I 2017 kjøpte et ektepar i 40-årene en strandeiendom i Mario Caprinos vei på Snarøya. Kort tid etter overtakelsen sendte paret flere henvendelser til naboen, hvor budskapet lød på at trær i grenselinjen måtte fjernes.
Naboen, en eldre kvinne på 80 år, motsatte seg dette, men paret hugget likevel ned 12 trær på hennes eiendom.
Da kvinnen oppdaget dette, ble naboparet politianmeldt, mens paret på sin side krevde ytterligere trær fjernet.
Anmeldelsen ble senere henlagt av Oslo politidistrikt som følge av manglende saksbehandlingskapasitet.
Partenes utenrettslige kontakt førte ikke til enighet om trærne i grenselinjen, og paret tok etter hvert ut forliksklage for Bærum forliksråd. Saken ble innstilt av forliksrådet i januar 2019. Paret bragte senere saken inn for retten med krav felling av trær i grenselinjen. I tilsvar fra den eldre damen ble kravet bestridt, og det ble reist motsøksmål med krav om erstatning for urettmessig fjerning av trær.
Hovedforhandling ble avholdt i mai, og i retten anførte paret at trærne skaper «serleg ulempe» ved at de utgjør fare for personskade og materielle skader, hindrer ettermiddags- og kveldssol og etterlater seg store mengder løv på parets eiendom.
Den eldre damen viste til at det for henne er «nemnande om å gjera» å bevare trærne. Videre at trærne demper støy og aktiviteter fra sjøen, gir ly for vær og vind og fungerer både som innsynsvern og skjerm mot uønsket utsikt. Det ble også anført at trærne for henne har stor affeksjons- og estetisk verdi.
I Asker og Bærum tingrett kom det frem at det er snakk om ti trær som paret ønsker fjernet, og at den gamle damen ikke har vært villig til å ha en dialog med naboen om de faktiske forhold.
Retten har drøftet om trærne påfører paret «skade eller serleg ulempe», og i så fall om det er «nemnande om å gjera» for den eldre damen eller for naturmangfoldet på stedet å bevare trærne.
- Ordlyden «serleg ulempe» innebærer at det ikke er tilstrekkelig at det foreligger en hvilken som helst ulempe, slik at denne må være av kvalifiserende art. Det skal foretas en konkret vurdering av hvert enkelt tre som kreves fjernet, mens det samtidig har betydning hvilken samlede virkning trærne har for naboeiendommen, skriver tingrettsdommer Marte Bergem Høvde.
Begge parter stilte med hver sin arborist i retten. Den eldre kvinnens arborist forklarte at alle trærne som kreves fjernet er friske og at det ikke foreligger risiko for at de vil forårsake skade. Parets arborist var ikke uenig i det, men mente i alle tilfelle at ett av trærne som var felt representerte skaderisiko.
Retten valgte å se bort fra parets anførsler om at løvfallet fra trærne utgjør «en kvalifisert ulempe», og gikk deretter videre til å drøfte trærnes skyggevirkning.
- At naboens trær ødelegger for eiendommens solforhold, kan være tilstrekkelig, men rettspraksis viser at det skal en del til for at dette skal anses som en kvalifisert ulempe, poengterte rettens administrator.
I retten la paret frem en verdivurdering fra eiendomsmeglerfirmaet Sem & Johnsen, som konkluderte med at trærne forringer parets eiendom med ca. fem millioner kroner. Der fremgår det at «tomten grenser mot vest til en eiendom som er gjengrodd av trær. Flere av disse henger over eiendommen (…) og gjør at solen forsvinner kl 18 på ettermiddagen i stedet for potensielt ca kl 20».
Retten har, under noe tvil, kommet til at skyggevirkningen fra de høyeste trærne gjør «at disse totalt sett medfører en kvalifisert ulempe for paret».
- Retten anser samlet sett skyggevirkningen for å være i gråsonen for hva som i rettspraksis har blitt ansett å utgjøre en «serleg ulempe», og har i vurderingen lagt avgjørende vekt på at det dreier seg om en strandeiendom hvor solforholdene fremstår viktigere enn det som ellers er tilfelle.
Men – legger retten til - "spørsmålet blir om det er «nemnande om å gjera» for den eldre damen eller naturmangfoldet på stedet at trærne blir stående".
Retten har kommet til at paret ikke har krav på at den eldre damen fjerner trærne, og det er i vurderingen lagt avgjørende vekt på trærnes funksjon som skjerming mellom eiendommene.
Også i motsøksmålet, hvor paret ble avkrevd erstatning for de 12 trærne som ble felt, gikk avgjørelsen i favør av den eldre damen. Retten slår fast at huggingen av trær på den eldre damens eiendom «under enhver omstendighet ikke var berettiget etter naboloven», og at naboparet må betale for planting av nye trær - samt kvinnens kostnader til arborist. Retten konkluderer med at den eldre kvinnen har rett på 140.000 kroner i erstatning for trærne som ble felt.
I retten var det ytterligere én post på programmet, og det var fordeling av sakskostnadene.
Siden paret tapte saken, ble de dømt til å betale kvinnens sakskostnader. Advokaten hennes la frem en kostnadsoppgave på 288.000 kroner. Motparten mente dette var alt for mye, blant annet fordi de selv bare hadde brukt 196.500 kroner på sin advokat.
Retten var enig i at salærkravet til kvinnens advokat var i drøyeste laget, og kuttet dette til 211.450 kroner. Med tillegg av erstatningen for trærne, må paret dermed ut med 350.000 kroner i erstatning til naboen.
Dommen falt denne uken og er ikke rettskraftig, siden ankefristen ikke har gått ut.
Den eldre kvinnen ble representert av advokat Christian Henrik Prahl Reusch v/advokatfullmektig Natalie Kim Le Nguyen, mens parets advokat var Kjell Weiss-Andersen.
