Som omtalt på Estate Nyheter i går, har byrådet i Oslo fremmet et forslag som vil medføre at kommunen - i tillegg til gratis infrastruktur - beholder 70 prosent av den refunderte moms utbygger har fått pådratt seg ved etablering av infrastrukturen. Utbygger får dermed kun refundert 30 prosent av momsen.
I en artikkel i går påpekte advokatfirmaet Wiersholm at kommunen vil ta inn gebyrer i millionklassen på slik infrastruktur og at dette ikke vil tjene som incitament til å øke boligbyggingen i Oslo.
Annonse
Vi har snakket med partnerne Nils Flesland Bull og Henrik
Botten Taubøll i Advokatfirmaet Haavind som i hovedsak er enige i Wiersholms
kommentarer.
- Det er også andre elementer i kommunens saksfremlegg som
er interessante. Blant annet heter det at to prosent av kommunens andel av
merverdiavgiftsbeløpet skal tilfalle Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) til
dekning av administrasjonskostnader. Det innebærer i så fall at de resterende
98 % av momsen kommunen beholder ikke knytter seg til administrasjon og dermed har
et rent fiskalt formål. I saksfremlegget fremgår det direkte at kommunens nye
praksis skal "komme innbyggerne til gode" hvilket underbygger at
dette reelt sett dreier seg om en beskatning av utbyggersiden, utdyper Taubøll.
Annonse
- Byrådets forslag innebærer at kommunen vil fortsette å utnytte
den sterke posisjonen man har i kraft av reglene i plan- og bygningsloven. Det
er grunn til å tro at utbyggere i Oslo har vegret seg for å utfordre kommunens praktisering
rettslig, dette i frykt for at dette kan få negative følger for andre deler av
prosjektet. Spørsmålet om lovhjemmel og lovligheten av at utbyggers
MVA-situasjon skal være forskjellig avhengig av geografisk plassering har
derfor heller ikke kommet til prøving, fortsetter Taubøll.
- Byrådet påpeker at de har hatt fokus på
likebehandling, også mellom bolig- og næringsutviklere. Hva tenker dere om
denne begrunnelsen?
- Slik vi ser det er dette kanskje den største rettslige svakheten
ved byrådets begrunnelse. For en momsregistrert næringsutvikler er det
merverdiavgiftslovens system at han skal gis og beholde fradragsrett for moms
på alle anskaffelser, herunder moms på offentlig infrastruktur. En
boligutvikler vil på sin side ikke ha noen fradragsrett for moms på sin hånd
fordi boligsalget skjer uten at det legges moms på kjøpesummen. Refusjon av
momsen utløses her i stedet av kommunens fremtidige egen bruk av
infrastrukturen i fradrags- eller kompensasjonsberettiget virksomhet. Det
medfører dermed ingen reell likebehandling at disse gruppene selv om begge
grupper formelt ender opp med å få tilbake 30 % av momsrefusjonen over en
10-årsperiode etter kommunens overtakelse, poengterer Bull.
- Ser dere i det hele tatt noen lyspunkter i
dette forslaget?
- Ja, forslaget og saksfremlegget har enkelte
positive sider. Som påpekt av advokat Hildeskor er det for første positivt at
kommunen bekrefter at den statsstøtterettslige begrunnelsen for kommunens
tidligere praksis har vært ubegrunnet. Dette har for det første medført at
kommunen nå går fra å beholde 100 % til "bare" 70 % av momsen. En
annen positiv effekt av dette er at kommunen nå åpner for å inngå
justeringsavtaler uten at det foreligger utbyggingsavtale, for eksempel der
utbygger har oppfylt et rekkefølgekrav eller en opparbeidelse etter plan- og
bygningsloven § 18-1.
- Et tilleggspoeng det er viktig å merke seg at er
at byrådet i sitt forslag uttrykkelig åpner for å inngå avtaler bakover i tid.
Byrådet uttaler i den forbindelse at det vil være aktuelt å inngå
justeringsavtaler for tiltak omfattet av utbyggingsavtaler inngått så langt
tilbake som fra 12.11.2014. Her bør boligutbyggere som har ferdigstilt
prosjekter bakover i tid ta en gjennomgang og se om det er muligheter for å
likevel hente hjem moms som man trolig har avskrevet muligheten for å få
tilbake. Også næringsutviklere som ikke har krevd eller har måtte tilbakeføre
sitt momsfradrag bør være oppmerksomme på denne muligheten til å bruke
justeringsretten selv om toget skulle ha gått for å kreve direktefradrag
og overføre justeringsplikt.
- Også om man har overlevert infrastruktur til
Oslo kommune utenfor utbyggingsavtale bør man ta en slik gjennomgang. I
saksfremlegget legges det opp til at justeringsavtale kan inngås for tiltak som
er ferdigstilt i løpet av de siste tre år regnet fra det tidspunkt kommunens
endelige prinsippvedtak om bruk av justeringsavtaler foreligger, avslutter Bull.