Bolig:
NYE REGLER HAR GITT LAVERE KONFLIKTNIVÅ: - Det er både gledelig og overraskende at lovendringene har virket raskere og sterkere enn vi kunne forvente, sier Carl O. Geving, administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund. Foto: Joakim Karlsen
Boligmarkedet: Nye regler har ført til mindre krangling
Med nye regler fra 2022 har det blitt tryggere å handle bolig, ifølge fersk analyse. Lovendringene har fått en mer umiddelbar effekt enn forventet, mener bransjeeksperter.
– Overordnet er konklusjonene at forskriftsmessige
tilstandsrapporter bidrar til en opplyst handel hvor svært få
boligtransaksjoner ender i konflikt. De aller fleste henvendelser fra
forbrukere til forsikringsselskap etter bolighandelen, løses raskt uten at det
oppstår konflikt, sier Carl O. Geving, administrerende direktør i Norges
Eiendomsmeglerforbund (NEF).
Avhendingsloven er blant de lover som har ført til flest
sivile rettskonflikter for norske domstoler, etter at den ble vedtatt i 1992.
Da loven ble endret i januar 2022 var formålet å redusere konfliktnivået mellom
selgere og kjøpere. Adgangen til å selge boliger «as is» ble forbudt, selgers
opplysningsplikt ble strengere og kjøpers undersøkelsesplikt ble skjerpet. For
å sikre bedre informasjon og gjøre handelen tryggere ble det innført
forskriftskrav til tilstandsrapporter.
- Den opprinnelige avhendingsloven utløste rekordmange
sivile rettskonflikter for domstolene. Etter de nye reglene er det kun
registrert 1 dom av 34.500 bolighandler over en periode på 2,5 år. Det er både
gledelig og overraskende at lovendringene har virket raskere og sterkere enn vi
kunne forvente, sier Geving.
Rapporten har fått navnet «Trygghetsindeksen». Den belyser
tilstanden på norske boliger og konfliktnivået mellom boligkjøpere og
boligselgere. Analysen bygger på tilstandsdata levert av programvareselskapet
iVerdi AS i samarbeid med Norsk takst og Unbolt AS, og forsikringsdata fra
forsikringsselskapene Fremtind og Gjensidige knyttet til et høyt antall
boligtransaksjoner.
– Materialet gir styrket beslutningsgrunnlag for politikerne
og viktig kunnskap for forbrukere og bransjer, sier Daniel Ø. Helgesen,
administrerende direktør i Norsk takst.
– Det er bra at dette kommer nå, etter en periode der
enkeltaktører med egeninteresse i boligmarkedet, har forsøkt å tegne et
feilaktig bilde av reformen, sier Helgesen.
Trygghetsindeksen er utarbeidet av Samfunnsøkonomisk
analyse, på oppdrag fra Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF), og i samarbeid med
Norsk takst, Huseierne og forsikringsselskapene Gjensidige, HELP, Fremtind og
If. Tallgrunnlaget er fra perioden etter endringene i avhendingsloven.
Bare 0,7 prosent av bolighandlene endte med konflikt
Av 34.500 bolighandler er det registrert i underkant av 4000
henvendelser til selgerforsikringsselskapene fra forbrukere som ikke er
fornøyd. Flertallet av sakene er fremmet av kjøpers boligkjøperforsikring og
løst mellom forsikringsselskaper på kjøpers og selgers side. Av henvendelsene
er 95 prosent løst ved at det enten er konstatert at det ikke foreligger en
mangel, eller at det foreligger en mangel som har utløst erstatning eller at
mangelen faller under egenandelsgrensen på 10.000 kroner og dermed ikke utløser
erstatning.
Kun 0,7 prosent av de 34.500 bolighandlene utløser en
henvendelse som ikke løses mellom forbruker og selgerforsikringsselskap. Dette
utgjør 231 saker som har gått videre til konfliktløsning i ulike instanser. De
aller fleste av konfliktene løses i administrativt i Finansklagenemdas
sekretariat, og datagrunnlaget inneholder kun én dom for hele perioden. I
sakene hvor det er konstatert en mangel er gjennomsnittlig utbetalt
erstatningsbeløp på 140.000 kroner.
– Vi er godt fornøyde med at det oppstår så få alvorlige
konflikter. Vi husker alle at bolighandelen var skjemmet av et høyt antall
alvorlige konflikter som ble hengende i årevis i domstolene. Nå ser vi at
forbrukerne får en rask og effektiv oppfølgning når de melder skader til
forsikringsselskapene, og svært få saker havner i rettsapparatet., sier Carsten
Pihl, leder for politikk, samfunnskontakt og bærekraft i Huseierne.
Eneboliger er oftere i dårlig tilstand enn leiligheter.
Våtrom er mer utsatt for skade enn andre rom. Med forskriftsmessige
tilstandsrapporter avdekkes flere skader og utbedringsbehov på forhånd, slik at
kjøper er forberedt på dette.
Samtidig visere rapporten at de fleste henvendelser gjelder
fukt og lekkasje samt elektrisk anlegg.
– Lovendringene har fremtvunget bedre dokumentasjon og gjør
saksbehandlingen enklere. Det gjør at konfliktnivået dempes. Samtidig ser vi at
manglende krav om kompetanse utgjør en risiko for useriøse aktører som fører
forbrukerne bak lyset med tilstandsrapporter som ikke oppfyller
forskriftskravene. Derfor mener vi at reformen må komplementeres med et krav om
relevant utdanning for alle som tar på seg oppdrag med tilstandsvurderinger av
boliger, sier Carsten Pihl i Huseierne.
Omfattende datagrunnlag
Datagrunnlaget er hentet fra 15.000 tilstandsrapporter laget
av medlemmer av Norsk Takst, 34.500 forsikringspoliser og snaut 4000
henvendelser til Gjensidige Boligselgerforsikring og Fremtind forsikring.