Nasjonalt forbud mot hytteutbygging?

Artikkelforfatterne er advokat og partner Liv Zimmermann og advokat og partner Gunn Cecilie Ringdal i Advokatfirmaet Hjort.

I de nye retningslinjene foreslås ikke noe direkte forbud, men det følger av forslaget at det fremover må påregnes sterkere begrunnelser for å få gjennomslag for nye utbyggingsområder, herunder nye hytteområder.

I kommuner der det planlegges ny utbygging, inkludert hytteutbygging, er statlige planretningslinjer svært viktige. Forslaget til nye retningslinjer gir veiledning for mer bærekraftig arealbruk og er essensielle for eiendomsutviklere som ønsker å forstå rammene for utviklingsprosjekter.

Forslaget fra regjeringen har til hensikt å oppdatere de eksisterende retningslinjene fra 2014, med en evaluering og revisjon av retningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning. Disse retningslinjene er ment å komplementere hverandre, og skal etter plan- og bygningsloven § 6-2 følges når nye vedtak fattes. 

De statlige planretningslinjenes innvirkning på hytteutbygging

De statlige planretningslinjene har stor betydning for om et planforslag vil bli godkjent. Statsforvalteren og andre sektormyndigheter skal bruke retningslinjene som grunnlag i planprosessene. Forslag som ikke er i tråd med retningslinjene, kan føre til innsigelser og potensielt kreve mekling og endringer i planen. 

Et spesifikt punkt i retningslinjene som har fått en del oppmerksomhet, er anbefalingen om å unngå bygging på myr og etablering av nye fritidsboligområder i og over skoggrensen. Dette forslaget skal imidlertid sees i sammenheng med et eventuelt nytt forbud mot nedbygging av myr, som vil bli vurdert i henhold til naturmangfoldloven. 

Signaler om mer restriktiv arealpolitikk

Det som kan trekkes ut av forslaget fra regjeringen er per i dag en dreining mot en mer restriktiv arealpolitikk, særlig for nye hytteområder i sårbar natur. Disse signalene er det viktig at de som jobber med planer for hytteutbygging er oppmerksomme på og forsøker å innrette seg etter.

Ifølge Statistisk Sentralbyrå er 1,8 % av Norges areal på 323 779 km2 bebygd. Det er likevel et stort press på arealene, særlig i de sentrale strøk på Østlandet, som i Oslo kommune med sine 27,5 % bebygd areal. Planretningslinjene vil derfor også kunne få stor betydning for videre byutvikling.

Som advokater innen plan- og bygningsrett følger vi debatten tett og vil understreke at retningslinjene er et viktig virkemiddel for regjeringens arealpolitikk, og dermed også for kommuner og eiendomsutviklere som jobber med nye planforslag.