Gode naboer tjente fett på privat parkeringsdrift i offentlig sentrumsgate

Oslo tingrett har nylig behandlet en spesiell sak, hvor striden har stått om en veistubb i Homansbyen eies av Oslo kommune eller to sameier i Grønnegata. Bakgrunnen er at de to sameiene i år 2000 oppdaget forhold som tilsa at de eide enden av en blindgate.

I løpet av årene 2001-2003 hadde de to sameiene korrespondanse med Samferdselsetaten, Trafikketaten, Plan- og bygningsetaten og Oslo Politidistrikt vedrørende dette. Etter korrespondansen la de to sameiene til grunn at de i felleskap eide det omtvistede området. I 2003 inngikk de to sameiene en avtale med EuroPark AS, nå APCOA Parking Norway AS, om leie av tolv biloppstillingsplasser, hvorav åtte av disse plassene befinner seg på det omtvistet området. Avtalen innebar at APCOA leide parkeringsplassene av sameiene, og benyttet de til avgiftsregulert betaling.

Oslo tingrett får pepper etter avgjørelse i boligtvist

Lagmannsretten opphever dom etter at tingretten satte erstatningen høyere enn hva som var kravet.

I 2019 mottok Bymiljøetaten et brev fra Statens vegvesen der vegvesenet varslet tilsyn. Årsaken var at vegvesenet hadde mottatt tips om at APCOA hadde satt opp parkeringsregulerende skilt i Grønnegata. Bymiljøetaten foretok derfor undersøkelser av parkeringsreguleringen i Grønnegata. Bymiljøetaten konkluderte deretter, i et brev i januar 2021, med at hele Grønnegata var kommunal vei, og at APCOA ikke kunne drive privat parkeringsvirksomhet innerst i Grønnegata.

Bymiljøetaten varslet APCOA om at parkeringskiltene innerst i Grønnegata måtte fjernes. Sameiet Grønnegata 12 og Sameiet Grønnegata 15 ble ikke varslet av Bymiljøetaten, men fikk etter hvert en orientering fra APCOA.

De to sameiene kontaktet advokat som henvendte seg til Bymiljøetaten, som redegjorde for at det var fattet vedtak om fjerning av de private reguleringsskiltene.

De to sameiene klaget Oslo kommune inn for Forliksrådet i Oslo, som besluttet å avvise saken. Sameiene saksøkte deretter Oslo kommune, med påstand om at den aktuelle delen av Grønnegata er privat, slik at Oslo kommune «ikke er berettiget til å regulere parkeringen uten samtykke fra grunneier».

Rettssaken gikk over halvannen dag i slutten av februar i år, og denne uken var dommen fra Oslo tingrett klar. Rettens administrator, Lene Fjellstad Johnsen, har følgende å si om eierskapet til veistubben:

- Uavhengig av om det omtvistede området er eid av sameiene eller av Oslo kommunen, er det å anse som «offentlig vei». Oslo kommune har derfor rett til å fastsette forbud mot parkering, og gebyr for overtredelse av forbudet, i den innerste delen av Grønnegata.

- Ettersom rettens konklusjon er at det omtvistede området er «offentlig vei» er det, slik søksmålet er anlagt, ikke nødvendig for retten å vurdere hvem som er eier av området, heter det i dommen.

Når veistubben er åpent for alminnelig ferdsel, er det også offentlig vei, mener domstolen.

- Det er (…) ingen skilt eller annen varsling som tilsier at området er privat. Rent visuelt bærer det omtvistede området preg av å være åpent for alminnelig ferdsel. Det må forventes at området benyttes av både harde og myke trafikanter, og at disse ikke har noen grunn til å tro at omtvistede området ikke er åpent for alminnelig ferdsel.

Selv om sameiene i Grønnegata tapte søksmålet mot Oslo kommune, har tingretten fraveket regelen om at den tapende part skal bære sakskostnadene til motparten.

Skadedyrene skulle bekjempes med varmebehandling. Men ingen husket å stenge av sprinkleranlegget

- Saksøkerne har, fra 2003 og frem til 2020, regulert parkeringen på det omtvistede området privat. Saksøkerne hadde også korrespondanse med både Samferdselsetaten, Trafikketaten, Plan- og bygningsetaten og Oslo Politidistrikt vedrørende privat parkeringen før den ble igangsatt. Retten legger til grunn at korrespondansen med disse aktørene var avgjørende for at de to sameiene i startet opp den private parkeringsreguleringen. I praksis var altså Oslo kommune selv en avgjørende bidragsyter. Når da Oslo kommune, etter 17 år, plutselig mener at sameiene ikke kan regulere parkeringen privat, har sameiene gode grunner til å få saken prøvd.

- Når saksøker både hadde god grunn til å få saken prøvd, og den vinnende part er Oslo kommune, mener retten det foreligger tungtveiende grunner til å frita saksøkerne for sakskostnadsansvar, slutter Oslo tingrett.

Dommen er ikke rettskraftig.