Forfaller i det offentliges navn

At det offentlige behandler mange av sine eiendommer svært stemoderlig er gammelt nytt. Enden på visa er ofte gigantiske renoveringsprosjekter for å få bygningene på fote igjen, som vi for eksempel så da Statsbygg brukte 350 millioner kroner på Eidsvollsbygningen for noen år siden. Den summen inkluderte riktignok å sette så mye som mulig tilbake til 1814-drakt.

I Bærum er kommunehuset fra 1990 revet ned til bæringen for så å bli bygd opp igjen. Det koster en milliard skattekroner.

Et annet bygg som har lidd under fravær av vedlikehold nærmest siden åpningen i 1899 og må gjennomgås centimeter for centimeter, er Nationaltheatret. Og det blir ikke billig, sa generalsekretær Ola H. Fjeldheim i Fortidsminneforeningen til Estate Nyheter i fjor.

- Mange tiår med forsømmelse gjør dette arbeidet dyrt. Jeg vil tro sluttregningen for teatret kan passere to milliarder kroner inkludert alle de nye tekniske systemene som må inn. Et jevnt og godt vedlikehold hele veien hadde vært lønnsomt og gjort oppussingen betydelig rimeligere.

Rehabiliteringen av teateret ble vedtatt av regjeringen allerede for fire år siden, og januar 2022 ble omsider satt som startdato. I sommer ble det klart at den datoen blir skjøvet minst et år frem i tid, og at rehabiliteringen antakelig ender på langt over to milliarder kroner fordi bygget blant annet må ma ny fundamentering.

Bruker ikke penger

Fjeldheim sier at et generelt problem med gamle bygninger som blir satt på vent, er at ingen bruker penger på dem.

– Dette er klassisk. Vedlikehold av store bygg er en sum penger på et budsjett, men det er viktig at man ikke dytter arbeidet foran seg. Da vokser bare problemene. For det offentlige er dette en svøpe. De har byttet ut vaktmesteren som var den som så de første vanndråpene, med noen som bare kommer innom uten å kjenne bygget. Så blir den posten også kuttet, og da kommer de store reparasjonene og skippertakene, poengterer han.

Når det gjelder gamle bygg fungerer ikke slike metoder, skal vi tro eksperten.

- De er ofte veldig godt bygd, men konstruert for å bli vedlikeholdt. Og den jobben må gjøres jevnlig. Alle eiendomsforvaltere vet at vedlikehold lønner seg, men perspektivet må være lenger enn ett år. Det snåle er at staten har surret seg inn i nettopp dette mønsteret som slett ikke heldig for noen bygninger, presiserer han.

Råtner på rot

I Oslo sentrum har flere staselige og offentlige eiendommer forfalt til det skammelige. Den gamle Krigsskolen i Tollbugata 10 ble for et par år siden gitt av Krigsskolen til Forsvarsbygg som ville selge anlegget på det åpne markedet. Behovet for reparasjoner er omfattende.

– Bygget krever full rehabilitering, og vi kan ikke forsvare å bruke opp mot 350 millioner kroner for å sette det i stand. Derfor har vi bestemt oss for å selge, sa departementets spesialrådgiver Birgitte Frisch i den anledning.

Men salget ble aldri gjennomført og tidligere i år overleverte Forsvarsdepartementet via Forsvarsbygg bygningen til Stiftelsen Den Gamle Krigsskole for en symbolsk sum, etter et stortingsvedtak i forbindelse med statsbudsjettet. Stiftelsen på sin side satser på at det offentlige gir dem penger med tanke på rehabiliteringen.

Bygningen fra 1600-tallet er en av hovedstadens eldste og ble fredet i 2004. I flere tiår har den imidlertid blitt skjemmet av setningsskader, sprekker i vegger, tapet som faller av og vann i kjelleren. Opprinnelig var dette et privat palé i den opprinnelige Christiania-bebyggelsen, i et av byens største kvartaler. Fra 1902 ble den brukt som offisersskole, og under andre verdenskrig flyttet nazistene inn. Krigsskolen holdt hus der mellom 1945 og 1969, deretter ble den brukt som møte- og festlokaler. På 1970-tallet var den gjenstand for en stor restaurering under tilsyn av Riksantikvaren, men nå herjer forfallet atter en gang.

Struper vedlikeholdsbudsjettene

– Det skumle er når det offentlige begynner å tygge på om de skal satse videre på et bygg eller ikke. Når situasjonen blir uavklart struper de vedlikeholdsbudsjettet og da går det raskt nedoverbakke. Jevnlig vedlikehold er stikkordet uansett og noe annet er forferdelig dårlig forvaltning av offentlige midler. Dette pågår over hele landet, vi lar eiendomsverdiene synke. Heldigvis er det sjelden noe må rives, og jeg håper vi ikke kommer dit med Krigsskolen, sier Fjeldheim.

