GRAFFITTI: Cathrine Gram i Møller Eiendom er stolt over prosjektet i det gamle kontorbygget.
Foto: Glen Widing
Møller Eiendom og AB Invest inviterte taggerne inn i bygget
Prosjektet var en siste gest til Oslos etablerte taggermiljø.
8. august rykker rivemannskaper inn i Møllergata 37, ett kvartal
unna det nye regjeringskvartalet som nå er på vei opp. Det over 6.000 kvadratmeter store
kontorbygget fra 1930-årene eies 50/50 av AB Invest og Møller Eiendom. Det er AB Invest som leder prosjektutviklingen på det som skal bli et nytt hotell, men sine to
siste måneder har den gamle eiendommen vært lerretet til hovedstadens graffitikunstnere.
Og det med eiernes fulle velsignelse.
For etter at bygget som ligger langs den stengte delen av Ring
1 ble tømt for leietagere, ble det stadig mer tagget ned.
– Jeg gikk forbi i slutten av mai og så det var nedgriset av
røff graffitti. Det var et lite trivelig sted å være på høylys dag, midt i Oslo
sentrum. Sånn vil ikke vi at byggene våre skal fremstå, selv om de skal rives, sier prosjektansvarlige og ildsjel Cathrine Gram i Møller Eiendom.
De visste imidlertid at selv om de fikk bygget malt, ville
graffitien være tilbake dagen etter.
– Vi ville derfor se hva som skjedde hvis vi gikk i dialog
med dette miljøet, og inviterte dem derfor inn siden bygget har en spesiell
historie. Dette har vært hiphop- og graffiti-miljøets hus fra gammelt av med platestudioer
som Pass-It records med artister som OnklP, og hiphopmagasiner. Dessuten lå den
første graffiti-can sjappa, Blackout, her, samt Oslo Skate Shop. Møllergata 37
var et hiphophus, selve arnestedet for norsk graffitikultur, forteller hun.
Dermed ba eiendomsselskapet kunstnerne komme til graffiti-jam 13. juni – prosjekt Møllergata 4-ever.
Fra jubel til massiv forfølgelse
– Da arrangerte vi også et arrangement med bransjen og
kunstnere som vi kalte fra Fra nulltoleranse til fulltoleranse. De 20 første som
var invitert kom fra nulltoleransetiden – malere som begynte som unge i 1984
da graffiti akkurat hadde kommet til Norge. På 1990-tallet startet krigen mot
Oslo sporveier og vice versa, og det hele hardnet veldig til. I begynnelsen var
graffiti lekent og gøy og folk syntes det som kom fra New York var kult. Men det
varte ikke lenge for plutselig snudde det helt, sier hun.
Resultatet var at ungdommene ble forfulgt av vektere
og norske myndigheter som var helt ekstreme i sine metoder for å ta dem, med kjempehøye
bøter og folk som ble plassert på institusjoner i veldig ung alder. Og mange av
dem har ikke klart å stable seg på beina igjen etter det.
– Det var disse vi inviterte inn for å si farvel til bygget med
en verdig avskjed. Og selvsagt gi dem den tiden, tryggheten og tilliten som
trengtes for å gjøre seg flid med det rå talentet de har. Initiativet ble tatt
imot med begge armene i været og siden kurator Marthe Hem hadde bursdag, ble
bygget en gave fra kunstnerne til henne, påpeker Gram.
Det som skulle være en eneste dag med kunst på ytterveggen,
ble imidlertid noe ganske annet.
– Første dag malte de ytterveggene foran publikum midt på
dagen, for første gang uten balaklava for mange av dem, men de ble ikke helt
ferdig. Derfor ville kunstnerne komme tilbake, og siden det regnet spurte en av
dem om han kunne få male noe inne. Så ble grensen flyttet litt og litt i det vi
kalte et tillitseksperiment. Og dette har virkelig vært basert på tillit begge
veier. Vi åpnet huset for kunstnerne, som på sin side har behandlet det med
enorm respekt. Vi er virkelig imponert over hvordan de tok dette ansvaret,
sier Cathrine Gram om de opp mot 150 kunstnerne som har vært i aksjon.
Går nå over i historien
Med unntak av den første dagen som var et samarbeid med
Møller eiendom, har alt innvendig vært drevet av kunstnerne selv på frivillig
basis.
– De har hatt med egen maling og lagt ned utrolig mange
arbeidstimer. Dette har blitt et slags Oddvar Brå-øyeblikk i norsk
graffiti-historie – hvor var du da vi fikk et helt bygg i Oslo sentrum
der vi kunne gjøre hva vi ville, sier hun.
Siden huset er avstengt får ingen utenforstående se de til dels
fantastiske verkene inne i det gamle kontorbygget. Hver eneste vegg i hver
eneste etasje i tillegg til vinduene er dekket med små og store tags og pieces.
Kunstnerne har hele tiden vært klar over at innsatsen deres aldri blir offentlig, siden bygget skal rives i løpet av høsten.
Gram kaller huset et levende museum som viser over 40 år med
historie i Norge. Den yngste maleren var 12 år og de eldste har vært med siden pionertiden
på 1980-tallet.
– Jeg håper vi kan ta vare på noe av det som kan tas ut, selvsagt
i samarbeid med kunstnerne, sier Cathrine Gram.
The Hoxton hotel
Møller Eiendom kjøpte halve Møllergata 37 av et
Malling-syndikat i 2021 og startet utviklingen av eiendommen sammen med partner Anders
Buchardt.
– Etter at vi i sin tid kjøpte Møllergata 4, fikk vi gode
perspektiver for hvordan dette området ville utvikle seg fremover. Siden har vi
kjøpt også gamle Deichmanske Bibliotek og nå Møllergata 37, sa investeringsdirektør
Thomas Sletten i Møller Eiendom til Estate Nyheter da.
I juni i år ble det klart at kjeden The Hoxton etablerer
sitt første nordiske hotell i Norden i nr. 37. Det 7.800 kvadratmeter store
hotellet skal åtte etasjer, en etasje høyere enn det som skal rives. Ifølge markedsdirektør
Pål Bøe i Møller Eiendom vil det koste 700 til 800 millioner kroner.