Juss:
ORDLYD: For å klargjøre det nærmere innholdet i det ekspropriasjonsrettslige vernet, må man se hen til den aktuelle leie- eller festekontrakten, skriver advokat Henriette Lyngholt.
Leietaker og festers stilling ved ekspropriasjon
Ekspropriasjon av fast eiendom vil ofte ramme andre rettighetshavere enn grunneieren. Særlig praktisk er det at eiendommen som eksproprieres er leid ut eller festet bort. Spørsmålene som oppstår i den forbindelse, som går på leietakers/festers ekspropriasjonsrettslige vern, er ikke løst i tomtefesteloven eller noen annen lov.
Det kan derfor være
vanskelig for rettighetshaver å navigere i det juridiske landskapet. I denne
artikkelen vil vi redegjøre for hovedprinsippene som gjelder i
erstatningsutmålingen. Ettersom reglene for leietaker og fester stort sett er
sammenfallende, vil de i det følgende behandles i fellesskap og omtales som
rettighetshaver.
Utgangspunktet:
Rettighetshaver er beskyttet
På prinsipielt grunnlag
er det ikke tvilsomt at leietaker og fester er vernet ved ekspropriasjon, det
vil si at de har krav på erstatning fra eksproprianten fordi deres rettighet
går tapt som følge av ekspropriasjonen. Dette utgangspunktet sier likevel ikke
noe om det nærmere innholdet i det ekspropriasjonsrettslige vernet.
Som allerede nevnt er ikke spørsmålene løst i lovgivningen. Høyesterett
har imidlertid behandlet spørsmålene flere ganger. Det kan være problematisk å
finne klare linjer i rettspraksis, men et viktig skille går mellom
kontraktene som er oppsigelige fra grunneiers (det vil si utleier eller
bortfester) side, og kontrakter som er uoppsigelige fra grunneiers side.
For å
klargjøre det nærmere innholdet i det ekspropriasjonsrettslige vernet, må man
altså se hen til den aktuelle leie- eller festekontrakten.
Omfanget
av erstatningen avhenger av hva som følger av kontrakten
Hvorvidt man står overfor
en oppsigelig eller uoppsigelig avtale, beror i utgangspunktet på en
fortolkning av leie- eller festeavtalen hvor alminnelige prinsipper for
avtaletolkning er avgjørende. Leieforholdets varighet er normalt uttrykkelig regulert
i kontrakten. Det er denne reguleringen, det vil si hvor lenge leier eller fester har
krav på at kontrakten etter sin ordlyd står ved lag, som skal legges til grunn
ved erstatningsutmålingen.
På grunnlag av
utgangspunktet om at det er leieforholdets varighet som er avgjørende for
omfanget av erstatningen, er hovedregelen for leie- og festekontraktene at
disse er vernet så lenge leietakeren har rett til fortsatt leie ut over
tidspunktet eksproprianten overtar eiendommen. Vernet varer så lenge retten
består. Leietaker vil altså ha krav på erstatning for den perioden vedkommende
har krav på at kontrakten etter sin ordlyd står ved lag, det vil si for den perioden
hvor kontrakten er uoppsigelig fra grunneiers side.
Situasjonen er en annen
for kontraktene som er oppsigelige fra grunneiers side. Dersom kontrakten er
uttrykkelig oppsigelig, eller den etter vanlig tolkning ikke gir rett til
fortsatt leie, er den klare hovedregelen at rettighetshaver ikke har rett til
erstatning ut over oppsigelsestiden. For denne type kontrakter er tanken at
eksproprianten trer inn i utleiers sted med de rettigheter og forpliktelser som
påhvilte tidligere eier. Leieforholdet kan derfor bringes til opphør i tråd med
bestemmelsene i kontrakten.
I disse tilfellene er det derfor ikke nødvendig å
gjennomføre ekspropriasjon overfor leietaker, idet eksproprianten overtar
leieobjektet, trer inn i leiekontrakten og bringer den til opphør ved alminnelig
oppsigelse.
Erstatningsrettslig
vern til tross for at kontrakten etter sin ordlyd er oppsigelig
Det er flere eksempler
fra rettspraksis hvor Høyesterett har kommet til at rettighetshaver er vernet
til tross for at leieretten etter en vanlig tolkning av avtalen er oppsigelige
fra utleiers eller bortfesters side. Vurderingen er knyttet til en tolkning av
kontrakten hvor situasjonen på avtaletidspunktet tillegges stor vekt. Når
implisitte eller eksplisitte forutsetninger om lengre leietid ved inngåelsen er
sterke eller klare nok, foreligger en vernet leiekontrakt.
I disse situasjonene
tillegges partenes forutsetninger større vekt enn avtalens ordlyd. Her må det imidlertid
understrekes at selv om Høyesterett i enkelte tilfeller har kommet til et slikt
resultat, er ikke dette et unntak fra regelen om at oppsigelige leieretter ikke
er erstatningsrettslig vernet. Poenget er at disse leierettene etter en
fortolkning anses uoppsigelige. Konsekvensen av dette er at leieretten nyter
erstatningsrettslig vern.
Om artikkelforfatteren:
Henriette Lyngholt er advokat
/ senior associate i Wiersholm