– Ta vare på bomiljøet
Rive eller rehabilitere, hva vil lønne seg? For Vika Borettslag er fokuset å ta vare på det unike bomiljøet. Beboerne tok saken i egne hender!
Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.
Jeg har forståelse for at forretningsfolk driver næringsutvikling, men man må ha respekt av arkitekturspråket som ligger i murbyarkitekturen fra midten av 1800-tallet og utover. Styremedlem Sivert Falkeid i Vika Borettslag, vet hva han snakker om. Han og resten av borettslaget er stolte gårdeiere av Huitfeldtsgate 14, 16 a og b, samt Løkkeveien 11 og 13. De forrige gårdeierne ville rive og bygge opp. Forretninger og små leiligheter var deres løsning. Men slik ble det ikke.
Byggeboom? Før vi ble eiere var det slik at vi som bodde i gårdene hadde korte leiekontrakter, og mange hadde bodd der i mange år. Så ville eieren, Løkkeveien AS, jevne alt med jorden. Eierne unnlot å vedlikeholde byggene og man spekulerte i forfall for å få rive, mener Falkeid. Etter hvert skiftet aksjene i selskapet eier. Og en lovhjemmel gir beboerne rett til å betale samme sum som takst. Byrådet var i mot dette.– Vi måtte jobbe aktivt for å få snudd bystyret, dette skjedde i 1998. Falkeid sier at de var i gjennom flere rettssaker, og vant dem alle. De var nå blitt en sammensveiset gjeng, beboerne i de 48 leilighetene. Det gjorde det mulig å sette i gang et så stort rehabiliteringsprosjekt.
Spesielt? Det er spesielt at man kan bo så sentralt og likevel ha et så unikt bomiljø. Vi satte i gang prosjektet og brukte to år på å planlegge. Vi samarbeidet med Bolig- og eiendomsetaten i Oslo Kommune, og med en del støtte fra Husbanken. Det spesielle med denne rehabiliteringen er at bygningene får kalkpuss. Altså at de blir behandlet med det originale murpusset. Fagarbeiderne er fra de tidligere Øst- Europa, og Falkeid mener disse må være de absolutt beste på sitt felt:– Arkitektene fra Thorenfeldt sier at de ikke noen gang har sett så flott arbeid noen gang. Vi er stolte av å ha lagt en del penger i akkurat dette.
Riving? Jeg har forståelse for de som vil rive, dersom man kun tenker økonomi. Men ikke hvis man fokuserer på arkitektur. Våre bygg står på Riksantikvarens liste over verneverdige bygg i Oslo og representerer en viktig epoke i byens historie. Falkeid tror folk flest som bor i urbane strøk er opptatt av å bevare de eksisterende miljøer. Han synes det er viktig med å ha respekt av arkitekturspråket som ligger i murbyarkitekturen i Oslo. Det finnes mange grelle eksempler på at utbyggere i Oslo har tenkt økonomi foran alt annet. Men folk bryr seg, påpeker Falkeid og henviser til all den store interessen Fjordbyen har fått hos byens innbyggere. Politikerne synes også å forstå viktigheten av å bevare de unike miljøene som f.eks Huitfeldsgate representerer. Denne gaten er blitt brukt i flere filmopptak fordi den er den eneste bevarte gaten med intakte gårder fra sluttet av 1880-tallet.
SoppDet er ett faremoment som ligger i dette å kjøpe leiligheter i gårder. Og det er Falkeid tidlig med å poengtere.? Jeg hadde aldri turt å kjøpt en leilighet uten å vite om gården har soppforsikring eller ikke. Ofte er det slik at salgsverdien er den samme uansett om det er en god bygning med eller uten sopp. Boligkjøpere vet ikke hvilken risiko de gjør med en gård som ikke er totalrehabilitert. Dette er noe Falkeid har fått økt kunnskap om i de årene han har vært med i prosjektet. ? De gamle gårdene som er dårlig vedlikeholdt utgjør en bombe når det gjelder utgiftene som kommer. På 1980-tallet ble det bygget mange terrasseleiligheter i eksisterende bygg, og da var det ikke mange som var klar over farene med sopp og fuktighet, mener han. Vika Borettslag bygger åtte loftsleiligheter, som skal være med å finansiere rehabiliteringsprosjektet. Her har arkitektgruppen Thorenfeldt vært grundig med fremtidig vedlikehold og de har vært opptatt av at boligene ?puster?.? Vi bruker som sagt kalkpuss, en diffusjonsåpen fasadepuss. Det er det samme som de brukte i det gamle Roma for tusener av år siden. Og der står byggene fortsatt Byggene er rett og slett nødt til å ha kalk. Falkeid viser til at man på 1960-70 tallet brukte så tett maling på fasadene at de ikke fikk puste. De har resultert i fukt, samt at murpussen faller av. Det kan man se eksempler på byen rundt. – Her følger vi Riksantikvarens oppskrift til punkt og prikke. De gårdene som gjør venstrehåndsarbeid og bruker billige løsninger løper større risiko. Skal vi bevare den flotte arkitekturen som finnes i den indre by er det viktig at vi gjør arbeidet på riktig måte, avslutter Falkeid.