Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.
– Vi trodde vi gjorde noe smart og hadde sett noe som andre ikke hadde sett da vi kjøpte Folketeateret. Men vi regnet gæernt, vi kjøpte for dyrt, bygget for dyrt, og fikk ikke til scenen sånn som vi skulle. I stedet for å tjene 100 millioner på det, har vi tapt 50 eller 100 millioner kroner. Markedet så ganske mye bedre enn oss hva dette egentlig var verdt. Dette var den dårligste dealen vi noen gang har gjort!Det er snev av latter i stemmen. Christian Ringnes er ikke kjent for å ”deppe”. På Folketeateret er det for tiden mye å glede seg over. Latterbølgene fra suksessforestillingen ”Spamalot” skyller over og nesten skjuler den ulønnsomme investeringen. Det hjelper også på humøret at 2012 ser ut til å bli et bra år for eiendom. Men hva mener eiendomsbransjens ”Snåsamann” om neste år?
Utleiemarkedet ned neste år– Det bygges mange kontorbygg nå, og mye ferdigstilles i høst. Det betyr at det flyttes ut mange steder. Det kommer vi til å få i fleisen neste år. Hotell har gått litt ned i år, men det kan bli bedre neste år. Transaksjonsmarkedet er litt mer forbeholdent, for selgerne får ikke de prisene de forventer, og de trenger ikke å selge, for de har en god kontantstrøm. Kjøperne har vanskelig for å få finansiering, for bankene vil vekte seg ned i næringseiendom. Særlig syndikatmarkedet er vanskelig å få til. Dette er vi midt oppe i. Men dette vil normalisere seg. Noe prisras på eiendom tror han ikke det kommer til å bli de nærmeste årene, med den økonomien Norge har i dag. Selv vil han være forsiktig med å kjøpe eiendom nå.– For oss er det mer et spørsmål hvor mye gjeld vi skal ha. For halvannet år siden kjøpte vi Norgani sammen med familien Sundt for 8,2 milliarder, og vi skal investere ytterligere en milliard i eiendommene. Vi skal fordøye det før vi gjør noen nye store dramatiske kjøp.
Går neppe på børsSmilet er på lur mens han snakker. Lungene må være gode, for det går fort, flytende, nesten med utestemme, like fort og flytende som det renner inn penger på kontoene hans. Bare i løpet av dette intervjuet varer, har formuen hans økt med flere titall tusen, helt av seg selv.– Hva er du god for i dag?– Og da svarer jeg bare elegant, som min mor alltid sa: Dannede mennesker snakker ikke om penger!– For å vri litt på det, hvor går grensen for hvor store verdier du kan holde styr på?– Det handler om organisering. Vi kan helt sikkert bli minst tre ganger så store, slik Olav Thon er. I USA finnes det eiendomsselskaper som er hundre ganger større enn Eiendomsspar, og de styres av privatpersoner, om de er på børsen eller ikke.– Vil Eiendomsspar bli børsnotert?– Det kan nok godt være rom for det, for mange vil kanskje heller investere i et slikt selskap enn i et syndikat eller fond. Men vi kan ikke regne med å gjøre veldig mange røverkjøp. Konkurransen nå er ganske stor, og alle har i hovedsak sett det samme som du ser. Sentrumshandelen og sentrumsdødJeg vrir blikket ned på Egertorget og det eksklusive kjøpesenteret Eger, som sliter, og spør om det er noe håp for sentrumshandelen. Ringnes sveiver i gang sin verbale motor.– Først vil jeg bare si: Eger er en berikelse for Oslo og gir ringvirkninger for gatene rundt her, selv om Krefting & Co ikke tjener penger på det, kanskje har han kjøpt for dyrt og kanskje pusset opp for dyrt, men for en glede Oslo har av dette kraftsenteret! Oslo sentrum er for stort og for kraftig til at det kommer til å dø. Men hvis myndighetene fortsetter å ikke legge til rette for parkering under bakken, for eksempel, kan det skje. Det må fortsatt gå an å kjøre helt inn til sentrum. Utvalgte deler av sentrum i en by som vokser så mye som Oslo, kommer likevel til å se en blomstrende handel. Med mer og mer kollektivtransport vil bysentrum igjen være favorisert. Men sentrumshandelen kommer ikke til å bli som den var før kjøpesentrene kom.Ringnes har ingen eierinteresser i bilbaserte kjøpesentra. Men det er ingen bevisst strategi. Han skulle gjerne hatt en stor posisjon innenfor kjøpesentra. De eide tidligere både Askim kjøpesenter og Trekanten i Asker, men den kritiske massen ble for liten til at det var naturlig å fortsette å eie, sier han.– Filosofien vår er at våre eiendommer skal ligge 200 meter fra Slottet eller Stortinget. Men i Tromsø sentrum skal vi bygge et kjøpe- og opplevelsessenter på 40 000 kvadratmeter med over 125 butikker, som et slags Oslo City.
