Eidsivating lagmannsrett har nylig behandlet en sak hvor en mann bosatt i Oslo har saksøkt staten, med krav om godkjennelse av kompleks posttraumatisk stresslidelse (PTSD) som yrkesskade. Mannen, som er født i 1969, har gjennom flere år arbeidet som eiendomsmekler for DNB.
Han har også gått til søksmål mot Zürich Insurance plc. Norway Branch og DNB Eiendom med krav om erstatning for yrkesskade. Oslo tingrett forente saken til felles behandling og avsa dom i desember i fjor, hvor både Zürich og DNB ble frifunnet.
Posttraumatisk stresslidelse beskrives som en tilstand hvor man kan få “flashbacks” og sterke minner om noe traumatisk som har skjedd. Noen kan også få hodepine, svimmelhet, kvalme og høy puls.
Saken mot Staten ved Arbeids og Velferdsdirektoratet (NAV) gikk for lagmannsretten i begynnelsen av oktober. Her går det frem at mannen er utdannet eiendomsmekler. I perioden 2000 til 2004 var han ansatt som salgskonsulent/eiendomsmekler i DNB Eiendomsmegling AS, med Økern som arbeidssted fra 2001.
Fra 1. juni 2017 har han vært uføretrygdet, med desember 2003 som uføretidspunkt. I henhold til rettsdokumentene er han gift og har tre barn. I dag mottar han trygd og pensjon med netto 22.000 kroner per måned.
I august 2014 meldte han til NAV at han i perioden 3. august 2001 – 10. januar 2003 hadde vært utsatt for syv arbeidsulykker og at han som følge av dette var påført kompleks PTSD. Hendelsene gjaldt alle vold og/eller trusler fra selgere eller kjøpere av eiendommer han meklet.
LES OGSÅ: Saksøkte staten etter at asylavtale gikk fløyten
NAV Forvaltning avslo saken, og vedtaket ble stadfestet av NAV Klageinstans i mars 2016. Avslaget var begrunnet med at hovedregelen om at yrkesskadedekning krever at yrkesskaden er meldt innen ett år. Det ble videre vist til at det ikke var bevismessig dekning for at det var en yrkesskade.
Slag, spark, juling og truslerI lagmannsretten ble de aktuelle hendelsene forklart nærmere av eiendomsmekleren:
3. august 2001: Under overtakelse av en leilighet i Ringgata i Oslo var selgeren utagerende. Han hadde ikke ryddet på loftet, noe kjøperen påtalte. Da ble selgeren sint og truende. Han løftet et skap over hodet og kastet det mot eiendomsmekleren. Han traff ikke, men skapet smalt i veggen/gulvet. Selgerens advokat måtte holde ham i sjakk for å unngå et fysisk angrep. Episoden er bekreftet av kjøperen. Ifølge meklerens ble hans arbeidsgiver varslet om tildragelsen.
3. september 2001: Hendelsen gjelder samme leilighet. Fordi det manglet noen papirer under det første møtet, ble selgeren innkalt til DNB-kontoret for signering. Under møtet på DNB-kontoret ble han igjen truende, og det ble håndgemeng mellom selgeren og eiendomsmekleren. En kollega som overhørte det hele fryktet det skulle utvikle seg til et drap og satt klar til å ringe politiet. Også denne gangen ble nærmeste sjef varslet, ifølge mekleren.
Høsten 2001: Eiendomsmekleren ble utsatt for trusler over telefon. Kunden var misfornøyd over at han ikke hadde fått gratis eierskifteforsikring. Videre var han misfornøyd med at salget gikk tregt, noe eiendomsmekleren hadde sagt til ham skyldes at kundens utgangspris var satt for høyt. Det kom dessuten inn et bud som mekleren oppdaget at var inngitt av selgeren selv, og dette hadde mekleren konfrontert kunden med at var ulovlig og uakseptabelt. Selgeren ringte på et tidspunkt da kun daglig leder og eiendomsmekleren var til stede. Kunden truet med vold, juling, reprimander og skadeverk. En tid etterpå oppdaget eiendomsmekleren at bakhjulet på bilen hans var punktert med en lang spiker.
29. mai 2002: Hendelsen fant sted under overtakelse av en leilighet på Etterstadsletta i Oslo. Selgeren hadde ikke tømt boden og kjøperen krevde at det ble holdt tilbake deler av kjøpesummen som garanti for rydding og rengjøring. Selgeren ble veldig sint og dyttet til eiendomsmekleren, samtidig som han truet med vold om han ikke fikk overført hele kjøpesummen.
En uke senere, primo juni 2002: Hendelsen gjelder samme selger som 29. mai 2002. Selger hadde ikke oppfylt fristen for å rydde/vaske boden og kjøperen ville ha det tilbakeholdte beløpet overført seg. Eiendomsmekleren ringte selgeren og mottok da trusler på telefon.
