Byggebråk for Forsvarsbygg i Kolsås leir

- Det er vanskelig for oss å se at et kortere og bredere bygg (eventuelt et bygg med mindre takvinkel, og dermed lavere tak), innenfor lovens rammer, er til hinder for Forsvarets bruk i samsvar med sitt behov.

Dette skriver Statsforvalteren i Oslo og Viken i et nylig vedtak, hvor Statsforvalteren opphever byggetillatelsen for en ny mannskapsforlegning i Kolsås leir. Bygget skal etter planen huse flere titalls soldater i leiren. Forsvarsbygg er tiltakshaver.

Rammesøknaden til prosjektet ble sendt inn til Bærum kommune i 2018. Flere naboer var raskt ut med innsigelser til plasseringen og høyden på bygget, men ble overkjørt av kommunen. Rammetillatelse ble innvilget - med dispensasjon – i forhold til høydebestemmelsene.

Byggingen gikk deretter sin gang, men det gjorde også klagestrømmen fra naboene. Saken havnet deretter på Statsforvalterens bord, og blant klagepunktene fra naboene er følgende:

· Hverken dispensasjonen eller tiltaket er nabovarslet. Dette er saksbehandlingsfeil som i seg selv gjør vedtaket ugyldig.

· Vilkårene for å gi dispensasjon er ikke oppfylt.

· Kommunens vurdering av virkningen på omgivelsene er utilstrekkelig.

· Kommunen har ikke vist klare og spesifiserte fordeler. Anførte fordeler er irrelevante. Gjenoppbyggingshensyn er ikke relevant i denne saken.

· Byggets størrelse, og høydeforskjellen mellom mannskapsforlegningen og omkringliggende bebyggelse, taler for at hensynene bak høydebestemmelsen vesentlig tilsidesettes. Uansett er den negative effekten en klar ulempe ved å gi dispensasjon.

· Kommunens begrunnelse er utilstrekkelig.

- Fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene

- Plan- og bygningsmyndighetene kan gi dispensasjon, men bare dersom vilkårene i plan- og bygningsloven § 19-2 er oppfylt. Det første vilkåret er at de hensyn som ligger til grunn for lovens formålsparagraf eller den/de bestemmelser det er aktuelt å dispensere fra, ikke blir vesentlig tilsidesatt. Det andre vilkåret er at fordelene ved dispensasjon må være klart større enn ulempene, innleder Statsforvalteren innledningsvis i sitt vedtak.

Men:

- Vi er tilbøyelige til å være enig med kommunen i at avstanden til nærmeste naboer, og at byggets høyeste side vender vekk fra nærmeste naboer, er med på å redusere ulempene en dispensasjon medfører i denne saken. Samtidig minner vi om at det ikke er tilstrekkelig at ulempene er små; fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene. Vi registrerer for øvrig også at klagerne har argumentert for at det vil være en merkbar forskjell om tiltakets høyde reduseres.

Her mangler noe vesentlig, sa kjøperne - og krevde en halv million i erstatning

- Statsforvalteren vil også påpeke at eiendommen er stor, og uten planbestemmelser knyttet til seg. Vi har derfor noe vanskelig for å se at det ikke vil være mulig å få til en løsning innenfor lovens rammer. Alternative løsninger innenfor lovens rammer vil være et argument mot at dispensasjon gis.

- Vi kan ikke se at kommunen i vedtaket eller i klagebehandlingen har sannsynliggjort at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Statsforvalteren er dermed ikke enig i at det andre vilkåret for å gi dispensasjon er oppfylt.

Konklusjonen er at kommunen vedtak oppheves. Klagen har ført frem, og kommunen må behandle saken på nytt.