Måtte ut med erstatning etter å ha kappet tre på sin egen eiendom

Bydelen Berg i Trondheim er beliggende mellom Tyholt og Singsaker, og er et etablert strøk med eldre villaer og eneboliger.

Idyllen ble brutt en novemberdag i 2017. Da fikk en huseier beskjed på telefon om at noen var i ferd med å kappe greiner av en blodbøk han hadde i hagen.

Huseieren hastet hjem, og oppdaget en av naboene oppe i treet. Vedkommende nektet å avslutte arbeidet, hvorpå politiet ble oppringt med beskjed om å hjelpe til. Politiet rykket ikke ut, men ringte til mannen med sagen, som selv viste seg å være politibetjent. Samtalen med hans kolleger resulterte i at sagen ble lagt til side og arbeidet ble avsluttet.

Mannen med sagen var en del av et sameie. Etter tildragelsen anmeldte huseieren sameiet til politiet, som på sin side henla saken da man «ikke fant rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbare forhold».

LES OGSÅ: Krevde 80 millioner kroner for tomteareal. Fikk 1,2 millioner

Roten til uenighetenEtter dette var det noe e-postutveksling og samtaler mellom sameiet og huseieren. Sameiet ville beskjære treet, mens huseieren motsatte seg dette.

Problemet var at naboene ikke ble enige om hvem som eide treet, all den tid både sameiet og huseieren hevdet det stod på deres eiendom.

En eldre grenseoppmåling hadde indikert at grensen gikk omtrent midt på treet. Men oppmåleren hadde tydeligvis luktet at det kunne bli bråk rundt rundt treet, og hadde plassert grensemerket “inn i en hekk et lite stykke unna blodbøken”.

For å få avgjort hvem som hadde eiendomsretten til blodbøken, stevnet huseieren sameiet for retten. I tillegg ble det fra huseieren fremmet krav om erstatning etter at sameiet hadde skamklipt treet.

Forgreninger til BærumFor å finne ut av når treet ble plantet, måtte Sør-Trøndelag tingrett søke hjelp i Bærum, nærmere bestemt hos milliardæren og investoren Erik Must. 75-årige Must er født i Trondheim, og det var hans mor som i sin tid kjøpte og plantet den omstridte blodbøken. I sin vitneforklaring har Must forklart at han kunne ha vært mellom ni og 12 år gammel da blodbøken ble plantet ytterst i et hjørne i foreldrenes hage – som i dag utgjør sameiets hage.

I årenes løp har treet blitt stort og kraftig, slik at det har vokst seg inn på huseierens eiendom, som altså ikke ønsker at treet skal fjernes. I retten hevdet huseieren at store deler av treet stod på hans eiendom, og at det dermed er hans.

Sameiet viste på sin side til at treet ble plantet av en tidligere eier av deres eiendom, og at bare en liten prosentdel hadde vokst seg inn på tomten til naboen. Dermed lød påstanden fra sameiet at det var de som eide treet.

Av rettspapirene fremgår det at retten ikke brukte lang tid på å slå fast at sameiet og huseieren eier treet sammen, basert på at eiendomsgrensen går gjennom treet «på et eller annet sted». Retten poengterer også at det er all grunn til å tro at røttene fra treet strekker seg et godt stykke inn på begge eiendommene.

– Det samme gjelder greinene. Hvis man ser bort fra at de er kappet av, bemerker retten.

LES OGSÅ: Portveien 2-idyll slo sprekker

I sin vurdering skriver dommeren videre at det ikke finnes mye rettspraksis som gjelder eiendomsretten i grensen mellom to eiendommer. Og heller er ikke eiendomsretten til tre på grensen mellom to eiendommer lovregulert.

– Så lenge grenselinjen går et godt stykke innover i stammen på et slikt stort tre ved jordskorpa, må det være godt nok til å kunne hevde at treet hører til begge eiendommene.

Retten har valgt å ikke legge særlig vekt på hvem som i sin tid plantet blodbøken og hvem som har stelt med treet gjennom årene. “Har noen sådd i annen manns jord, er utgangspunktet at grøden tilfaller eieren”, skriver retten.

Fikk sagsomkostningerNår det gjelder erstatningskravet fra huseieren, så viser tingretten til sin egen rykende ferske avgjørelse om at sameiet og huseieren anses å eie treet med 50 prosent eierandel hver. Retten vurderte derfor erstatningskravet på grunnlag av sameierettslige vurderinger.

Opprinnelig krevde huseieren nærmere en kvart million kroner i erstatning, da han mente at treet kom til å dø. Senere viste imidlertid fagkyndig bistand at blodbøken ville overleve. Rett før rettssaken reduserte huseieren sitt krav til 38.500 kroner, som består av kostnaden til fagmessig beskjæring og vedlikehold i årene fremover.

Retten fant at huseieren skulle få tilkjent disse kostnadene. Sameiet måtte derfor ut med rett i underkant av 40.000 kroner for å ha kappet greiner på et tre som de eier halvparten av.

Huseierens advokatkostnader og rettsgebyrer for blodbøk-tvisten havnet samlet på 103.000 kroner. Etter en helhetsvurdering kom retten til at sameiet måtte dekke halvparten av disse kostnadene, blant annet fordi at sameiet avviste et forlikstilbud fra huseieren kort tid før rettssaken kom opp.

At tvisten ble utløst gjennom “en selvtektshandling fra sameiet sin side, som i det minste er uaktsom”, er også utslagsgivende for delingen av huseierens sakskomkostninger, fremgår det av dommen.