Massive kuttforventninger i Europa: Ikke opplagt at kronen styrkes

Senior makroøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets skriver i morgenrapporten mandag at europeisk økonomi står i stampe. Meglerhuset tror derfor at den europeiske sentralbanken vil senke renten på møtet nå i desember. Usikkerheten er knyttet til hvor stort kuttet blir.

Men det ligger også an til et kutt på møtene i januar og mars. Det kan gå mot tre rentenedsettelser i Europa før vi får vårt første kutt. 

Den europeiske sentralbanken har rentemøte 6 mars. Komiteen i Norges Bank møtes ikke før 26. mars. Rentebeslutningen kommer dagen etter. Norges Bank har god tid til å ta det som skjer i Europa inn over seg.

Eurorentene kan neste vår være helt nede på 2,25 prosent. Det er halvparten av dagens norske nivå. Da begynner rentedifferansen mot Europa å bli stor.

På spørsmål om de forventede eurokuttene får noen betydning for Norges Bank og kronekursen, svarer Aamdal:

Ikke opplagt

– Renteforventningene ute og utsiktene for kronen er to faktorer blant flere som Norges Bank legger vekt på i rentesettingen. Lavere renter ute kan være et uttrykk for lavere inflasjonsimpulser internasjonalt. Økt rentedifferanse kan bidra til en sterkere krone. 

– Utslaget for kronen er imidlertid ikke opplagt. I markedene er en økt rentedifferanse allerede priset inn. I prinsippet vil utslagene i valutamarkedene bli små hvis sentralbanken kutter som ventet. 

Aamdal sier at når kuttene realiseres, vil det ofte påvirke markedene noe. I dette tilfellet kan det peke mot  sterkere krone. 

Les også:

Plus

Kronen: Under magisk grense tre dager på rad

Høy sannsynlighet

– Men markedene priser inn en høy sannsynlighet for at sentralbanken senker renten med 0,50 prosentpoeng i desember. Dersom den bare leverer halvparten, kan forventet rentedifferanse bli mindre og kronen svekkes. 

Mandag var den offisielle sluttkursen for euro ca. 11,59 kroner. Mot den importveide kursindeksen var nivået 120,55. Vi har nå flere dager på rad der kronen er sterkere enn 121. Det er forventet snittnivå fra Norges Bank i fjerde kvartal. Jo sterkere kronen er, desto større håp om snarlig rentekutt.

Men går det som DNB Marktes spår, er det ingen kronestyrking i vente. Spådommen er at 1 euro om tre måneder koster 11,60 kroner. Det er på dagens nivå. Men kronen kan svekke seg til 12 kroner om tolv måneder. En dollar ventes å være litt billigere ved utgangen av 2025.

DNB tror at pengemarkedsrentene her hjemme skal falle fra 4,70 prosent i dag til 4 prosent om ett år.

Økt sannsynlighet

Den europeiske sentralbanken har sitt møte i desember en uke før Norges Banks rentemøte 19. desember. Norges Bank vil derfor ha med seg beslutningen fra sentralbanken og eventuelle kortsiktige utslag for kronen.

– Vi holder foreløpig fast ved prognosen vår om rentekutt i mars. Men informasjonen den siste tiden har økt sjansen for at det kan komme tidligere, sier Aamdal.

Han skriver i morgenrapporten at tidligere har de holdt en knapp på at sentralbanken ville se utviklingen an i desember før den på ny ville senke renten i januar. Dette synet kom delvis frem i referatet fra sentralbankens oktobermøte.

Her tok komiteen høyde for at svake tall for realøkonomien og større fall enn ventet for inflasjonen kunne være forbigående. Men i forrige uke kom svake tall fra innkjøpssjefenes forventningsindeks. Det var bred nedgang for Tyskland og Frankrike.

Les også:

Plus

Sjeføkonom om innenlandsk prisvekst: – Den kan bli seig å få ned

Tollen skremmer

Derfor har DNB skiftet syn og tror nå på rentesenkning også i desember. Det er frykt for økte tollsatser under Trumps andre presidentperiode. Det kan svekke den europeiske økonomien ytterligere. 

Men Aamdal minner om at flere land i eurosonen har en relativt sterk utvikling. Det gjelder blant annet Spania. Og inflasjonsfaren i Europa er ikke over. Den kan ifølge Aamdal holde seg på den høye siden av målet på 2 prosent når fallet i vareinflasjonen ebber ut. 

Fredag kommer det foreløpige tall for prisstigningen i eurosonen i november. Blir den  høyere enn ventet, kan det bli vanskeligere å forsvare store europeisk rentekutt. 

Aamdal mener en høyere inflasjon tilsier at sentralbanken går gradvis frem. Da senker den ikke renten til mer enn 2,50 prosent.