Tjuvholmen vant Cityprisen
Tjuvholmen stakk av med seieren i årets Citypris.
Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.
Det var på eiendomsbransjens største eiendomskonferanse Citykonferansen at Tjuvholmen fikk den prestisjetunge Cityprisen. Tjuvholmen var også nominert i fjor, men da var det Bjørvika som vant.Om Tjuvholmen skriver juryen at dem i flere år har sett det enorme potensialet i dette prosjektet og fulgt utviklingen med stor spenning. «Og når vi nå skriver 2014 kan vi slå fast at dette potensialet er realisert», skriver juryen.
Ny standardJuryen mener at Tjuvholmen-prosjektet er av en omfattende karakter og på mange måter har satt en ny standard innenfor sitt segment av norsk eiendomsutvikling. «Prosjektet er gjennomført, helhetlig og preget av stor vilje til å strekke seg langt for å oppnå kvaliteter langt utover kortsiktige gevinster eller minste felles multiplum», skriver juryen.Tjuvholmen trekkes frem som fremsynt som byutviklingsgrep, samtidig som prosjektet tar opp i seg klassiske idealer om hva livet i en by og urbane kvaliteter kan og bør være.«Vinneren har vist investeringsvilje, tatt risiko og bidratt med helhjertet engasjement for å forfølge en visjon om en helt ny bydel, og langt på vei lyktes med alle forsetter».Bak Tjuvholmen-prosjektet står de to eiendomsutviklerne Selvaag og Aspelin Ramm.Det var en tydelig fornøyd sjef for Tjuvholmen KS, Gunnar Bøyum, som mottok prisen. Han spøkte med at han allerede hadde skrevet en takketale da han ble nominert til prisen i fjor og at han bare hadde byttet ut 2013 med 2014.
Transformerer nærområdetJuryen består av adm. direktør Anne Bruun-Olsen i DTZ Realkapital Eiendomsmegling, etatsdirektør Ellen De Vibe i Plan- og Bygningsetaten i Oslo kommune, adm. direktør Jon Sandnes i BNL og daglig leder i MAD, Nicolai Riise. Riise har vært juryens leder. I statuttene for Cityprisen står det at prisen skal gå til et prosjekt som er en god strategisk investering. Det skal ha løftet området og tilført positive ringvirkninger. Prosjektet skal være et miljø- og klimaeffektivt prosjekt der fremtidsrettede tekniske og arkitektoniske konsepter er tatt i bruk. Det skal ikke være et rent boligprosjekt, men kan godt omfatte boliger. Prosjektet skal fremstå som et «særdeles godt prosjekt» for både eier og bruker.