Han har vært inne i den gamle bygningen og synes det er forferdelig at det offentlige har kommet i en slik situasjon om noe han kaller sjelden vare.

– Det er bare trist. Presenning på taket for å hindre taklekkasjer er det ingen unnskyldning for. Alle eiere vet de må sjekke takene sine hvert år. Den gamle krigsskolen er en vesentlig del av vår historie og noe vi må ta vare på. Vi har ikke mye så spennende her til lands. Hvem som skal ta den regningen må ikke være et tema, understreker han.

– Hva kan akkurat den bygningen brukes til?

– Først og fremst til representasjon, men det er også plass til noen kontorer eller tilsvarende der, sier Fjeldheim.

Kostnad på 400 millioner

I skyggen av Akershus festning ligger Myntgata 2, opprinnelig ei kaserne fra 1898 som opptar nesten et helt kvartal i Kvadraturen. Det inkluderer en flott offentlig park på 5,5 mål i bakgården. Miljøverndepartementet holdt hus der fra 1972 til 2015, men to år senere la Forsvaret ut anlegget på 9.700 kvadratmeter for salg. Oslo kommune fikk tilslaget på snaut 340 millioner kroner, og de vil ha en av byens nye skoler der en gang i fremtiden.

I mellomtiden lyser det årelange forfallet opp hele kvartalet.

For flere år siden mente Forsvarsbygg at en totalrehabilitering ville koste rundt 400 millioner kroner. Hvor mye sluttregningen kommer til å lyde på er en helt annen sak.

Har overlevd fire rivningsvedtak

Kirkeristen som ble bygd ved Oslo domkirke mellom 1841 og 1859, består av Basarene og Brannvakten. Dette er det mest særpregete og enhetlige norske anlegget fra tiden rundt 1850, og trolig det første eksemplet på middelalderinspirert historisme her til lands. Anlegget er enestående i norsk sammenheng, og samtidig et av Oslo sentrums vakreste. Kirkeristen er del av et svært verdifullt helhetlig anlegg sammen med kirka.

Bakgrunnen for basarene var at de skulle forbedre detaljomsetning av kjøtt som den gangen skjedde på torg og portrom. I 1891 kom imidlertid det første forslaget om riving da man ikke så behov for et slikt kjøttmarked lenger, ifølge Leif Thingsrud i Oslo byarkiv. Siden fulgte ytterligere tre rivingsvedtak inkludert to etter fredningen i 1927, men til slutt stoppet andre verdenskrig alle slike planer og 1960 førte med seg en solid restaurering. Siden har Kirkeristen stått der uten særlig pleie eller omtanke, og holdes i dag oppe med trebjelker flere steder i tillegg til at deler av taket er dekket med netting for å hindre murpuss å falle i hodet på folk.

I 2020 bestilte Oslo kommune et forprosjekt for å utrede tiltak knyttet til høye radonforekomster, brannteknisk vurdering, samt for å stabilisere bygningen og utbedre skader fra setninger og mange års forfall og slitasje.

I sin oppsummering skriver WSP Norge at det det er avgjørende viktig å stoppe skadeutviklingen og at det haster.

– I løpet av få tiår kan betydelig tap av verneverdi være en realitet, heter det blant annet.

Arbeidet med rapporten avdekket dessuten flere forhold der strakstiltak måtte iverksettes for å sikre omgivelsene.

– Nedfall og løse bygningsdeler har måttet sikres midlertidig. Setninger er pågående i store deler av bygningsmassen. Bygningsmasse og tekniske installasjoner er overmoden for utbedring da forfallet er omfattende og pågående. Fukt, salter og frostsprengning ødelegger murverket. Det er stor slitasje på originale vinduer og dører med høy antikvarisk verdi. Skader fra sopp og råte har vært tilbakevendende i hele anlegget med en utvikling som har pågått i mange tiår, er bare litt av det WSP Norge skriver i sin rapport.

De mener den beste måten å få Kirkeristen opp til et forsvarlig nivå er å utbedre hele bygningen på en gang med alle fag og tiltak. De skriver også prosjektkostnaden for en slik utbedring:

422.573.963 kroner.

Men inntil politikerne bevilger disse pengene kommer forfallet bare til å eskalere.

- Det foreligger ikke noe politisk vedtak på å rehabilitere Kirkeristen, men saken vurderes, sier kommunikasjonsrådgiver Beate Svenningsen i byrådsavdelingen for kultur.

Men hun fortsetter:

- I budsjettforslaget for 2022 er det satt av 15,5 millioner kroner til strakstiltak som følge av byggets dårlige stand og høye nivåer av radongass. Pengene er blant annet satt av til fasader og sikring av branntårn, vinduer og takstein. 11,2 millioner er omdisponering av penger opprinnelig avsatt til brannsikring. De øvrige 4,3 millionene er lagt inn som nye investeringsmidler.