Verdens vakreste bygg: Fellesskap, raushet og inkludering

Den Norske Opera & Ballett kunne i 2008 invitere til sitt eget operahus i Bjørvika. Snøhetta vant oppdraget, og bildet av skråplanet som stiger opp av havet har siden åpningen gått verden rundt og blitt selve signaturen for operahuset. Arkitektkontoret hadde et ønske om å gjøre taket til en allmenn tilgjengelig plattform, og med det danne et nytt offentlig sted i Oslos bysentrum. Et parallelt mål var å skape et nytt landskap som binder naturen og Oslofjorden sammen med byen, og det vil mange mene de har fått til.

Hva er vakkert, spør Kamila Loba, arkitekt og byggesaksbehandler i Nittedal kommune.

– La oss definere vakkert først. Noe som er vakkert eller har god estetikk vil i de fleste tilfeller variere fra person til person. Derfor er det spesielt spennende for min del å skulle velge ett arkitektonisk verk som jeg definerer som vakkert. Dette tvinger en til å tenke over en rekke aspekter knyttet til estetikk, og arkitektonisk kvaliteter, sier hun og resonerer: – Estetikk defineres som læren om det vakre og skjønne, og dette påvirkes videre av individuelle, kollektive og allmenne preferanser. Hvordan vi definerer det som er vakkert estetisk er således en sum av personlige utviklingsnivåer, samfunnet vi lever i, egen oppvekst og generelle skjønnhetspreferanser.

Arkitekten fremhever at definisjonen på vakkert er høyst aktuelt i dagens mediebilde med det pågående opprøret knyttet til visuelle kvaliteter.

– Det vises til klassisk arkitektur som en form for fasit på det vakre. Med bakgrunn i dette skulle Den Norske Opera & Ballett sett tilnærmet lik ut som Nationaltheatret. Hadde det blitt like elsket i så fall, funderer hun, og tar høyde for kompleksiteten som ligger bak å skulle velge verdens vakreste bygg. Likevel har hun kun ett verk i tankene – Den Norske Opera & Ballett.

– Arkitektur angår alle

Hennes første møte husker hun godt. En aprildag i 2008, og følelsen sitter stadig i kroppen. For det er en av virkningene arkitektur kan ha på henne. Arkitektur kan få oss til å føle oss bra, føle oss dårlig, eller kanskje ikke føle noe i det hele tatt. Loba husker bevegelsesmønsteret, hvordan spenningen var stigende da hun tuslet over den lille broen over til hovedvolumet. Hun følte seg spent, liten og nysgjerrig.

– Operaen er et bygg for sansene, det er ikke selvfølgelig, det må oppleves. Når jeg sier det så tenker jeg på at utformingen inviterer til en reise, en aktiv undersøkelse av bygget. Det er tydelig hvor hovedinngangen er, men byggets brukere får en invitasjon til å gå rundt, til å gå opp på taket. Du kan gå i trapper, du kan gå på flater, du inntar bygget. Dette er magisk, for jo mer du beveger deg rundt, jo større personlig forhold får du til det, forklarer hun.

Arkitekten la merke til at materialene var enkle, elegante og la opp til egen sansing av bygget. Samtidig er hun ydmyk og anerkjenner at operaen er ulik for oss alle.

– Det er mulig å observere mennesker i alle aldre, fra alle samfunnsgrupper og med ulik bakgrunn. Det er en kunst å tegne arkitektur som uten forklaring inviterer til bruk. Oslos befolkning forstod at dette bygget er en opplevelse, for alle, uavhengig av om man skal se en forestilling, presiserer hun. Dette bygget oppfattet Loba som vakkert fra første gang hun opplevde det på nært hold.

– Den Norske Operaen er for meg verdens vakreste bygg. Min opplevelse av bygget har dog endret seg fra første gang jeg så det. Etter at jeg ble ferdigutdannet arkitekt, har jeg på et mye dypere nivå forstått og satt pris på sider og grep ved verket som jeg ikke forstod tidligere. Det er også viktig å nevne, arkitekturkompetanse, arkitekturforståelse kan læres og arkitekter har en plikt i å formidle dette til resten av befolkningen. Arkitektur angår alle, sier hun.

Arkitektur er makt og handler om så mye mer enn visuelle kvaliteter ifølge Loba. For henne er ikke operaen verdens vakreste bygg utelukkende på grunn av visuelle kvaliteter. Hun trekker frem funksjonalitet og symbolverdi.

– Operaen er for meg en fysisk manifestasjon av demokratiet vårt, av de verdiene landet vårt er bygget på. Felleskap, raushet og inkludering. Et arkitektonisk verk består av en rekke elementer som sammen utgjør en gjennomtenkt helhet. Bygget representerer arkitektonisk kvalitet på sitt ypperste, sier hun.

Bygget på respekt

Arkitekten peker bort på operaen og forklarer at den har et utradisjonelt og oppdelt volum som trappes ned mot fjorden i en glidende overgang.

Arkitekten peker bort på operaen og forklarer at den har et utradisjonelt og oppdelt volum som trappes ned mot fjorden i en glidende overgang.

