Forslag til kommuneplanen i Oslo lagt frem. – En rekke interessante grep

Kommuneplanens arealdel er det aller viktigste dokumentet for byutvikling i Oslo. Torsdag la byrådet i Oslo frem sitt forslag til ny arealdel. Planen legger rammeverket for byutviklingen Oslo for mange år fremover, blant annet hvilke områder som tas inn som utviklingsområder og hvor mange boliger som skal bygges.

Estate Nyheter har snakket med utviklingsdirektør i Aspelin Ramm, Maren Bjerkeng, og partner i Advokatfirmaet Haavind og leder av OMAs ressursgruppe for kommuneplan, Henrik Taubøll, om foreløpige vurderinger av den nye planen.

- Vi ser frem til å gå i dybden på detaljene i planforslaget, men overordnet synes vi det er en rekke interessante grep, sier Bjerkeng.

Nå er tiden for å søke rammetillatelse

- Vi noterer oss blant annet at det er en ambisjon om å tydeliggjøre momenter knyttet til utviklingspotensiale i utviklingsområder som var uklart i KPA fra 2015. Det foreslås blant annet høydebegrensninger også i ytre by. Dette er noe vi har jobbet mye med å avklare tidligere, og som det blir spennende å se hvordan vil fungere med den nye planen, legger hun til.

- Det er spennende at byrådet foreslår inn helt nye utviklingsområder, altså Karihaugen, Ulsrud, Røa Øst og Montebello. Samtidig stiller vi spørsmål ved hva som har skjedd med fortettingsområdene som var definert som områder med høyere tetthet og høy grad av bymessighet i KPA fra 2015, slik som Smestad. Det har ikke skjedd mye her på åtte år. Disse er nå også flyttet til ned til utviklingsområde U3, som åpner for mindre grad av områdeutnyttelse, sier Taubøll.

Begge synes det er positivt at evalueringen av KPA 2015 er lagt ut.

- Dette er et godt grep av byrådet, og gjør det lettere å få innsikt i vurderingene. Blant annet er vi enige i problemstillingene det reflekteres rundt når det gjelder muligheten for å gå rett på byggesak, sier Bjerkeng.

- Et sentralt moment er hvordan samfunnsutviklingen siden forrige plan reflekteres i den nye arealdelen. Dette blir også trukket frem som viktig, sier Taubøll.

I planen legges det opp til at det kan bygges hele 120.000 nye boliger i Oslo frem mot 2040.

- Dette er jo mest et teoretisk anslag på hvor mange boliger som kan bygges og hvor. Om behovet i marked tilsier at et så stort antall boliger faktisk vil bli bygget, er et annet spørsmål, sier Taubøll.

- Det er også et større fokus på næringsutvikling og variasjon i denne planen, som vi tror vil kunne gi en mer balansert tilnærming, der bolig hittil har hatt helt klar prioritet i planprosessene, sier Bjerkeng.

- Et godt grep

Det har vært knyttet spenning til hvordan innovasjonsdistriktene, Oslo Science City, innovasjonsdistrikt og Hovinbyen Sirkulære Oslo skal planlegges. I planen er de inntatt som et eget utviklingsområde (U5), der Forskningsparken, Radiumhospitalet og Rikshospitalet har kommet inn som nye områder.

- Det er positivt at innovasjonsdistriktene er tatt inn som utviklingsområder med egne føringer i planen. Det er også et godt grep at også nye videregående skoler skal vurderes lokalisert i eller i nærheten av innovasjonsdistriktene. Dette tilfører en mere helhetlig tankegang i utviklingen av kunnskapsmiljøene, sier Bjerkeng.

Nesten alle vil stoppe eplehageutbygging i Oslo

Arbeiderpartiet, SV og MDG har fått med seg Høyre og Venstre om forslaget til en ny småphusplan.

- Det er stilt krav om felles planlegging for delområdene som er markert som utviklingsområder, for å sikre at utviklingen av området skjer i tråd med føringene i KPA. Men det er ikke krav til områderegulering. Intensjonen med dette er nok å legge til rette for helhetlige grep, men med en mer smidig tilnærming, sier Taubøll.

- For øvrig noterer vi oss også at temakart for kulturminner har fått nytt format, med kategorier som speiler bygningstypologi og epoke, mens hensynssone kulturmiljø er tatt inn på hovedplankartet, legger Bjerkeng til.

Nå er forslaget lagt ut på offentlig ettersyn, og høringsfristen er først etter valg, 22. desember. Det legges opp til flere informasjonsmøter i regi av Plan- og bygningsetaten.

- Debatten de kommende månedene blir viktig for utfallet av planen, sier Taubøll.

- Siden høringsfristen ikke er før etter valget, kan det også være at et eventuelt skifte på rådhuset eller endring i styrkeforholdet mellom byrådspartiene vil får følger for innholdet i planen. Det blir en spennende høst for alle som er opptatt av byutvikling, avslutter han.