Ung profil: En eiendommelig ung mann

 Til tross for at han fortsatt har to år igjen av jusstudiene, har Oslo-gutten Elias Wahlstrøm (24) allerede rukket å gjøre seg bemerket i eiendomsbransjen.

Sammen med medstudent Nicolas Finstad opprettet de i 2023 Norges første juridiske nettverk for studenter innenfor eiendom; CF Sparta. Foreningen har som mål å gi studentene bedre innsikt i eiendomsbransjen, slik at de er bedre rustet til å møte arbeidshverdagen og utfordringene som venter etter studiene.

Gjennom samarbeid og arrangementer med advokatbransjen ønsker de å vise at unge studenter ser på eiendom som et viktig og spennende felt innen forretningsjusen. Relevant erfaring og gode kontakter ute hos advokatkontorene den dagen nye fullmektiger skal rekrutteres, er jo heller ikke helt feil?

Store endringer

Elias bor i dag på Nordstrand, mens barneårene ble tilbrakt på Hasle sammen med mor og far, og en fire år yngre søster. Siden den gang har bydelen i Oslo øst gjennomgått en total forandring.

– Hvis du hadde sluppet meg av et sted på Hasle eller Hovinbyen i dag, er det ikke sikkert jeg hadde skjønt hvor jeg var eller kjent meg igjen lenger, innrømmer han.

Kanskje var det den voldsomme omvandlingen av barndommens bygater som vekket lidenskapen for byutvikling og jus? Sikkert er det i alle fall at det ikke har vært noen klar plan hele veien.

– En gang som barn besvimte jeg og slo hodet mitt kraftig. Da jeg våknet til hos legen tenkte jeg at jeg også ville bli lege. Senere synes jeg det var spennende med markedsføring på videregående og vurderte siviløkonom. Jeg er ganske god til å formulere meg muntlig og skriftlig, så hvis det var noe akademisk uten behov for altfor sterke mattekunnskaper, var jeg interessert. Valget falt til slutt på jus, uten at jeg visste hva en paragraf var for noe en gang. Men heldigvis har jeg havnet akkurat der jeg skal være, konkluderer han.

First we take Berlin

Den manglende interessen for matematikk brukte heller unge Elias på å omfavne språkfagene. Etter noen år med skoletysk falt dermed valget på et utvekslingsår på en videregående skole i Øst-Berlin.

– Jeg har alltid vært interessert i språk, og brukte både tysk musikk og tv-serier til å bli flinkere. Så da muligheten kom for å tilbringe et skoleår år i Tyskland, slo jeg til. Jeg havnet hos en ganske alternativ familie kan man vel si, men det var et spennende år og jeg trivdes veldig godt, forteller Elias som også kan skilte med en 1.000 dagers streak i spansk på språk-appen Duolingo.

I løpet av oppholdet byttet han også ut barndommens Manchester United med en lidenskap for Union Berlin, arbeiderklassens opprørske klubb fra det gamle DDR. Laget er kjent for sin ekstremt trofaste supporterskaresom blant annet jobbet 140.000 timer på dugnad for å modernisere stadion tilbake i 2009.

– Jeg hadde aldri opplevd slik atmosfære og samhold på fotballkamper før. Det måtte bli Union Berlin, forteller Elias som blant annet fikk med seg historiens første Berlin-derby mellom Union og Hertha i Bundesliga 1 i 2019. Kampen endte (selvfølgelig) 1-0 til Union.

Mye korona, lite fri

Verneplikten bestemte Elias seg for å tilbringe som gardist, en tid som ble grundig farget av en viss verdensomspennende pandemi.

– Vi var på Elverum da korona kom. Jeg husker godt at det ble litt sånn krisestemning. Vi ble veldig isolert, uten noen mulighet for å ta fri eller reise hjem. En av lederne våre fortalte i ettertid at vi faktisk var en av de kontingentene med minst perm etter annen verdenskrig.

Senere, da de var stasjonert på Huseby, husker Elias at han kjente litt ekstra på manglende velferdsmuligheter og fraværet av permisjonsdager.

– Fra Huseby kunne jeg nærmest se ned til huset til foreldrene mine uten å kunne reise hjem. Det var jo litt sårt, men samtidig føler jeg at det forsterket den totale opplevelsen av å være i Forsvaret. Det er en erfaring jeg ikke ville vært foruten.

