Kan vi igjen se 3-tallet, spurte vi sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets for noen dager siden. Da var det årsveksten i kjerneinflasjonen vi hadde i tankene. Prisveksten falt markert gjennom 2024, men kan ha bunnet ut i januar.
Annonse
– Ja, det er en klar risiko for at kjerneinflasjonen treffer 3 prosent i enten februar eller mars. Vi har vel 2,8 prosent i februar som anslag, men kan ikke utelukke overraskelser på oppsiden, svarte Olsen.
Annonse
Mandag 10. mars vet vi svaret. Da kommer februartallene fra SSB. Både DNB Markets og Handelsbanken er ute med oppdateringer i den forbindelse. Og DNB spår en årsvekst i kjerneinflasjonen på 3 prosent. Det er en del over Norges Banks anslag på 2,7 prosent.
DNB venter 2,9 prosent i total prisvekst. Det vil så fall være en klar økning fra 2,3 prosent i januar.
Spådommen er en månedsvekst på 0,8 prosent, godt over snittet på 0,5 prosent de ti seneste årene. En månedsvekst i kjerneinflasjonen på 0,6 prosent er derimot marginalt lavere enn det som er vanlig.
Hva trekker så prisveksten opp? Jo, ifølge DNB er det først og fremst alkohol og tobakk, samt helse- og transporttjenester. Her kan månedsveksten bli på over 1 prosent.
Matvareprisene ventes å stige med 0,6 prosent. Det er klart under tiårssnittet, men i fjor falt matvareprisene med 0,6 prosent. Dagligvarebransjen har gått bort fra to sentrale prisjusteringer i året, februar og juli.
Hovedforklaringen
Den store forskjellen mellom totalinflasjonen og kjerneinflasjonen er energiprisene. I februar i fjor falt de med 5,2 prosent. Nå venter DNB en økning på 4,1 prosent. Det forklarer det store hoppet i KPI fra januar til februar. Under har vi gjengitt DNBs anslag i sin helhet. Månedsanslagene er i den midtre kolonnen, årsanslaget helt til høyre.
DNBs KPI-estimaterKilde: DNB Markets
Som alltid er baseeffektene sentrale for veksten: Hva var den tilsvarende månedsveksten i fjor. Den var lave 0,2 prosent for den totale prisveksten. Den underliggende prisveksten fra januar 2024 til februar 2024 var på 0,4 prosent.
Importvarene steg med 1,4 prosent i februar, etter et ganske kraftig fall i januar. Import står for en tredjedel av den totale prisveksten her hjemme. Tjenester vekter hele 50 prosent. Og de ble bare 0,1 prosent dyrere i februar 2024. Norske varer utenom energi falt med 0,9 prosent.
Det er derfor svake tall fra fjoråret som nå må matches for å holde prisveksten nede. Og det ser ikke ut til å gå i februar.
Handelsbanken ser for seg en kjerneinflasjon på 2,9 prosent. Banken gir ikke estimater for den totale prisveksten. Handelsbanken ville ha antatt at årsveksten tok seg enda mer opp i februar. Det skyldes den unormalt lave månedsveksten i fjor.
Men samtidig var det unormalt sterk prisvekst i januar i år, som i fjor. Banken spår derfor at februar i år vil få mye av en gjentagelse av fjorårsmønsteret.
Budskapet er uansett at nedgangen i kjerneinflasjonen ser ut til å ha stoppet opp for nå. Det støttes også av øvrige mål på den underliggende inflasjonen. Denne vinteren preges av at prisveksten for importerte konsumvarer vil snu oppover igjen.
Høy lønnsvekst
Prisveksten for norskproduserte varer og tjenester har imidlertid vært på linje med det Norges Bank ventet. Men prisveksten er fremdeles svært høy fremdeles. Det må ses i lys av den høye veksten i lønnskostnadene.
Og Handelsbanken venter at kjerneinflasjonen fremover vil bli noe over det Norges Bank har sett for seg. Det taler igjen for for at sentralbanken vil gå forsiktig frem med rentekuttene.
Men Handelsbanken mener det bortimot er hugd i stein at det første kuttet kommer nå i mars. Og banken er på linje med Norges Bank i synet på tre rentenedsettelser i 2025. Det er også hva rentemarkedet for tiden priser inn.
Men spådommen er at det neste kuttet drøyer til høsten. Da får Norges Bank anledning til å kjøpe seg mer tid når det globale bakteppet er mer usikkert. Og så har vi lagt bak oss lønnsoppgjøret og revidert statsbudsjett.
