Verdens vakreste bygg: Et helstøpt kunstverk

– For meg dreier arkitektur seg, i tillegg til det rent praktiske med å skaffe sine brukere tak over hodet, om å skape stemninger. Magnus Poulsson, som tegnet denne villaen på Vinderen som jeg har valgt meg ut, følte selv at han var nær beslektet med billedhuggerne eller skulptørene. Og for meg er dette huset et helstøpt kunstverk. I litteraturen karakteriseres stilen som nybarokk, men det er en enkel variant, sier Morten Ole Mørch.

Han er blant annet forfatter og har skrevet bøker om Magnus Poulsson, Arnstein Arneberg, Vika og Frogner.

Boligen han omtaler er Villa L’Orsa, tegnet av Poulsson i 1918 for en velstående grosserer innenfor næringsmidler og hans kone. Med en grunnflate på cirka 160 kvadratmeter og boflate i to hovedetasjer på rundt 300 kvadratmeter er det et rommelig, men ikke et voldsomt stort hus.

– Det er herskapelig uten å virke prangende. Det ligger flott på et høydedrag, riktig plassert med tanke på sollyset fra morgen til aften, og omgitt av nesten tre rause mål. Fine stenmurer og innkjørsel med smijernsport gir forventninger om gjennomført kvalitet, sier forfatteren.

Et lite stykke Frankrike i Oslo

Når du kommer rundt svingen i oppkjørselen, møter du en symmetrisk fasade med et halvvalmet mansardtak og en stor terrasse i naturstein, med bred trapp ned til plenen som heller mot syd.

– Den sortglaserte taksteinen, murpussen i gråbrun gjennomfarget mørtel og de smårutede vinduene med blekgrønne skodder gjør dette til en villa som for meg godt kunne ha vært i Frankrike. Der den ligger tilbaketrukket i et av Oslos hyggeligste strøk, ærlig og litt tettpakket i uttrykket, har den for meg hatt en egen glans helt fra vi flyttet til nabolaget for en mannsalder siden, og jeg ble oppmerksom på den, sier han med et smil.

Siden huset ble ferdigstilt for nøyaktig 100 år siden har det kun hatt tre eiere.

– Reidar L’Orsa og hans kone var barnløse. Annenetasjen ble planlagt med to separate hovedsoverom, begge på rundt 30 rause kvadratmeter. Fruens lå mot øst og morgensolen med deilig balkong over spisestuens karnapp og direkte adkomst til badet som også hadde en generøs størrelse. L’Orsas adgang til badet var via korridoren utenfor soveværelsene, beskriver Mørch, og legger til at det var et rommelig gjesteværelse og opprinnelig planlagt ett pikeværelse på cirka 12 kvadratmeter.

Underveis ble det imidlertid bestemt at det skulle være to pikeværelser, men dette skulle ikke gå ut over noe annet enn det først planlagte, så pikene måtte slå seg til tåls med rundt seks kvadratmeter hver.

Godt bevart

– Fru L’Orsa var langt eldre enn sin mann og døde lenge før ham, og han bodde i årevis alene i huset med en husholderske. Han var antagelig tilfreds med tingenes tilstand, for lite ble forandret i hans tid, og de som overtok etter at han døde i 1974, gjorde heller ikke stort annet med huset enn å bo der.

Da dagens eiere tok over eiendommen for godt og vel 20 år siden, var den riktignok temmelig medtatt, men fremdeles fullstendig intakt, slik den i sin tid var tegnet av Magnus Poulsson. Det gjaldt på ingen måte bare eksteriøret. Innvendig var alt fra peiser, dørhåndtak, bad og kjøkken til parkett og radiatorpaneler ved det gamle.

– Paret som kjøpte eiendommen i 1998, var den gangen i begynnelsen av 40-årene og med andre ord relativt unge. Men i motsetning til så mange andre i lignende situasjon, hadde de sans for verdien som lå i de valg Poulsson i sin tid hadde gjort, ikke minst at det gjennomgående bare var brukt naturmaterialer som gjerne bevarer sin skjønnhet, uansett moteluner og tidens tann. I stedet for å røske ut det mange ville ha oppfattet som passé, brukte de en formue på slikt som å ta ut de gamle vinduene og dørene, sende dem bort og få dem restaurert, forteller en begeistret Mørch.

Et forbilledlig eksempel

– L’Orsas hushjelper er for lengst en saga blott, men med et kjøkken som etter at den´gamle anretningen er integrert, er stort nok til at man kan spise der i det daglige, har man i motsetning til det som ellers er så populært, eksempelvis valgt å beholde den opprinnelige spisestuen, forklarer han og legger til: – For mange litt mye verdenen av i går, men noe som i mine øyne bidrar til husets sjarm.

Samtidig har paret med sikker, god smak og møbler, tekstiler og kunst av god kvalitet satt sitt personlige preg på huset, og gitt et forbilledlig eksempel på hvordan gammelt og nytt i skjønn forening kan skape stemninger de fleste av oss finner harmoni i.

– Som husets herre sier; selv etter snart et kvart århundre gleder han seg hver gang når han kommer hjem og ser det herlige hjemmet sitt idet han kommer rundt svingen i oppkjørselen.