I dag tenker han først og fremst på førstegangstjenesten som en veldig sosial tid med troppen sin, der han som kompanitillitsvalgt for 200 medsoldater brukte tiden på å forhandle frem tiltak for å gjøre det lettere å avtjene verneplikten midt i en pandemi.

– Jeg fikk blant annet gjennomslag for å få satt opp et volleyballnett så vi kunne spille noe sammen uten å ha for mye nærkontakt.

Samholdet mellom soldatene har Elias tatt med seg videre, og han har fortsatt god kontakt med flere av de han ble kjent med under tiden i kongens klær 

Godt og blandet

Etter militæret begynte Elias på universitetet i Oslo. Friheten og den post-pandemiske studiehverdagen føltes som et friskt pust, bokstavelig talt.

– Det var helt fantastisk å begynne på jussen, en god velkomst rett og slett. Det var veldig få som kom fra Oslo i mitt kull, så da fikk jeg sjansen til å bli kjent med masse nye folk fra hele landet, med forskjellig bakgrunn og alder. Her møtte jeg mennesker med lik innstilling som meg, og folk som ønsket seg det samme av livet.

At det finnes en arketypisk jusstudent vil Elias likevel ikke gå med på.

– Hvis du spør noen som ikke studerer juss, så tror jeg de sier ja 10 av 10 ganger. Men jussen er en veldig sånn boble der man møter de samme folkene overalt hele tiden. Da oppdager man fort at jusstudenter er like forskjellige som andre mennesker. Men hvis man skal koke det ned til noen stereotyper så kan man kanskje si at man har de som vil tjene penger, og så har du de som vil redde verden?

– Hvilken type er du?

– Jeg er nok et sted i midten, litt vanskelig å si egentlig. Vi får se. 

Fra Gründer til styreleder

For studentene er foreningslivet nesten like viktig som fakultetet de går på. Bare ved UiO er det mer enn 250(!) foreninger tilgjengelig. Aktivitetene spenner fra det rent sosiale, til å dyrke fritidsinteresser eller politiske standpunkt, til å knytte bånd med bransjen man sikter mot i fremtiden. Det siste er grunnen til grunnen til at CF, Congregatio Forensis, så dagens lys i 2004– som en motvekt til den da dominerende og mer sosialt orienterte Juristforeningen. Da Elias begynte på universitetet, var det en reisegruppe som fenget mest umiddelbart. Etter et halvt år og en tur til Roma ble Elias spurt om å bli leder.

– Dette var etter korona og det hadde lenge vært vanskelig å reise, så gruppen hadde ikke så mange medlemmer. Jeg bestemte meg for å skape den mest sosiale gruppen på jussen, og begynte å planlegge en tur til Bali i Indonesia. På kort tid fikk gruppen et rekordhøyt antall søkere, og det var kjempegøy å dra på reiser rundt om i verden. Men ikke spesielt bærekraftig for lommeboka, innrømmer han.

Slik dukket idéen om en ny forening opp under CF-paraplyen. Denne skulle være tuftet på nettverksbygging med eiendomsbransjen, og fylle et tomrom i foreningslivet for studenter som var interessert i eiendom. Navnevalget falt på CF Sparta, etter verdens første bystat. Det var åpenbart mange studenter som fant eiendom interessant, for CF Sparta ble fort en populær gruppe og er nå å finne i alle byer der det tilbys master i rettsvitenskap. Gruppen utmerker seg dessuten som en av de mest populære blant studentene i alle disse tre byene.

Elias’ evne til å skape oppmerksomhet og rekruttere medlemmer gikk ikke ubemerket hen hos moderforeningen, og i dag er han styreleder for hele CF. 

Juridisk metode

Rent faglig er det forretningsjusen som har fanget den unge studentens interesse, men forskjellene er ikke så store mellom fagfeltene som man kanskje skulle tro.

– Det som gjennomsyrer jusstudiet er den juridiske metoden, forklarer han. Uansett om det er straff eller eiendomsjus så er det fagets juridiske metode vi benytter for å angripe oppgavene foran oss. Likeledes gjelder de samme lovene, uansett om du skal bygge en skyskraper eller en tomannsbolig. Det er ikke skalaen som bestemmer.