Kvadraturen og sexhandelKontoret hans ligger i Øvre Slottsgate, utkanten av Kvadraturen, tidligere lå det midt i Tollbugata. Kvadraturen er blant hans hjertebarn. Og han er faderlig bekymret.– Kvadraturen ser ut som Nigeria hver kveld, spesielt i de nederste gatene, selv om det er blitt mye bedre. Kvadraturen er rufsete og lider av manglende byomsorg. Oslo kommune har ikke noen plikt til å ta ansvar for rumenske tiggere og bakmenn, nigerianske mellommenn og andre som kommer hit for å utnytte våre velferdsordninger. Hvis det ryddes opp i Kvadraturen, vil vi også få en større konvertering boliger, og da kan Kvadraturen bli et veldig hyggelig strøk. Vi burde hatt forbud mot prostitusjon. Da jeg hadde kontor i Tollbugata, støtte jeg på nigerianske kvinner om kvelden. Jeg kunne med glede si at jeg er for gammel til å ha noen glede av de tingene, og da sa de ”Oh! no no! You’re never too old!”. Også strøket rundt Youngstorget trenger fornyelse, mener Ringnes, som begeistret omtaler området som et utelivsmekka med veldig mange morsomme steder å gå på.– Men mange eiendommer forfaller. Her har Byantikvaren satt seg på noen rare greier jeg ikke skjønner noe av. Det er ganske håpløst at man ikke kan få bruke gamle bygninger. Etter min mening har Byantikvaren fått altfor mye innflytelse i en del av disse sakene.– Hvordan er ditt forhold til Byantikvaren?– Vi har masse dialog med dem, for jeg har en del gamle gårder, og vi kan være faglig uenige. Et eksempel er Ingeniørenes hus som vi eier sammen med Ingeniørforeningen. Ingeniørene vil gjerne gjøre dette til et miljøhus i klasse A eller B. For å få til det må man isolere, og da må fasaden gjøres 15 cm. tykkere. Ingen vil kunne se det fra bakken. Plan og bygg sier at dette er fornuftig, mens Byantikvaren sier de vil legge inn innsigelse, fordi de mener at de femten centimeterne vil ødelegge byggets karakter. Vi dropper derfor prosjektet, for vi kan ikke vente i to og et halvt år på at dette skal gå i orden, da får vi heller fortsette å bruke mer på oppvarming.
