– Eiendomsutbyggere snylter på eldre bykvaliteter

– Investorer og eiendomsutviklere sloss om å få innpass i de gamle murgårdene på Frogner og i Oslos gamle østlige bydeler. Grunnen er at de ønsker en beliggenhet og en tilhørighet til eksisterende bykultur. De bidrar imidlertid ikke selv til en lignende utvikling og i mange tilfeller bidrar fortettingsprosjektene til å ødelegge den helhetlige, tradisjonelle karakteren i et område. Slik snylter utbyggerne på eksisterende bykvaliteter og oppfører seg på mange måter som parasitter, sier Audun Engh.

Ødelegger

Engh er jurist og styremedlem INTBAU, et internasjonalt nettverk for tradisjonsbasert arkitektur og byutvikling, med hovedkontor i London og Prince Charles som beskytter. Engh er sterkt engasjert i byutviklingsspørsmål og mener at utbyggere må slutte å oppføre boligblokker som ser ut til å være inspirert fra drabantbyene mer enn virkelige byer med kvartalsbebyggelse.

– Blokkene plasseres i dag tettere enn før. Dette skaper ikke urbane kvaliteter i betydningen innbydende nærmiljø. Ofte er disse blokkene lønnsomme å oppføre fordi det befinner seg attraktive, eldre bymiljøer i nærheten. Men nybyggene ødelegger ofte den helhetlige, tradisjonelle karakteren i et område, fordi nybyggene er i stor kontrast. Etterhvert vil byutvidelser og fortetting dermed drepe høna som legger gullegget, nemlig kvartalsbyen med en arkitektur som nesten alle verdsetter, sier Engh.

Se til New York

Han forteller at han selv har studert alternative utbyggingsmodeller både i europeiske og amerikanske byer. Her oppfører man i stedet nybygg som er godt tilpasset de historiske, urbane kvalitetene. Man viderefører dermed den tradisjonsbaserte arkitekturen.

– De fleste arkitekter er oppdratt til kun å like modernisme og frittliggende bygninger, og de vil ofte nekte å tegne noe annet, selv om byggherren skulle ønske det. Men det finnes også dyktige arkitekter som er positive til å videreføre gode tradisjoner og forsterke stedets kvaliteter, sier Engh.

Han viser til at det i storbyer som London, Paris, Berlin og New York, samt i mindre byer i mange land, de siste tiårene har blitt realisert utbyggingsprosjekter som bygger videre på de urbane kvalitetene som også preger klassiske bydeler, tilsvarende Frogner og andre attraktive sentrale områder i Oslo.

– Min anbefaling til norske utbyggere vil derfor være å studere slike prosjekter og tenke «utenfor boksen», også i bokstavelig forstand, ved at man begynner å planlegge noe helt annet enn de konvensjonelle boligblokkene og næringsbyggene som i dag dominerer bransjens produksjon. Man bør ta boligmarkedets klare preferanser for en urban livsstil med tett og vakker bebyggelse på alvor, sier Engh.

Mindre motstand

Han tror dette også vil redusere lokal motstand mot mange byggeprosjekter. Han forteller at han har jobbet som konsulent for velforeninger og protestgrupper i en rekke lokale konflikter i Oslo og andre byer. Konklusjonen hans er at folk blir mer positive til utbygging hvis den skjer på stedets premisser og dersom det benyttes en byggeskikk som folk verdsetter.

– Utbyggere bør derfor starte prosjekter med å forhøre seg med både nabolaget og potensielle kunder om deres preferanser. Deretter kan man velge en arkitekt som er villig til å tegne noe som samsvarer med hva stedet fortjener og lokalsamfunnet kan støtte, sier Engh.