– Jus er ofte veldig abstrakt og teoretisk. Det som gjør det lettere å interessere seg for eiendom er at man er med på å realisere konkrete prosjekter. Der det før kanskje var ingenting, reiser det seg boliger og arbeidsplasser foran øynene på deg. Det ligger mange store, kompliserte prosesser bak en slik forvandling av et område. Likevel føles det så mye mer håndgripelig enn mange andre felt jurister kan jobbe innenfor.

Lover skrevet for en annen tid, er noe av det Elias mener vil by på utfordringer for jurister innen eiendomsutvikling fremover.

– Min oppfatning er at dagens lovverk neppe er egnet for å håndtere den teknologiske utviklingen som har foregått de siste årene, særlig innen proptech. Man begynner å få problemstillinger som ikke var aktuelle da lovene ble skrevet, og da er det nyttig å ha oss jurister. Jeg tror vi kommer til å se en utvikling der både rettsanvendere og lovgiver blir nødt til å se på lovverket annerledes.

Dette var også tema da advokatfirmaet Haavind høsten 2023 samlet studenter fra CF Sparta og Eiendomsutvalget på BI. Med samlingen ønsket Haavind å gi fremtidens jurister og økonomer innsikt i de nye utviklingstrekkene innen eiendomsbransjen, og hvordan de skaper nye juridiske utfordringer som får direkte betydning i hverdagen for eiendomsaktører.

– Mitt inntrykk er at begrepet “eiendomsbransjen” fort kan bli litt forenklet fra et juridisk ståsted alene, påpeker Elias. Samlingen illustrerte at det alltid vil være flere elementer som spiller sammen i utvikling av eiendomsprosjekter. Samarbeid på tvers av fagområder synes derfor å være nøkkelord.

Flere jern i ilden

At Elias Wahlstrøm ikke ligger på latsiden, burde nå være relativt klart. Det hindrer ham ikke i å ha enda noen forpliktelser på programmet, blant annet som juridisk rådgiver i Huseierne.

– Jeg jobber minst en gang uken med å bistå medlemmer som trenger hjelp med juridiske spørsmål. Typiske ting de lurer på handler om husleie, skatt, nabotvister eller avhending, for eksempel. Noen saker kan vi løse der og da, andre må vi jobbe videre med. Jeg synes det er kjempespennende, for det er jo de samme lovene som vi hører om på studiene. Men det er veldig annerledes enn å bare lese om det.

Elias er også med som rådgiver i en Start-up som driftes av en eiendomsutvikler som vil presentere en helt ny måte å tenke boligsalg på. Ved å droppe mellommenn, redusere fortjenesten per bolig, og gi kundene muligheten til å bruke boligverdien som egenkapital har denne nye aktøren som mål å gjøre det enklere for alle å eie sitt eget hjem. Så mye mer kan ikke Elias avsløre enda, men han lover at det ikke blir lenge til vi får vite mer.

– De som står bak idéen har ekstremt mye kunnskap om eiendomsbransjen, men deres fokus er ikke på jussen. På den måten kan det være nyttig å inkludere oss jurister i Start-ups også, for å tidlig kunne avdekke og løse potensielle tvister før man lanserer.

All erfaringen Elias opparbeider seg mener han har stor overføringsverdi til den dagen han skal ut i arbeidslivet på ordentlig.

– Jeg håper at jeg får mulighet i en fremtidig jobb til å benytte de egenskapene jeg har brukt i studiene. Jeg liker å tenke nytt, og er gjerne den som starter opp ting. Jeg ser for meg en utfordrende jobb der jeg får testet mine kvaliteter.

Elias er åpen for det meste, men tror selv han ender i eiendomsbransjen.

– Det som tiltrekker meg er muligheten til å være med på å skape noe som blir en stor og viktig del av livet til andre mennesker, alt fra enkeltbygninger til hele bydeler. Da mener jeg det er viktig at det bygges skikkelig, med best mulig kvalitet og estetikk, selv om det koster. Vi må ikke glemme at det til syvende og sist er mennesker som skal bo der, jobbe der, eller gå forbi hver eneste dag. Det er de vi bygger for, og de vi bør tar vare på gjennom jusen, avslutter han.