Motstand gjør skulpturparken bedreDen jernviljen han har vist når han loset ideen om skulpturpark i Ekebergåsen gjennom politiske, kunstneriske og grasrotaksjoners snirklete landskap, kunne Byrådet hatt bruk for i slaget om Munchmuseet.– Har du fått gjennomslag for ideene dine rundt Skulpturparken?– Svaret er et absolutt ”ja”. Noen prosesser gjør at ting blir bedre, og det gjelder Skulpturparken. Jeg har selv brukt seks millioner kroner på å kartlegge fornminner på Ekeberg. Det er viktig når det gjelder Oslos historie. Nitti prosent av Ekeberg-naturen blir ikke berørt i det hele tatt, ikke med så mye som med en pinsett. Jeg har fått en dypere forståelse for hvilke naturskatter som finnes der oppe. Derfor blir parken nye bedre enn i min opprinnelige visjon. Jeg har også lært mye mer om skulpturparker. Det er åpenbart at de som går rundt i skulpturparker ikke først og fremst er kunstinteressert, det er mye heller mor, far og barnevogn. Skulpturene blir på en måte et hyggelig supplement til parkopplevelsen, slik det er i Frognerparken.– Hvor mange av dine egne favoritter får du inn i parken?– Jeg kjøpte ganske mange klassiske skulpturer i starten på dette. Men jeg visste at det kunstfaglige utvalget ville være mer progressive enn jeg er med min klassiske smak. To tredjedeler av de skulpturene jeg forela utvalget, ble vraket. De får jeg plassere andre steder, rundt omkring. Av de 26 skulpturene som nå er klarerte, er det ikke mer enn åtte som kommer fra min egen samling. Og de er laget av billedhuggere det er vanskelig å komme forbi, som Rodin og Renoir, Dali, Botero og tilsvarende.Han er helt sikker på at det aldri blir bygd boliger eller næringsbygg hverken på Ekeberg Camping, på slettene eller i skrenten i de neste hundre årene.
Luftetårnene må bli smykket utFra Ekeberg er utsikten over byen formidabel. Men fire grå betongtårn invaderer utsikten i all sin heslighet.– Hva bør gjøres med luftetårnene over senketunnelen? Nå kommer det et glimt i øyene, han lener seg litt frem som for å ta sats og avfyre en salve. Markabildet på veggen får en ny glød, men det er kanskje bare skyene utenfor som flytter på seg?– Det er mange som har lurt på hva jeg kan gjøre! For meg er det helt uforståelig at Vegvesenet bare kan løpe fra sine forpliktelser, og i stedet gi de fem millionene de har satt av på budsjettet til Operaen. Dette liker jo heller ikke Oslo kommune. Jeg synes kunstneren som vant konkurransen har en fantastisk idé. Det er bare å gjøre det. Men Vegvesenet er en ganske egenmektig etat og vant til å få det som de vil. Jeg tror ikke siste ordet er sagt her. Og det er jo litt merkelig at ingen har brydd seg med disse tårnene før nå, når vi ser hvor mye diskusjoner det har vært rundt barcode. Eksostårnene bare kom!
Kjærlighet til en klar tierVi kunne kanskje trenge slike stemmer i bypolitikken? Drivkraften bak dette boblende engasjementet er en sterk er kjærlighet til Oslo, næret av solide røtter i byens gamle næringsliv. Han skåler gjerne for hovedstaden.– Jeg har bodd i Paris, Roma og New York, som er mer spennende. Der savnet jeg den norske måten å leve på, og særlig hvordan vi bruker naturen. Jeg elsker mine morgenturer og det å kunne dra rett ut i skogen i weekenden. Noe annet jeg liker, er kort vei til jobben. Har du prøvd å kjøre gjennom Paris? Her i Oslo kan du ha åtte møter pr. dag. I Paris rekker du bare to. Oslo har alt det en storby har. På en skala fra null til ti, vil jeg gi Oslo er klar tier.
