Finalistene som slåss om Bærekraftsprisen

En ettertraktet pris

Bærekraftsprisen åpnet med et brak i 2020 med et revolusjonerende ombruksprosjekt av Entra med Kristian Augusts gate 13 i Oslo, hvor hele 80 prosent av materialene ble gjenbrukt. Møbelprodusenten Vestre tok så bærekraft til et nytt nivå innen nybygg med verdens mest bærekraftige møbelfabrikk på Magnor i Eidskog kommune i Innlandet, og Smedvig viste med Innoasis i Stavanger hvordan ombruk og oppgradering kan gi nytt liv til eksisterende bygg. I fjor var det Avantor som var vinneren ved å sette en ny standard for energieffektivitet med tårnbygget Vertikal i Nydalen i Oslo som kombinerer naturlig ventilasjon med høy arkitektonisk kvalitet.

- Vi ser nå et tydelig trendskifte hvor sirkularitet og sosial bærekraft står sentralt. Nye byggemetoder er tatt i bruk og naturen spiller også en større rolle nå enn før, noe som er veldig oppløftende. Alle prosjekter vi har vurdert ligger langt foran TEK, et resultat av økt kreativitet og samarbeid i hele verdikjeden. Det eneste vi savner er at statlige byggprosjekter tydeligere går foran, sier Unn Hofstad i Storebrand Eiendom.

Årets finalister

Etter et omfattende arbeid med rekordmange kandidater er nå årets finalister for Bærekraftsprisen 2025 klare. Den geografiske spredningen blant innsendte nominasjoner har aldri vært større, med prosjekter fra Larvik i sør til Tromsø i nord, og med både private og offentlige aktører representert. Næringene som eiendommene betjener er både innen kontor, undervisning og helse, med god fordeling mellom nybygg og rehabilitering.

- Som tidligere står vi også i år overfor svært gode kandidater, og det er imponerende å se hvor langt fremme innen bærekraft norske byggherrer faktisk ligger. Det er et utfordrende arbeid å kåre riktig vinner, og det viser jo bare hvor gode prosjektene i tetsjiktet er. Vi gjør ikke dette fordi det er enkelt – vi gjør det fordi det er viktig, sier juryleder Unn Hofstad. 

Bygg 4 i Forskningsparken, Tromsø

Verdens nordligste BREEAM-NOR Outstanding-bygg (score 99,2 %) og med 49 % lavere materialrelaterte utslipp enn et standard referanseprosjekt. For å sikre fleksibilitet er det blant annet desentraliserte tekniske anlegg og grid-løsninger, som gjør arealene enkle å ombygge. Innovative fuktsensorer i ytterkonstruksjonen bidrar til klimatilpasning, mens grønne dekker gir vannfordrøyning, biologisk mangfold og sosiale møteplasser. Prosjektet har også løftet leverandørmarkedet ved å stille strenge miljøkrav, noe som har påskyndet flere firmaers miljøsertifisering.

– Byggetrinn 4 ved Forskningsparken Tromsø bidrar til å utfordre og sette standarden for eiendoms- og byggebransjen i Nord-Norge, og den høye måloppnåelsen er en bekreftelse på det. Prosjektet viser Sivas bærekraftsambisjoner og hvordan godt samarbeid baner vei for morgendagens løsninger, sier Steinar Jørstad, direktør for Eiendom og eierskap i Siva.

ALO, Trondheim

ALO har vært et pionerprosjekt for kommersialisering av ekstrem lavkarbonbetong. Gjennom innovasjon og pågangsmot har byggherre, entreprenør, rådgivere og betongleverandør funnet løsninger som gjør det mulig å benytte denne betongkvaliteten i plasstøpte betongkonstruksjoner gjennom hele året. Som et resultat kan nye prosjekter nå realiseres med halve klimagassfotavtrykket sammenlignet med tilsvarende referansebygg. Bygget er Norges første kontorbygg som kombinerer de prestisjetunge sertifiseringene WELL Platinum og BREEAM Outstanding, som garanterer et miljøvennlig og helsefremmende arbeidsmiljø for alle som jobber i bygget. 

- Målet var å skape en arbeidsplass hvor selskaper kan bygge kultur og være kreative sammen. Kombinasjonen av rikelig dagslys, flott arkitektur, høy kvalitet i interiør, grønne installasjoner og kunst bidrar til å skape en inspirerende arbeidsplass som fremmer trivsel og produktivitet, sier Ole Petter Bjørseth, adm.dir. i R. Kjeldsberg.

Navnet ALO, som betyr "å gjødsle", reflekterer byggets mål om å nære både mennesker og miljø, og symboliserer også vekst og utvikling.

Grensen 9B, Oslo

Et rehabiliteringsprosjekt som setter en ny standard for sirkulært byggeri. Gamle T-baneskinner er blitt sekundær bærende konstruksjon, og mer enn 60 ulike ombruksmaterialer – fra overskuddsparkett til demonterte ventilasjonskanaler – er benyttet. Dette gir 93 % lavere klimagassutslipp sammenlignet med et nybygg. I tillegg er energiforbruket halvert ved blant annet innvendig etterisolering og effektiv gjenvinning av varme. Ved å fremheve opprinnelig arkitektur og øke romfølelse blir bygget attraktivt for leietakere, samtidig som BREEAM NOR har sikret en målrettet miljøstyring.

 - Dette er et unikt ombruksprosjekt som har klart å holde prosjektbudsjettet selv med så mye ombruk samtidig som forventningen om "ny og fresh"-kvalitet ble opprettholdt ovenfor leietaker. Magien her ligger fremst i en ambisiøs byggherre og en positivt innstilt prosjektgruppe og utførende, sier Sunniva Baarnes, Fagsjef ombruk og sirkulærøkonomi i Malling.

Prisen deles ut på Storebrandbåten tirsdag 12. august under Arendalsuka 2025.