Finanstilsynet advarer mot høy gjeld og høye bolig- og næringspriser

Finanstilsynet vurderer sårbarheten i norsk økonomi hvert år i juni og desember. I den seneste rapporten konstaterer tilsynsmyndighetene at veksten i norsk økonomi har avtatt. Men aktivitetene er fortsatt forholdsvis høye, og arbeidsledigheten er lav. 

Fremover ventes en moderat vekst i norsk økonomi. Det positive er en nedgang i inflasjonen. Baksiden er en noe høyere arbeidsledighet. Rentenivået har steget, og styringsrenten ventes å holde seg på dagens nivå en stund framover.

– De viktigste sårbarhetene i det norske finansielle systemet er fremdeles høy husholdningsgjeld og høye bolig- og næringseiendomspriser, sier finanstilsynsdirektør Per Mathis Kongsrud i en pressemelding.

Betydelige låneforfall

Økt rentenivå har ført til verdifall på næringseiendommer. Inntjeningen er redusert i selskapene. Finanstilsynet skriver at nange næringseiendomsselskaper har høy gjeld. En betydelig del av gjelden forfaller de kommende årene og må refinansieres. 

Andelen gjeld i selskaper med svak evne til å betjene gjelden har økt. Direkteavkastningen på næringseiendom er fortsatt lav sammenlignet med risikofri rente. Hvis yieldene normaliseres og rentenivået holder seg oppe, kan andelen risikoutsatt gjeld øke ytterligere. Det kan gi økt kredittrisiko i bankene.

Boligprisene er på et historisk høyt nivå, også målt som andel av husholdningenes inntekt. Veksten i gjeld og boligpriser kan ta seg opp hvis prisveksten og rentenivået avtar i årene framover. 

Les også:

Plus

– Dødsstøtet for utlånsforskriften

Økt, pant, økt gjeld

Finanstilsynet skriver at lav boligbygging, høy sysselsetting, økte husholdningsinntekter og befolkningsvekst i sentrale områder kan presse boligprisene opp. Går verdien av pantet opp,  kan bidra til ytterligere gjeldsvekst og økt sårbarhet i husholdningene.

Norske husholdninger har en høy gjeld i forhold til inntekten. Den er både historisk høy og høy sammenlignet med andre OECD-land. De siste årene har det både vært en lavere kredittvekst og økt nominell inntektsvekst. 

Det har bidratt til en viss reduksjon i husholdningenes gjeldsbelastning kan tilsi at den finansielle sårbarheten ikke bygger seg videre opp.  Så langt er det få tegn til alvorlige gjeldsbetjeningsproblemer i husholdningene totalt.

Stor variasjon

Lav arbeidsledighet og oppspart kapital har bidratt til å dempe virkningene av høy inflasjon og økte renter. Men, det er stor variasjon i hva husholdningene tåler. Både etterspørsel og evnen til å betjene gjeld kan svekkes dersom utviklingen i økonomien skulle bli svakere eller rentenivået høyere enn ventet.

Internasjonalt kan geopolitiske spenninger forstyrre internasjonal handel. Det kan gi brå utslag i råvarepriser, økt inflasjon og rente og uro i finansmarkedene.

– Erfaringer viser at kriser kan komme brått, spre seg raskt og forsterkes gjennom det finansielle systemet. Bankene må ha tilstrekkelig egenkapital til å kunne bære risiko og yte lån, også i nedgangstider, sier Kongsrud.