymiljø. Også Lilleaker kan ha fått en mer bymessig utforming.

Ledende innovasjonsdistrikter

I 2040 har kanskje Oslo også fått flere verdensledende innovasjonsdistrikter.

– Både Oslo Science City og innovasjonsdistriktet som nå utvikles i Hovinbyen, har som mål å bli pulserende og attraktive steder, ikke bare for de som jobber der, men også for alle som bor i og rundt disse områdene, sier hun.

I sentrum tror hun at bilfritt byliv-satsningen mest sannsynlig har bidratt til enda flere gågater, benker, lekeplasser og kunstinstallasjoner, med mål om at sentrum skal yre av folkeliv, også etter arbeidstid og når butikkene er stengt.

Havnepromenaden til Sjølyst

Som en del av utviklingen av fjordbyen, har kommunen planer om at havnepromenaden i fremtiden går helt til Sjølyst.

– Hva er status for Bjørvika (inklusive Grønlikaia) og Filipstad i 2040?

– Når vi skriver 2040 er Bjørvika med Grønlia ferdig utbygd, og Middelalderparken har fått en form som styrker det historiske preget. Men det er viktig å huske på: Byen er alltid i bevegelse, og de første bygningene som ble bygget i Bjørvika, er allerede bygget om. «Ferdig» er dermed et relativt begrep i en by.

– På Filipstad vil området nærmest Aker brygge og Tjuvholmen stå ferdig med forretninger, restauranter, arbeidsplasser og boliger, og vi kan håpe på at det står et nytt flott konserthus på den fineste tomten i sør. Vi håper at motorveien er lagt i tunnel, og at deler av midtområdet er utbygget med mange boliger. Havnepromenaden er opparbeidet sammenhengende gjennom Filipstadområdet. Jernbaneområdet er fortsatt i bruk til jernbane.

– Havnepromenaden langs Frognerkilen er ferdig helt fram til Skøyen med brede gangveier og mulighet for aktiviteter og opphold.

Lokk over Majorstuen stasjon

Hvis vi beveger oss litt lengre innover i byen – hvordan ser det ut på Majorstuen stasjon og NRK-tomten?

– Fornebubanen og ny T-banestasjon for Majorstuen er ferdig, og det samme gjelder ny T-banetunnel gjennom sentrum. Dette har gitt et løft for kollektivtrafikken i hele Oslo, og ikke bare på Majorstuen. Vi har fått et nytt byområde over lokket på Majorstuen stasjon som gir oss et bedre og mer sammenhengende byområde med gode grøntområder. På Marienlyst har NRK flyttet, og utviklingen er i gang, og jeg håper at vi ser et nytt byområde som er godt tilpasset Marienlyst-området slik vi kjenner det i dag, og hvor det fredede Radiohuset får en sentral rolle med ny bruk til glede for byens innbyggere, svarer hun.

Turisme

En bærekraftig destinasjon

Christian Lunde, administrerende direktør VisitOslo, mener Oslo vil stå på kartet som en kompakt by med ren luft, rent vann, et bredt kulturtilbud og en videreutviklet internasjonal matscene.

– Byer som Paris, London og Barcelona vil nok alltid stå øverst på listene over hvor folk vil reise, men når de har vært i disse byene, fremstår Oslo som et veldig spennende alternativ. Det blir mer fokus på bærekraft, og Oslo er en kompakt by med et byliv som gjør at vi har ren luft og rent vann. Bærekraft blir en hygienefaktor når vi velger å reise i jobbsammenheng og på fritiden, mener administrerende direktør Christian Lunde i VisitOslo.

Flere kongresser

Han tror at Oslo i 2040 vil være en storby med et bredt kulturtilbud og en videreutviklet internasjonal matscene.

Lunde tror også at Oslo blir blant de topp ti foretrukne byene i Europa for kongresser. Nøkkelen til dette er å bygge ut Oslo Spektrum, slik at Oslo kan tilby konferansefasiliteter i sentrum. Planen til Norges Varemesse er at nye Spektrum skal gi plass til kongresser for opptil 3.000 mennesker i tillegg til kapasiteten som den eksisterende arenaen har. Det har også vært lansert forslag om et større kongressenter på Trekanttomten,

– Oslo har det viktige innholdet, som skal til for å tiltrekke seg kongresser: Natur, kultur, matscene og shopping. Gode kongressfasiliteter i sentrum er viktig for at Oslo skal utvikle seg som storby, sier han.

Attraktiv storbydestinasjon

Flere kongresser, i tillegg til at Oslo blir en attraktiv storbydestinasjon, vil selvsagt være godt nytt for reiselivsnæringen og eiere av hotellbygg. Samtidig mener at han Oslo kontinuerlig må videreutvikles som reiselivsdestinasjon.

– Utviklingen av Fjordbyen har vært veldig viktig for Oslo, og så er det et stort potensial i å gjøre Marka tilgjengelig. Nå kommer det blant annet et utsiktspunkt på Frognerseteren. Det er viktig at slike tilbud har lav terskel, slik at tilreisende kan gå i vanlige sko, og ikke må ha på seg allværsjakke og annen utrustning.

Tror du Gondolbanen fra Bjørvika til Ekeberg er på plass i 2040?

– Det avhenger jo av det politiske landskapet, men jeg håper den blir realisert i løpet av de neste 15 årene. Den ville ha blitt et tilskudd for byen vår, svarer han.

Kontor

Få vil ha fast kontorplass

Alle sitter ikke på hjemmekontor i 2040. Alle sitter ikke i åpent landskap heller.