Litt hotellkonge i utlandet Ringnes har hatt mange lønnsomme transaksjoner i utlandet.– Vi har vært i Belgia sammen med Aspelin Ramm, vi har vært i London og i Nederland og kjøpt og solgt med veldig gode resultater. Hvis du har basekunnskap i eiendom, er det ofte lettere å sitte et stykke fra det lokale markedet, for da blir du ikke så farget av hva alle i markedet sier. Vi som er så små er avhengig av at meglerne har lite å gjøre, for da kommer de til sånne som oss. Det gjør de bare i dårlige tider, det er oftest da det er lurt å kjøpe, så dette blir litt selvregulerende.Generelt tror han at man er best på det man har gjort mest. Men han er også inne i noen bransjer som ikke har noe med eiendom å gjøre. Viktigst er nok kosmetikkbransjen, der han sitter i styret som største eier i Demenor, Skandinavias største distributør av kosmetikk til faghandelen.– For meg er dette en forfriskende avveksling fra eiendomsbransjen, som jo er dominert av menn. I kosmetikkbransjen kan det være 440 damer og ti menn på et seminar. Jeg skal ikke si hva som er best, men det er to veldig forskjellige arenaer.Han lener seg litt tilbake og tenker på da han fylte førti.Da gikk han gjennom en periode med ettertenksomhet.– Jeg tenkte: Nå velger jeg i hovedsak løpet for resten av livet. Skulle jeg engasjere meg i ideell virksomhet, for eksempel miljøvern? Jeg hadde mange samtaler med Bellona og Frederic Hauge om det. Men vi kom til at det er mye bedre at jeg tjente penger og ga til dem, enn at jeg skulle være en fattig aksjonist selv. De ville ha mye mer innflytelse enn det jeg kunne få til.
Eiendomsutvikling til han stivner– Hvordan ser du for deg livet de nærmeste ti årene?– Jeg har vanskelig for å se at det skulle være vesentlig annerledes enn det er i dag. Det blir nok mer av det samme. Jeg trives forskrekkelig godt med det jeg gjør. Jeg snakket med min fetter Peter Groth nylig. Han er syv år eldre enn meg, og jeg spurte ham hva han skulle gjøre når han snart fyller 67 år. Jeg tror eierne mine synes det er greit at jeg holder på. Det vi driver med, er jo moro og gir masse energi, sa han. Også jeg ser for meg at jeg vil fortsette med dette en god stund til. Jeg styrer ikke over helsa mi. Men så langt har jeg vært forskånet for alt.– Har du noen rundt deg som kan si fra om du skulle begynne å stivne?– Man kan jo håpe, men vil jeg tro på det? Folk har bestandig sagt til meg at jeg gjør for mange ting samtidig, at jeg har for stor fart, og er nå den investeringen fornuftig? Hvorfor i all verden skulle jeg starte et småflaskemuseum eller skulpturpark på Ekeberg? Jeg har gjort ting fordi jeg har hatt lyst og selv har trodd på det. Men jeg vil nok høre på en styreformann som sier fra, eller noen andre du vet er kloke og kan stole på.– Hvem arver formuen din?– Det er mange som eier Eiendomsspar og Victoria. Mine barn kan eie store poster. Men jeg har sagt til mine barn at de må gjøre det de synes er morsomt og skape sine egne ting. De trenger ikke tenke på at de må fylle en rolle i mine selskaper. Men man vet aldri hva de blir interessert i.
Gode gener– Ringnes-slekten har gode gener. Vi blir gamle, smiler 58-åringen, som lever etter det kinesiske ordtaket: ”Lev hver dag som om den skulle være den siste, men planlegg som om du skulle leve evig.” For å sikre seg mot det første, holder han seg i form. Men uten å overdrive, ler han.– Jeg lar være å gå birkebeiner’n og Grenaderløpet og alt det andre. Det man kan lære av Olav Thon, er at det er viktig å holde seg i bevegelse. Jeg prøver det, med mine gåturer, eller småløping, til Vettakolltoppen. Jeg brukte denne weekenden til å skrape mosen av taket hjemme i Jegerveien. Det tar tid! Det er dessverre et ganske stort tak, og jeg ble ganske sliten i kroppen av det. Om vinteren går jeg mye på ski, nok til at jeg holder meg i passe god form. Og man kan også se meg sykle i sentrum på vei til og fra jobb eller andre steder, mest hvis jeg har drukket dagen før og har latt bilen stå igjen.På denne regntunge tirsdagen lot han sykkelen stå.
Foto: Kenneth Sortland Myklebust/Kolonihaven.no
