Compliance i eiendomsbransjen – innkjøperens samfunnsansvar

Økokrim har bemerket i sin trusselvurdering for 2018 at det er en markant økning av ulovlig utnyttelse av arbeidskraft, spesielt i arbeidsintensive bransjer som bygge- og anleggsbransjen.

For å motvirke denne trenden er det en forutsetning at bedriftene selv tar ansvar. Dette ansvaret gjelder for alle aktørene i bransjen, både leverandøren av varer og tjenester og innkjøperne av disse.

LES OGSÅ: Hva ligger i begrepet compliance?

Nederst i leverandørkjedenBrudd på bestemmelser om arbeidsliv og menneskerettigheter materialiserer seg ofte nederst i leverandørkjeden, og går i hovedsak utover arbeiderne og deres familier. For å motvirke dette må næringslivet ha tilstrekkelige insentiver for å oppfylle sitt samfunnsansvar.

Det offentlige står for de største innkjøpene av varer og tjenester, og har dermed en stor innkjøpsmakt. En slik innkjøpsmakt gjør at det offentlige kan gå foran som en rollemodell og bidra til at arbeidslivskriminalitet og sosial dumping bekjempes.

LES OGSÅ: Compliance i eiendomsbransjen – næringsliv og menneskerettigheter

Det er et omfattende regelverk som regulerer offentlige anskaffelser. I Norge er regelverket i stor grad basert på EU-regler som Norge har vært forpliktet til å implementere gjennom EØS-avtalen. Regler om offentlige anskaffelser har blant annet som formål å forhindre korrupsjon og kameraderi i innkjøpene, og å fremme effektiv bruk av det offentliges ressurser.

I tillegg tar enkelte av reglene om offentlige anskaffelser sikte på å begrense og hindre brudd på bestemmelser til beskyttelse av arbeidsliv og menneskerettigheter.

Grunnleggende menneskerettigheterFokuset på menneskerettigheter fremgår blant annet av anskaffelsesloven § 5. Her står det at det offentlige skal innrette sin anskaffelsespraksis ved å fremme respekt for de grunnleggende menneskerettigheter. Dette må i hovedsak gjøres ved å stille egnede krav og kriterier i anskaffelsesprosessen, og være kritisk ved valget av leverandør. I forarbeidene til lov om offentlige anskaffelser vises det nettopp til FNs veiledende prinsipper (UNGP), hvor det i prinsipp 6 fremgår at statene bør sikre respekt for menneskerettigheter med de selskapene de gjennomfører forretningstransaksjoner med.

Et av oppdragsgiverens mest effektive virkemidler for å redusere arbeidslivskriminalitet og sosial dumping, er å innta bestemmelser i kontrakten som regulerer dette. Slike kontraktsbestemmelser må pålegge leverandørene plikter til overholdelse av bestemmelser knyttet til arbeidsliv og menneskerettigheter, og brudd på disse bør føre til sanksjoner. Disse bestemmelsene er også viktige ettersom anskaffelsesregelverket har begrenset betydning etter inngåelsen av kontrakten.

Oslo kommune er en offentlig innkjøper som har fokusert på å redusere arbeidslivskriminalitet og sosial dumping og brudd på menneskerettighetene. Kommunen er Norges nest største innkjøper etter staten, og har derfor en betydelig innkjøpsmakt.

Oslo kommune har i et byrådsvedtak vedtatt å innføre den såkalte «Oslo-modellen», som består av nye kontraktsbestemmelser i kommunens standardkontrakter. Disse kontraktsbestemmelsene er vedtatt som seriøsitetsbestemmelser, blant annet for at kommunen skal være med på å forebygge arbeidslivskriminalitet og sosial dumping.

LES OGSÅ: Compliance i eiendomsbransjen – offentlige anskaffelser

Brudd kan føre til kontrakthevingOslo kommune har som en del av «Oslo-modellen» inntatt en bestemmelse i sine standardkontrakter om at leverandørene skal respektere grunnleggende menneskerettigheter og ILOs kjernekonvensjoner. Det er også inntatt et krav om at arbeidslovgivningen der produksjonen finner sted skal etterleves. Dette gjelder lønns- og arbeidstidsbestemmelser, helse miljø- og sikkerhetsbestemmelser m.m.

Brudd på denne kontraktsbestemmelsen i kontraktsperioden kan føre til heving av kontrakten, og det kan skje selv om leverandøren retter de aktuelle bruddene. Samtidig kan Oslo kommune kreve at leverandøren skal avgi den berikelsen leverandøren har oppnådd ved bruddet.

Bruk av slike virkemidler er en nødvendighet for bekjempelse av arbeidslivskriminalitet, sosial dumping og brudd på menneskerettighetene. Desto sterkere markedsposisjon en innkjøper har, desto større ansvar for å bidra til overholdelse må kunne forventes. De offentlige aktørene bør derfor gå foran som gode eksempler og sette en ny bransjestandard.

I bransjen må det i tillegg føres kontroll med leverandørene for å sikre at bestemmelsene om arbeidslovgivning og menneskerettigheter rent faktisk overholdes.

Artikkelforfatteren er advokatfullmektig i BAHR.