– For 20 år siden sa mange av nå kan vi sitte på café og jobbe, men man kan ikke sitte på café med dypt konsentrasjonsarbeid. Det er heller ikke egnet å sitte på café og snakke i telefon. For all del; det er mye man kan få gjort på café, men det går ikke an å basere seg på dette ene og alene, sier Anne Bruun-Olsen, leder leietakerrådgivning i Cushman and Wakefield Realkapital.

Går glipp av mye på hjemmekontor

Etter de første ukene med et nedstengt Norge på hjemmekontor i fjor vår, var det mange som mente at dette var den nye måten å jobbe på, og at det ville få dramatiske konsekvenser for eiere av kontorbygg. Ett år senere er ikke alle like keene på hjemmekontor. Det er mer nærliggende å tro at hjemmekontor blir som med Bruun-Olsens eksempel om café for 20 år siden; at det brukes i kombinasjon med det tradisjonelle kontoret.

– Vi går glipp av så uendelig mye hvis vi bare jobber fra hjemmekontor. Vi er ikke bare avhengige av å samhandle, men har også behov for å møtes, inspirere og utvikle hverandre og skape en enhetlig kultur. Istedenfor å tenke meg og mitt, må vi tenke vi og vårt . Kanskje vi sitter hjemme to dager i uken, og er på kontoret de andre dagene, sier hun.

Nye ansatte må lære av andre

Bruun-Olsen påpeker at nye ansatte må være på jobben for å lære av andre ansatte, og ikke minst bli kjent med menneskene og bedriftskulturen. Det er heller ikke slik at de unge er så tilpasningsdyktige at de uten videre kan sitte hvor som helst og utføre alle arbeidsoppgavene.

– Mange yrkesgrupper er avhengige av ro for å utføre arbeidsoppgavene sine, for eksempel advokater, forskere og utviklere. For disse vil et avskjermet og rolig område eller «kontor» være det beste alternativet. Cellekontor er trolig et begrep vi ikke bruker i 2040, og uansett vil nok alle rom og plasser være tilgjengelig for alle. Få vil ha fast plass.

Kontoret utformet som et hjem

Hun tror også at mange unge i fremtiden vil få en enda sterkere tilknytning til kontoret; spesielt de som «jobber døgnet rundt». Kontoret vil bli utformet som et «hjem» med varierte steder man kan jobbe sammen og individuelt, og med utvidet tilbud av mat, helse og velvære.

– Hvis unge ansatte bor på 30 kvadratmeter i Oslo, vil de kanskje heller være på jobb til kl. 20 fremfor å gå hjem. Da blir det viktig å skape hjemlige omgivelser, slik at de ansatte for eksempel kan være sammen og spise en matrett vi ikke kjenner navnet på i dag, og kanskje delta sammen i en virtuell serie.

For øvrig tror hun at teknologiutviklingen vil gi en langt mer effektiv drift og bruk av bygg i 2040 enn i dag. Her har vi bare sett begynnelsen av en spennende utvikling.

Helse og omsorg

Økt behov for helse- og omsorgsbygg

Eldrebølgen vil gi et økt behov for helse- og omsorgsbygg. Samtidig vil ny teknologi føre til at mange kan få hjelp hjemme.

I 2018 publiserte Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) en artikkel med tittelen «Helse-Norge 2040 – Hvordan vil fremtiden bli?». Bakgrunnen var en scenarioanalyse som det uavhengige analyseselskapet hadde utført på oppdrag for Helsedirektoratet om fremtidens tilbud av og etterspørsel etter helsepersonell. I artikkelen påpekte SØA at teknologisk utvikling, demografiske endringer, medisinsk utvikling, arbeidsdeltagelse, befolkningens helsetilstand og inntektsutviklingen hver for seg og sammen vil endre helsesektoren.

Teknologiske løsninger

– Det er all grunn til å tro at det er mulig å løse dagens helse og omsorgsoppgaver med langt mindre menneskelig rutinearbeid. Det er liten usikkerhet knyttet til at markedsrettede virksomheter vil ta i bruk alle teknologiske løsninger som kommer, rett og slett som følge av at uten kontinuerlig tilpasning til ny teknologi vil virksomhetene bli utkonkurrert i markedet, heter det i artikkelen.

Usikkerheten knytter seg eksplisitt til offentlig sektors evne til å ta i bruk nye løsninger. Et ønske om menneskelig kontakt og redsel for overvåking og informasjon på avveie er blant argumentene for å vekte effektiviseringseffekten lavere. Den andre aksen handler om usikkerheten knyttet til offentlig prioritering av helseog omsorgssektoren.

– Historisk har prioritering av ressurser til helse- og omsorgssektoren økt jevnt over svært lang tid og i takt med befolknings- og velferdsutviklingen. Hvorvidt denne utviklingen vil og kan fortsette er svært usikkert, fremkommer det av artikkelen.

De fleste vil bo hjemme

Rolf Røtnes, fagdirektør i Samfunnsøkonomisk analyse, sier til Estate Magasin at eldrebølgen vil øke behovet for helse- og omsorgsbygg, men ikke i takt med aldringen.

– Økt bruk av teknologi vil medføre at flere kan få hjelp hjemme, og folk flest ønsker jo å bo hjemme. Økt teknologibruk kan også føre til ombygging av eksisterende helseog omsorgsbygg, sier Røtnes.

Han påpeker at ny teknologi så langt har vært mye brukt innen helse, men at teknologien også kommer til å bli sentral innen omsorg.

Les del to om Oslo 2040 neste lørdag, den 2. oktober.