Boligbyggingen har stoppet opp: Et samfunnsproblem

Kronikkforfatteren er Vera Houck, direktør for bolig- og prosjektutvikling i Usbl.

Boligbyggingen har stoppet opp. Det er ikke et boligbyggerproblem, men et samfunnsproblem. Kommunal- og distriktsdepartementet forslag til endringer i plan- og bygningsloven inneholder ingen bærekraftige løsninger for å håndtere problemet.

Tilførsel av nye boliger trengs i et velfungerende boligmarked. Færre boliger fører på sikt til økte priser. Da blir nåløyet for å komme inn på boligmarkedet enda trangere. Den norske eiermodellen settes i fare når kun de særlig ressurssterke har mulighet til å komme inn på boligmarkedet.

Det er naturlig at Kommunal- og distriktsdepartementet prøver å styre imot. Det er nå foreslått endringer i plan- og bygningsloven som skal styrke de som ikke kommer inn på boligmarkedet.

Det ligger i Usbl, som eies av over 120.000 medlemmer, sitt DNA å reagere når boligutviklingen går for sakte, og når vi ser forslag som vil forsterke dette. Vi fornemmer dessverre fare for at de foreslåtte endringene vil føre til enda mer komplekse planprosesser og hindre igangsetting av nye boligprosjekter. Det vil igjen føre til enda høyere terskel for de som vil inn på boligmarkedet.

Komplekse planprosesser gir høye boligpriser

At planprosesser er komplekse og langtekkelige, er det bred enighet om.

Det er foreslått at kommunen i kommuneplan og reguleringsplan kan fastsette at en viss andel boliger i et område skal tilbys med alternative boligkjøpsmodeller. Her veltes oppgaven med å få flere inn i boligmarkedet over på boligbyggerne. Per dags dato er disse modellene, og i hvert fall finansering av dem, premature. Den eneste utbyggeren som har klart å tilby modellene i omfattende grad, har egen bank. Det er et tankekors.

Dersom kravene ikke kombineres med omfattende støtteordninger, er vi nervøse for at de økte kravene heller vil hindre enn stimulere til utbygging av nye boligområder. Med dagens byggekost er vi avhengig av prosjekter med utsalgspriser fra 85.000 kroner per kvadratmeter og oppover. Ellers vil ikke en boligutvikler kunne betale nok for tomten, slik at den kan transformeres til et boligområde. Det er ikke gode nyheter for de som vil inn på boligmarkedet. Flere krav vil føre til at denne prisen bare vil øke og prosjekter under dette prisnivået er, uavhengig av beliggenhet, ikke realiserbare.

Finansiering gjennom Husbanken eller lemping på utlånsforskriften, samt andre insentivløsninger, virker derfor som raskere og bedre virkemidler.

Boligbyggere trenger også lån og sikkerhet

Det er kapitalkrevende å kjøpe tomt, utvikle et prosjekt over 4-8 år og deretter bygge boliger. Boligprosjekter er spesielt kapitalkrevende når bygging iverksettes. For å få et såkalt byggelån fra banken for å bygge et prosjekt, krever banken sikkerhet. En relevant del av sikkerheten er oppnåelse av såkalt forhåndssalg. Det er vanlig at 50-60 % av boligene må være solgt før byggelånet åpnes. Nyboligkunder med fremtidstro har vært mangelvare den siste tiden. Antall boliger med boligkjøpsmodell «teller» ikke nødvendigvis med i forhåndssalget, og kan dermed i seg selv virke begrensende for å få nyboligprosjekter fra plantegningen og ut i live.

God intensjon, men stimulerende tiltak er avgjørende

Intensjonen bak lovforslaget er god, men andre og egnede virkemidler må til for å nå målet. Kompleksiteten i planprosessene må minskes, ikke økes. Det må anerkjennes som et samfunnsproblem at vi må sikre at boligbygging faktisk iverksettes. Boligbyggernes gjennomføringsevne er svekket - og trenger støtte - ikke ensidig nye krav!

Usbl støtter ikke det foreliggende forslaget til endringer i plan- og bygningsloven og kart- og planforskriften. Vi mener at forslaget vil føre til lengre planprosesser og dårligere betingelser for å komme i gang med å bygge nyboligprosjekter, med boliger samfunnet sårt trenger.

Pluss

Bare 2.576 usolgte, nye boliger i hele landet