STERKT STILLINGSVERN: Det er viktighet at arbeidsgiver har en god og ryddig prosess når det gjelder å følge saksbehandlingsreglene for nedbemanning, poengterer senioradvokat Marte Nesje i Codex Advokat.
Permittere eller nedbemanne?
Flere virksomheter vært nødt til å permittere flere ansatte i forbindelse med den vanskelige tiden vi nå er inne i. En problemstilling flere bedrifter står overfor er hvorvidt man skal opprettholde permitteringen eller beslutte å gjennomføre nedbemanning.
Mange selskaper innen bygg- og
anleggsbransjen opplever nå en økonomisk vanskelig tid. Dyrere råvarer,
prosjekter som blir satt på vent og økte renter mm. øker presset på selskapets
likviditet. Det er styrets plikt å sørge for at selskapet alltid har forsvarlig
egenkapital og likviditet. Fra 1. januar 2024 blir saksbehandlingsreglene enda
strengere for selskap som inngår i konsern, og som vurderer å nedbemanne.
Hva gjør selskapet nå?
Permittering er egnet som
kostnadsreduserende tiltak, dersom de økonomiske problemene vurderes å være
forbigående. Men hvis problemene vurderes å være varige, må selskapet vurdere
om det har en rettslig plikt til å nedbemanne.
I oktober 2023 var det 462
selskaper som hadde permittert ansatte. Videre varslet 115 selskaper om
masseoppsigelser. Dvs. oppsigelse av minst 10 ansatte innenfor et tidsrom på 30
dager. Dette er høye tall, sammenlignet med tidligere år, og viser at mange
bedrifter har økonomiske problemer.
Nedbemanning
Ved nedbemanning kreves det at
arbeidsgiver har vurdert og forsøkt andre kostnadsreduserende tiltak, som
alternativ til oppsigelse. Nedbemanning bør alltid være siste utvei. Som følge
av styrets handlingsplikter etter aksjelovens regler, og plikten til å sikre
forsvarlig egenkapital, kan det likevel være nødvendig å nedbemanne.
Hvis selskapet går med
underskudd og står i fare for å gå konkurs, vil det være lovlig grunn for å
gjennomføre nedbemanning. I så fall må arbeidsgiver kartlegge bedriftens og
arbeidstakernes behov. Det er nødvendig å fastsette utvalgskrets og utvelgelseskriterier,
samt at det må gis nødvendig informasjon til tillitsvalgte og ansatte. Ved
masseoppsigelser er det egne informasjonskrav og krav til drøftelser med
tillitsvalgt.
Når det skal gjennomføres
drøftelser med de ansatte, er det viktig at arbeidsgiver redegjør grundig for
årsaken til behovet for nedbemanningen og hvilke kriterier som ligger til grunn
for utvelgelsen. I de individuelle drøftelsesmøtene kan arbeidstakerne la seg
representere med tillitsvalgt, advokat eller annen frivillig tillitsperson.
Lovendring fra 1. januar 2024
For selskap som inngår i
konsern, vil det fra 1. januar 2024 gjelde et utvidet arbeidsgiveransvar. Det
innebærer blant annet at et selskap som skal nedbemanne, plikter å vurdere om
det finnes annet passende arbeid i de øvrige konsernselskapene.
De nye reglene medfører en enda
strengere krav til saksbehandlingen i selskapet som skal nedbemanne. Men det
medfører og en strengere plikt til å sikre god informasjonsflyt mellom
selskapene i et konsern, samt at det medfører begrensninger i de andre selskapenes
egen styringsrett til å ansette.
Dersom et annet selskapet i
konsernet har annet passende arbeid, og dette ikke tilbys til den aktuelle
arbeidstakeren som får oppsigelse, er konsekvensen at oppsigelsen som
utgangspunkt er ugyldig.
Fortrinnsrett til ny ansettelse
For ansatte som får oppsigelse
som følge av nedbemanning, er hovedregelen at de har fortrinnsrett til nye
stillinger ett år etter at oppsigelsesfristen utløper.
Fra 1. januar 2024 vil denne
fortrinnsretten gjelde for nye stillinger i hele konsernet. Det vil dermed ikke
bare være begrenset til den samme virksomheten, slik reglene er i dag.
Hva skjer dersom arbeidsgiver
gjør feil i saksbehandlingen?
Hvis en arbeidstaker bestrider
oppsigelsen, og tar ut søksmål mot selskapet vil arbeidstakeren som hovedregel
har rettslig krav på å stå i stillingen inntil det foreligger en rettskraftig
dom i saken. Hvis arbeidstaker får medhold i at oppsigelsen var ugyldig, kan
arbeidstakeren både kreve stillingen tilbake og erstatning. Arbeidsgiver
risikerer også å måtte dekke arbeidstakerens utgifter til advokat, i tillegg
til egne sakskostnader.
I tillegg til at mangelfull
saksbehandling øker risikoen for at en eller flere oppsigelser er ugyldige,
medfører det ofte en økt usikkerhet for de ansatte. Dette kan gi negative
utslag i produksjonsprosessen, og redusere muligheten for et konstruktivt samarbeid
i en prosess som er helt nødvendig for bedriften og for å trygge de gjenværende
arbeidsplassene. Dette kan også få negative konsekvenser for perioden etter at
oppsigelser er gjennomført, da produksjonen og effektiviteten blant de
gjenværende arbeidstakerne kan bli redusert.
Våre anbefalinger
Arbeidstakerne har et sterkt stillingsvern,
selv om grunnlaget for oppsigelse er nedbemanning. Dette er tydeliggjort i
rettspraksis, som tydeliggjør viktigheten av at arbeidsgiver har en god og
ryddig prosess når det gjelder å følge saksbehandlingsreglene.
For selskaper som vurderer å
nedbemanne, anbefaler vi at det settes av tid og ressurser til å planlegge
gjennomføringen av prosessen. Både for at selve gjennomføringen kan skje så
effektivt som mulig, men også fordi det reduserer risikoen for rettslige
etterspill og økonomiske krav fra oppsagte arbeidstakere.
Selv om arbeidstakerne ikke har
rettslig krav på sluttavtale ved nedbemanning, anbefaler vi at arbeidsgiver
vurderer å tilby dette til de som kan bli berørt. Dette blant annet fordi
arbeidsgiver da kan unngå at arbeidstakeren går til søksmål. Og det kan få enda
større økonomiske konsekvenser, dersom selskapet bommer på saksbehandlingen og
gir en ulovlig oppsigelse.
De nye regelendringene som trer
i kraft fra 1. januar 2024, skal sikre arbeidstakerne et enda bedre
stillingsvern ved nedbemanning sammenlignet med dagens regler. Regelendringene
krever imidlertid enda mer saksbehandling fra arbeidsgivers side, og det krever
en helt annen informasjonsflyt på tvers av selskaper i konsern sammenlignet med
dagens situasjon. Selskap som inngår i et konsern, bør allerede nå begynne å
etablere rutiner som sikrer nødvendig informasjon på tvers av selskapene.
Om artikkelforfatteren:
Marte Nesje er senioradvokat i Codex Advokat