Nils Kristian Knudsen. Foto: Glen Widing
FALLER SAMTIDIG: Amerikanske verdipapirer er generelt svekket, konstaterer Nils Kristian Knudsen i Handelsbanken.

Bekymrede investorer sender USA-rentene til værs

Men de norske rentene har tatt en annen vei.

Estate Nyheter har skrevet at det er en svært nær sammenheng mellom de lange amerikanske statsrentene og de norske byttelånsrentene. Men ikke den seneste uken. Da har det tilsynelatende vært en fullstendig frikobling. Nå er tiårig statsrente helt oppe på 4,50 prosent. 

Det er det høyeste nivået på nesten to måneder. Men så sent som 4. april var sluttnoteringen for tiårsrenten i USA på 3,99 prosent. Oppgangen er på over 0,50 prosentpoeng. Toårsrenten er op pfra 3,67 prosent til 3,98 prosent. Den tiårige norske statsrenten har derimot falt med 14 basispunkter. 

De norske swaprentene lå 3. april omtrent på det samme nivået som de lange USA-rentene. Men våre renter noteres fredag ettermiddag til rett under 4 prosent. Disse rentene er viktige for eiendomslån. De danner utgangspunktet for rentesikring av lånene. I tillegg kommer kredittmarginene.

Faller samtidig

Så hva har skjedd i løpet av en drøy uke? Rente- og valutastrateg Nils Kristian Knudsen i Handelsbanken sier at det er flere faktorer som ligger bak.

– Bakteppet er at amerikanske aksjer, obligasjoner og den amerikanske dollaren faller samtidig. En investor som har investert i både amerikanske aksjer og obligasjoner har ikke den diversifiseringen som er ønsket. 

– Når den amerikanske dollaren faller i tillegg, blir nedturen ytterligere forsterket for utenlandske investorer. Men også kjøpekraften til innenlandske investorer faller hvis man ikke har valutasikret investeringene. 

Knudsen sier at amerikanske obligasjoner faller i verdi har trolig sammenheng med et voksende antall investorer som er bekymret for hvor risikofri amerikanske statspapirer er. De er også bekymret for hvor bærekraftig de amerikanske statsfinansene er hvis veksten stagnerer. Den amerikanske økonomien går inn i en resesjon.

Kraftig kronesvekkelse

Men kronen er kraftig svekket. Sluttnoteringen for 1 euro 3. april var 11,42 kroner. 11. april kostet den hele 12,11 kroner. Det er den dyreste euroen som er notert som sluttkurs siden 5. august i fjor. Det er en tangering av dette nivået.

1 dollar kostet for en drøy uke siden i valutamarkedet 10,29 kroner. Dollar svekket seg fredag, men offisiell sluttkurs endte på 10,67 kroner. 

Norges Bank er mest opptatt av den importveide kursindeksen I44. Og den har siden 3. april svekket seg fra 117,48 til 122,61. Jo høyere nivå, desto svakere krone (se grafen under). 

Imortveid kroneindeks (I44)

Det har vært en liten kronestyrking mot slutten av uken. Men Norges Bank har for hele 2025 nå forutsatt et gjennomsnittlig indeksnivå på 118,5. 

Oljeprisen er klart lavere etter at Trump kom med de nye tollsatsene. Det svekker normalt kronen. 

– Den norske kronen har sammen med andre typiske råvarevaluter som australske og newzelandske svekket seg markert mot den felleseuropeiske valutaen denne uken. Det er en økt usikkerhet rundt global vekst. Det påvirker råvarepriser negativt, som ofte rammer disse valutaene, sier Knudsen.

Skyr risiko

Han trekker også frem at finansmarkedene er også preget av risikoaversjon. Kapitalen flyter til trygge havner som sveitserfranc. 

100 sveitsiske franc kostet 3. april 1198 kroner. Fredag måtte man ut med hele 1307,88 kroner. Det er en svekkelse på 9,2 prosent bare i løpet av åtte dager.

– Økt risikoaversjon i finansmarkedene har også i denne omgangen bidratt til en markert svekkelse av vår egen valuta, konstaterer Knudsen.

Powered by Labrador CMS