KAN GI ENDRINGER: Høstens kommune- og fylkestingsvalg kan gi store endringer. Nye politiske koalisjoner får betydning for hvordan kommunen styres, ikke minst i arealpolitikken, påpeker artikkelforfatterne. Her fra Oslo sentrum.
Nå er tiden for å søke rammetillatelse
Til høsten er det kommune- og fylkestingsvalg. Mange kommuner ligger an til å få en annen sammensetning av kommunestyret enn det som er situasjonen nå, og med et annet politisk flertall. Det kan få konsekvenser både for hvor det kan bygges ut, hva som kan bygges og hvilket volum som tillates.
Det ligger an til å bli et spennende
lokalvalg i ganske mange kommuner. Partier som før har hatt et solid flertall i
kommunestyret kan risikere å miste dette. Gamle politiske koalisjoner slår
sprekker og nye dannes. Det får betydning for hvordan kommunen styres, ikke
minst i arealpolitikken.
Annonse
Det er opp
til kommunestyret å vedta reguleringsplaner. Det følger av plan- og
bygningsloven § 12-12. Hvem det er som sitter i kommunestyret har dermed stor
betydning for hvilke fremtidige reguleringsplaner blir vedtatt i løpet av den
neste fireårsperioden, og hva slags utbyggingsprosjekter det åpnes for.
Annonse
Hvordan
kommunestyret er sammensatt har imidlertid ikke bare betydning for hvilke nye
planer kan få gjennomslag de neste fire årene. Også eksisterende planer
kan tenkes å bli endret eller i ytterste konsekvens opphevet, med et nytt
kommunestyre. Plan- og bygningsloven § 10-1 pålegger kommunestyret å utarbeide
og vedta en kommunal planstrategi hver valgperiode. Dette må gjøres senest
innen etter år etter at det nye kommunestyret har konstituert seg.
Som ledd i
arbeidet med den kommunale planstrategien må det nye kommunestyret ta stilling
til om den gjeldende kommuneplanen fortsatt skal stå ved lag slik den er, eller
om den bør revideres.
Annonse
I tillegg kan kommunestyret ta stilling til om det er behov
for å oppheve eller endre allerede vedtatte reguleringsplaner, og om områder
som i dag er uregulert bør reguleres. Det betyr at man som utbygger ikke er
garantert å kunne stikke spaden i jorden etter høstens valg, til tross for at
det sittende kommunestyret har vedtatt reguleringsplan for prosjektet det er
snakk om. Hvilke områder som skal kunne bebygges, hva man eventuelt skal kunne
bygge og hvilke områder som skal bevares ubebygde er ikke nødvendigvis noe
politikerne er enige om.
Bestemmer
det nye kommunestyret seg for at arealplanene for et gitt område ikke er
hensiktsmessige og bør endres eller oppheves, kan kommunen vedta et midlertidig
forbud mot tiltak for å lovlig kunne unnlate å behandle en byggesøknad som er i
samsvar med de gjeldende planene. For dette har plan- og bygningsloven egne
fristregler i kapittel 13.
Dersom et midlertidig forbud mot tiltak skal få
virkning overfor søknad som allerede er sendt inn, må tiltakshaver varsles om
forbudet innen 12-ukersfristen som gjelder for behandling av rammesøknader.
Deretter må kommunen følge opp varselet med et vedtak om midlertidig forbud mot
tiltak. Overholdes ikke fristene, kan kommunen ikke avslå søknaden begrunnelse
om at det nye kommunestyret mener at de gjeldende planene bør endres.
I skrivende
stund er det bare 16 uker igjen til valgdagen. Er du utbygger med en vedtatt
reguleringsplan for ditt prosjekt, men usikker på om prosjektet vil være like
populært hos det nye kommunestyret som det sittende, er tiden for å søke om
rammetillatelse definitivt inne.
Artikkelforfatterne
er advokater Advokatfirmaet Haavind AS.