– Vannet, selve naturelementet, får trekke opp og ned på det som er en forlengelse av byggets tak. Volumet er konstruert av ulike deler som alle gir rom for noe ulikt. Baksiden har den mest tradisjonelle volumet hvor ballerinaene kan svinge seg i hoveddansesalen og se ut over Oslobukta. Samt et verksted hvor kostymer blir designet, sydd og produsert, sier hun entusiastisk og fremhever at alt dette kan folk se, og at befolkningen får ta del i det som skapes, det som er selve kjernen i bygget – generøst mener hun.

Videre beskriver hun bygningsmassen med utradisjonelle volumer som bryter fra hverandre som isflak, hvor noen heller ned mot vannet, og andre blir værende og trekker seg opp mot himmelen.

– Selve hjertet i bygget er kledd i glass, det er mulig å se buede former, eik, standhaftighet. Hovedsalen kommer til syne, der hvor forestillingene utfolder seg, hvor hovedfunksjonen finner sted. Den Norske Opera & Ballett har materialer som bygger opp under historiefortellingen bygget er. Et solid arkitektonisk verk behøver ikke å inneholde ekstreme mengder med materialer, sier hun, og konkluderer at folkets opera viser oss varige og solide materialer.

Slik Loba opplever operaen er dette en gjennomtenkt harmoni mellom carraramarmor, glass, eik og stål. Som på mange måter er en skildring og konkret visualisering av det nordiske, det Norske, varige og enkle.

– Alle som har vært på operaen kan også formidle at materialene har en dybde, har sjatteringer, endrer seg med tiden og er balansert. Materialene følger volumstrukturen, der det ikke er marmor kommer det glass til syne. En overveid balanse mellom hardt og lett, lyst og gjennomsiktig. Nærmest en skildring av naturen i seg selv, beskriver hun.

På mange måter er operaen for henne det aller beste eksempelet på symbolarkitektur.

– Dette er ett av Norges fremste merkevarer og er lagt merke til av hele verden. Den Norske Opera & Ballett er bygget på respekt. Respekt til kontekst, respekt til det norske og naturkjære. Volumet er mektig, men kompletterer likevel fjorden, harmonerer med de naturlige omgivelsene, fortsetter hun.

En ny bydel

Operaens turbulente forhistorie er noe Loba liker særlig godt. Det var ikke gitt at det skulle bygges en opera i det hele tatt og entusiastene har kjempet i mange år. Da det så ble vedtatt i år 2000 fulgte flere år med diskusjoner om plassering.

– Oppføringen av et bygg som operaen, en institusjon, krever nøye og strategiske valg. Derfor er det fantastisk at det ble besluttet at den skulle plasseres i Bjørvika. Starten på et nytt kapittel i Oslo sin byutviklingshistorie. Det skulle bli utgangspunktet, referansen for resten av bygningsmassen som de nærmeste årene skulle bygges i Bjørvika, sier hun, og legger til at det begynte med operaen, og nå fjordbyen som har blitt et helt nytt sted for befolkningen, med Barcode, Munch Brygge, Vannkunsten og Sørenga.

– Steder som har blitt så naturlige at vi knapt husker at Bispelokket faktisk var en realitet. Bjørvika blir hyllet og hatet. Spennende byrom med vannkanaler, bystrand og stasjonsallmenning. Grå materialer, stålplater og harde overganger. Mye er bra og mye kunne vært bedre. Jeg elsker hvordan byen utvikler seg, og jeg tenker i mange scenarioer har vi godt av å se tilbake til der det startet, til alt operaen betyr for folket, hva den symboliserer og hva den inviterer til, understreker hun.

– Har du blitt inspirert av operaen i noen tidligere prosjekter?

– Jeg brenner for arkitekturformidling. I den sammenheng er operaen et eksempel i særklasse når det kommer til å belyse hvor kompleks og innholdsrik arkitektur kan være. Hvor betydningsfullt det er for å bygge fremtidens Norge, hvor viktig det kan være for å nå bærekraftsmålene, svarer hun.

Bærekraftsmålene rommer mange fag og områder. Visuelle kvaliteter er en ting. Loba trekker frem miljø, materialer og klimagassutslipp. I diskusjonen knyttet til arkitektur mener hun det er på sin plass å snakke mer om hvordan arkitektur kan bidra til fysisk aktivitet og samling av folk. Loba er også personlig trener i tillegg til å være arkitekt. Som følge av dette er hun spesielt opptatt av at arkitektur kan være et verktøy for å fremme folkehelse.

– WHO alarmerer til stadighet om at jordas befolkning må bevege seg mer. Her er operaen et prakteksempel på hvordan offentlige bygg inviterer til aktivitet og opplevelse også utenfor åpningstid. Bygget inspirerer til fysisk aktivitet i ulike former. Rolig spasertur til takets topp, noen jogger, det har vært gjennomført yogatimer, konserter og RedBull stupekonkurranse. Det finnes nærmest ikke begrensninger og bygget inviterer folk fra alle samfunnsgrupper. Bygget tilhører alle, avslutter hun.