Artikkelforfatterne er partner Lars Ulleberg Jensen og senioradvokat Trude Gran Melbye i Wikborg Rein Advokatfirma.
Ukens Tips: Retting av tinglyst skjøte
Hva skjer når et tinglyst skjøte inneholder feil eller mangler? Må det betales ny dokumentavgift ved retting av feilen?
Det hender at et tinglyst skjøte har uriktige eller ufullstendige opplysninger. Rettes feilen ved at et nytt skjøte sendes inn, påløper som hovedregel dokumentavgift på både det opprinnelige og det korrigerte skjøtet. Dokumentavgift påløper likevel ikke hvis man benytter seg av såkalt “inkuriepåtegning”.
Tinglysingsloven § 18 kan ikke benyttes
Tinglysingsloven (tingl. § 18) har bestemmelser om retting hvor en innføring i grunnboken er uriktig eller det på annen måte er gjort feil i forbindelse med tinglysingen. Typiske eksempler er hvor det tinglyste dokumentet er ugyldig, eller hvor dokumentet skulle vært nektet tinglyst fordi utstederen manglet hjemmel. Tingl. § 18 kommer imidlertid ikke til anvendelse hvor selve det tinglyste dokumentet inneholder feil eller mangler. For slike tilfeller har i stedet tinglysings- og rettspraksis utviklet praksisen med inkuriepåtegning.
Adgangen til inkuriepåtegning
Praksisen med inkuriepåtegning er grunnet på ønsket om å unngå en urimelig avkreving av dokumentavgift. Adgangen til inkuriepåtegning er snever. Den er ment å være forbeholdt de helt sjeldne tilfeller hvor inkurien (feilen) er lett å konstatere og bevise, og hvor det vil være åpenbart støtende om inkuriepåtegning nektes. Feilen bør i utgangspunktet være forårsaket av andre enn partene selv, for eksempel av eiendomsmegler, og det bør ikke ha gått lang tid fra feilen gjøres til den rettes opp. Inkuriepåtegning kan ikke benyttes som en form for “angrefrist” hvor partene angrer seg etter at dokumentet er tinglyst.
Tinglysingsmyndighetene opplyser at inkuriepåtegning kan være aktuelt for blant annet følgende typetilfeller:
• Kjøpekontrakten. omfatter både kjøp av bolig og andel i garasje, men sistnevnte er uteglemt i skjøtet.
• Feil eiendom er angitt i skjøtet.
• Overdragelsen gjelder flere gnr./bnr, men ett eller flere er uteglemt i skjøtet (samtidig som dokumentavgiftsgrunnlaget er oppgitt for samtlige gnr./bnr.).
• Det er angitt feil brøk ved overdragelse til to eller flere erververe (skjøtet sier f.eks 50/50 eierandel mens kjøpekontrakten viser at den skal være 70/30).
Praktisk gjennomføring
I praksis skjer inkuriepåtegning primært ved at det utarbeides nytt skjøte, med henvisning til det opprinnelige, tinglyste skjøtet med tinglysingsdato og dokumentnummer. Ved innsending til tinglysingsmyndighetene bør man i et følgebrev forklare feilen eller uteglemmelsen og uttrykkelig erklære at det nye skjøtet ikke endrer den tidligere oppgitte verdien. Skjøtet fylles for øvrig ut og signeres og bevitnes som ordinære skjøter.
————–
Ukens tips er en samling praktiske tips utarbeidet av Wikborg Rein Advokatfirma AS. Tipsene vil bli publisert hver uke og er forfattet av advokater i Wikborg Rein Advokatfirma AS.
Om forfatterne:
Lars Ulleberg Jensen er partner i Wikborg Rein og medlem av firmaets Næringseiendomsteam.
Trude Gran Melbye er senioradvokat ved Wikborg Reins Oslo-kontor og medlem av firmaets Næringseiendomsteam.
Foto: Erik Burås/StudioB13