Finanstilsynet vil beholde utlånsforskriften - får sterk kritikk fra Eiendom Norge

Den nåværende utlånsforskriften gjelder fra 1. januar 2023 og til og med 31. desember 2024. Forskriften (se lenger ned) må derfor forlenges, revideres eller skrotes innen utgangen av året.

Og fredag morgen kom Finanstilsynet med sin innstilling til Finansdepartementet. Der foreslår de at den nye forskriften skal gjelde fra 1. januar 2025, uten en ny opphørsdato.

– Erfaringer fra Norge og andre land viser at høy gjeld øker risikoen for finansiell ustabilitet. Det kan forsterke et tilbakeslag i økonomien og medføre store kostnader for den enkelte og samfunnet som helhet, sier finanstilsynsdirektør Per Mathis Kongsrud i en pressemelding.

Samme gjeldsgrad

Anbefalingen er at gjeldende krav til betjeningsevne, maksimal gjeld i forhold til inntekt (gjeldsgrad) og avdragsbetaling videreføres. Det gjelder også kravet til maksimal belåningsgrad for lån med pant i bolig.

Boligkjøpsmodeller (leie til eie- og deleie-avtaler) tas ikke inn i forskriften. Det gjelder der leietaker ikke tar den finansielle risikoen.

En liten justering er ved belåningsgraden begrenses tillatt tilleggssikkerhet til sidesikkerhet i annen fast eiendom. Den kan være eid av låntaker eller tredjemann (realkausjon).

Les også:

Plus

Langet ut mot mer takterrasser og sokkelbygg: – Du snur rompa til

Stabilitet

Finanstilsynet skriver at utlånsforskriften har bidratt til finansiell stabilitet. Det har skjedd ved å stille krav til betjeningsevne og dempe andelen husholdninger med svært høy gjeld.

Gjeldsbelastningen i norske husholdninger er den høyeste blant OECD-landene. I første kvartal utgjorde gjelden 235 prosent av inntekten til husholdningene. Det må derfor være rammer for bankenes utlånspraksis

Finanstilsynet foreslår at det ikke innføres lettelser for førstegangskjøpere eller andre grupper av låntakere. Lettelser kan svekke den samlede reguleringen og gi økt kompleksitet. Det kan igjen øke gi utilsiktede effekter.

Tilsynet mener at regulering av bankenes utlånspraksis ikke er egnet for å finstyre utviklingen i kredittgivningen. Lettelser vil over tid vil kunne undergrave forskriftens formål. De kan også bidra til økt gjeld i husholdningene og økt sårbarhet i norsk økonomi.

Heftig debattert

Utlånsforskriften var et hett tema under den nylig avholdte Arendalsuka. Eiendom Norge har i lengre tid hatt som kampsak å få avviklet forskriften. Mange i eiendomsbransjen har ønsket endringer for å få fart på boligbyggingen.

–  Vi er skuffet over Finanstilsynet. De gjør nok en gang en for dårlig utredningsjobb. Det er kritikkverdig at det er selektiv kildebruk og manglende referanser til øvrig forskning på området, sier Henning Lauridsen i Eiendom Norge.

Eiendom Norge forventer nå at Finansdepartementet ser bort ifra Finanstilsynets råd. De mener det strider imot enhver logikk å beholde reguleringer som har store skadevirkninger og ikke virker etter hensikten.

Les også:

Boligbyggingen har stoppet opp: Et samfunnsproblem

Lettelse

I år ble stresstesten for renteøkninger satt ned til 3 prosentpoeng, men minimum 7 prosent. Det kan ha bidratt til den sterke prisveksten i første halvår.

Men Finanstilsynet har vært en klar bremsekloss. Høsten 2022 ville tllsynet redusere maksgrensen for låntakeres samlede gjeld til 4,5 ganger inntekten. De ville også redusere fleksibilitetskvoten i boliglånsforskriften. 

Bankene har adgang til å avvike kravene i fordkriften. I Oslo er kvoten for lån med pant i bolig på 8 prosent.

Startet i 2015

Finansdepartementet har gjennom flere år satt rammer for bankenes utlånspraksis. For boliglån har utlånspraksisen vært regulert i forskrift siden 2015. Siden 2019 har det vært stilt krav til forbrukslån.

Utlånsforskriften setter krav til kundens betjeningsevne. Den har krav om kundens samlede gjeld i forhold til inntekt (500 prosent) og om lånets størrelse i forhold til boligens verdi (85 prosent). 

Videre er det krav om avdragsbetaling for boliglån med høy belåningsgrad og alle forbrukslån.