Et skritt nærmere nytt bygningsenergidirektiv

Formålet med direktivet er å øke tempoet på rehabilitering av bygningsmassen i EU for å få redusert klimagassutslippene og energiforbruket innen 2030, samt å gjøre bygningsmassen klimanøytral innen 2050. Direktivet har blant annet som mål å få renovert flere av de dårligst presterende bygningene og å forbedre informasjonsflyten om energiytelse.

Energibruken ned med 40 prosent - ny avtale skal kutte enda mer

Siste status i arbeidet

Europaparlamentet vedtok 14. mars i år sin holdning til EU-kommisjonens forslag om nytt direktiv for bygningers energiytelse (EPBD). Europaparlamentets forslag inneholder blant annet krav om oppnåelse av gitte energiklasser for de fleste typer bygg innen relativt kort tid, herunder krav om at boliger skal oppnå energiklasse E senest 1. januar 2030 og energiklasse D senest 1. januar 2033. For næringsbygg og offentlige bygg er det foreslått enda kortere tider. Rådet har gitt uttrykk for at de ikke ønsker slike krav og det ser nå ut som at man har gått bort fra dette. 

Etter fremleggelsen av Europaparlamentets forslag har det pågått forhandlinger mellom Europaparlamentet, Rådet og EU-kommisjonen knyttet til bygningsenergidirektivet. Torsdag 7. desember 2023 kom Europaparlamentet og Rådet frem til en uformell politisk overenskomst knyttet til direktivet.

Hovedpunkter fra forhandlingene

I pressemeldinger fra flere av de involverte EU-institusjonene gjøres det rede for følgende hovedpunkter der det fremstår som at det foreligger enighet:

Nybygg

- Alle nye bygg (bolig og næring) skal være nullutslippsbygg fra 1. januar 2030, mens nye bygg som eies eller brukes av offentlige myndigheter skal være nullutslippsbygg allerede fra 1. januar 2028.

Olav Thon Gruppen med ambisiøst mål for BREEAM In-Use-sertifisering

Eksisterende bygg

- For boligbygg må medlemslandene i EU iverksette tiltak for å sikre reduksjon av gjennomsnittlig energiforbruk med minst 16 % innen 2030 og minst 20–22 % innen 2035 (som skal gi tilstrekkelig fleksibilitet og ta hensyn til nasjonale forhold). Til forskjell fra Europaparlamentets forslag skal man altså se hen til den totale bygningsmassen og gjennomsnittlig energiytelse i hvert land i stedet for å stille spesifikke krav til enkelte bygg. Medlemslandene står fritt til å velge hvilke bygninger de skal rette tiltakene inn mot og hvilke tiltak de skal gjennomføre, men de nasjonale tiltakene må sikre at minst 55 % av reduksjonen av det gjennomsnittlige primærenergiforbruket oppnås gjennom renovering av de dårligst presterende bygningene.

- For næringsbygg må medlemslandene sørge for at 16 % av de dårligst presterende byggene blir renovert innen 2030, og de 26 % dårligst presterende byggene innen 2033, ved å stille minimumskrav til energiytelse. 

Solceller

- Der det er teknisk, økonomisk og funksjonelt gjennomførbart, skal det fra 2027 gradvis (avhengig av størrelse på bygget), innføres krav om installering av solceller på offentlige bygg og eksisterende næringsbygg som gjennomgår søknadspliktig renovering, samt på alle nye boligbygg innen 2030. I EU- kommisjonens pressemelding fremgår det at "Installing solar energy installations will become the norm for new buildings".

Unntak

- Landbruks- og kulturminnebygninger kan unntas fra de nye reglene, og EU-landene kan også unnta noen fritidsboliger, bygninger som er beskyttet for sin spesielle arkitektoniske eller historiske verdi, midlertidige bygninger og kirker osv.

Leietakervern

- Medlemsstatene vil også måtte sørge for et visst leietakervern slik at leietakerne ikke utsettes for uforholdsmessig økning i husleie som følge av pålegg om renoveringer.

Slik skal Vegvesenet gjøre byggene til energivinnere

Basert på det som har fremkommet av informasjon så langt, kan det synes som om de kommende reglene får et noe mer fleksibelt tilsnitt for medlemslandene enn det som tidligere er blitt presentert, samtidig som det fortsatt stilles målrettede krav.

Veien videre i EU

Overenskomsten må nå godkjennes og formelt vedtas av både Europaparlamentet og Rådet før direktivet vil publiseres og deretter tre i kraft. Europaparlamentet har opplyst at deres komité for industri, forskning og energi skal stemme over lovteksten 23. januar 2024.

Veien videre for Norge

Det nye bygningsenergidirektivet er ment å erstatte blant annet bygningsenergidirektivet fra 2010 (2010/31/EU). Bygningsenergidirektivet fra 2010 ble innlemmet i EØS-avtalen først i april 2022 I den forbindelse ble det blant annet fra Olje- og energidepartementets side uttalt at direktivet er i grenseområdet for hva man er forpliktet til å innlemme i EØS-avtalen, men at direktivet kunne innlemmes med nødvendige tilpasninger. Erfaringene fra bygningsdirektivet fra 2010, både når det gjelder tiden som gikk før direktivet ble innlemmet og usikkerhet knyttet til EØS-relevans, kan tilsi at det er usikkert når det nye direktivet får betydning i Norge, samtidig er det både i Norge og andre EØS-land stadig større fokus på energi og energieffektivitet.

Om artikkelforfatterne:

Anna Falck-Ytter er advokat, Kristian Toft er advokatfullmektig, begge advokatfirmaet Wiersholm