Samme dag, kort tid etterpå: Kort tid etter kom selgeren ned til meklerkontoret på Økern. Eiendomsmekleren satt da ved sin pult, på gateplan, ved et vindu mot senteret. Han merket en skygge og så at selgeren kom på sykkel mot vinduet. Han hev fra seg sykkelen med stor kraft mot vinduet. Mekleren dukket ned. Selgeren kom etterpå inn på meklerkontoret. Han ropte at han skulle drepe ham, slo mekleren flere ganger og holdt rundt halsen på mekleren. En DNB-kollega kom til og avverget videre skader. Episoden ble ifølge mekleren rapportert til daglig leder i meklerfirmaet.
LES OGSÅ: Fradømt retten til å kjøpe eiendom (+)
10. januar 2003: Før overtakelsen av en leilighet på Etterstadsletta hadde kjøperen vært kritisk til om arealoppgaven var riktig. Under befaring hadde kjøperen med seg både mor og far. På et tidspunkt stod faren rett ved eiendomsmekleren. Faren kastet seg plutselig ned på gulvet og påsto at eiendomsmekleren hadde dyttet ham. Like etterpå kjørte faren albuen med all kraft i magen på mekleren, som segnet sammen og gispet etter luft. Det kom flere slag mot magen, ifølge mekleren.
10. januar 2003, samme sted: Mens dette pågikk, hørte mekleren at selgeren – som var hans oppdragsgiver – ropte og gråt inne på soverommet. Der var også kjøperen og hennes mor. Mekleren styrtet inn på soverommet og kjøperens mor grep da tak i ham og slengte ham mot et klesskap, før hun også slo ham i magen og holdt ham i håret. Selgeren låste seg til slutt inne på badet og ba mekleren ringe etter hjelp. Det skal ifølge mekleren senere være inngått forlik mellom DNB og kjøperen.
19. oktober 2003: Hendelsen fant sted en søndag, mens eiendomsmekleren satt alene på kontoret for å forberede en visning. Han hørte da at det singlet i glass og så at en mann med hette over hodet og øks hadde brutt seg inn i senteret. Mekleren ringte vaktselskapet, som nektet å komme. Deretter ringte han politiet, som ba ham om å observere det som skjedde og rapportere over telefon. Innbruddstyven tok seg inn i en av butikkene på senteret og forlot deretter stedet og satte seg på en benk. Han ble senere arrestert etter meklerens anvisning. Mekleren vet at denne mannen ble dømt for innbruddet, og er overbevist om at den samme mannen senere oppsøkte ham på kontoret. Der stod han og stirret på mekleren en stund, før han forlot meklerkontoret uten ett ord.
Mekleren ble sykmeldt fra desember 2003 med diagnosen depressiv lidelse og psykisk lidelse. Han fikk diagnosen PTSD i 2013.
LES OGSÅ: Portveien 2-idyll slo sprekker
– Påfallende at det ikke er notert noe stedLagmannsretten har i dommen poengtert at eiendomsmekleren har en forhistorie med vanskeligheter, herunder en mindre grei oppvekst. Retten finner det videre påfallende at det ikke er notert noe om hendelsene hverken hos DNB, eller er nevnt av mekleren ved de legekonsultasjonene han hadde i perioden. Ikke minst mener retten at det påfallende fordi det er snakk om «hendelser som så klart avviker både fra det som normalt finner sted og bør finne sted ved kjøp og salg av fast eiendom».
– Terskelen for å godkjenne psykisk sykdom som yrkesskade er høy. Det må avgrenses mot lidelser som har utviklet seg over tid. Psykiske belastninger kan oppstå på mange måter i et arbeidsforhold, for eksempel ved stort arbeidspress, tyngende ansvar, konflikter med kunder eller kolleger. Slike belastninger faller utenfor folketrygdlovens ulykkesbegrep, skriver lagdommer Ørnulf Røhnebæk, og fortsetter:
– Når grensen skal trekkes mellom hendelser som faller inn under ulykkesbegrepet og hendelser som faller utenfor, må det skilles mellom rene psykiske belastninger på den ene siden og på annen side psykisk skade som følge av fysiske angrep, eller svært alvorlige trusler som etter sin art og konsekvens kan sammenlignes med fysiske angrep.
Lagmannsretten kom etter dette at det ikke er klar sannsynlighetsovervekt for at eiendomsmekleren var utsatt for en eller flere arbeidsulykker mens han arbeidet for DNB Eiendom AS i årene 2001 til 2003.
– Det mangler samtidige bevis for at arbeidsulykker har funnet sted. Klarhetskravet i folketrygdloven er derfor ikke oppfylt. Det er etter dette hverken påkrevet eller mulig for lagmannsretten å drøfte spørsmålet om årsakssammenheng. Trygderettens kjennelse er etter dette gyldig, og staten har vunnet saken.
Eiendomsmekleren, som for øvrig prosederte saken selv i lagmannsretten, ble også dømt til å betale saksomkostningene til staten.
