Plan- og bygningsetaten ribbes for makt

Før sommeren fikk det rødgrønne flertallet vedtatt at byutviklingskomiteen i Oslo ikke lenger skulle behandle klagesaker på avslag på dispensasjon fra reguleringsplan. Fullmakten til å behandle klagene endte til slutt opp hos Plan- og bygningsetaten. Det var et kontroversielt grep og mange politikere på den borgerlige siden mente dette ville føre til mindre demokratisk kontroll.

I samarbeidsavtalen mellom Høyre, Venstre, FrP og KrF som ble lagt frem i dag, kommer det frem i punkt 31 at klager på avslag i byggesaker skal behandles politisk. Dette er en stor og dramatisk endring. Dersom alle klager på avslag i byggesaker skal behandles politisk betyr det i praksis at Plan- og bygningsetaten ribbes for mye av makten de har hatt til nå. Byggesaker uten dispensasjon har ikke blitt behandlet politisk i Oslo kommune siden 1970 tallet. 

Hvorvidt det skal en byggesøknad, skal innvilges eller avslås er egentlig et rent juridisk spørsmål. Det er rettskrav på å få tillatelse dersom søknaden ikke er i strid med reguleringsplan eller lov. Likevel har Plan- og bygningsetaten, slik mange politikere på borgerlig side opplever det, i lengre tid brukt nye argumenter for å avslå byggesøknader. I tillegg har Plan- og bygningsetaten latt være å behandle søknader som egentlig skal ha hatt tillatelse. Det er nok en del av bakgrunnen for at politikerne opphever Plan- og bygningsetatens maktmonopol i byggesaker.

Dette betyr også for alle praktiske formål at alle klager i dispensasjonssaker der Plan- og bygningsetaten gir avslag skal bli behandlet politisk igjen. Når endringene trer i kraft er ikke fastlagt. Først må byrådet lage en byrådssak om endringene. Det kan ta noen måneder, men i mellomtiden bør politikerne bestemme at ingen får endelig avslag for nye søknader før politikerne har fått behandlet saken.

Også plansaker skal få større politisk oppmerksomhet. Samarbeidsavtalen sier at alle planinitiativ skal sendes til byutviklingskomiteen. Slik vi forstår forslaget skal byutviklingskomiteen få en orientering om planinitiativet. I praksis vil det bety at dersom Plan- og bygningsetaten har tenkt å nekte forslaget fremmet, bør dette komme frem i orienteringen til politikerne på det tidspunktet. Da kan politikerne overstyre Plan- og bygningsetaten. Dette er også en stor maktforskyving fra Plan- og bygningsetaten over til politikerne. 

Kort oppsummert, nå tar politikerne makten tilbake i byutviklingspolitikken i Oslo.

Artikkelforfatter er Jøran Kallmyr, partner i Ræder Bing advokatfirma. Han er tidligere justisminister og leder av byutviklingskomiteen i Oslo bystyre.