Proptech: Økosystem på steroider med voksesmerter

I 2017 etablerte Henrik Taubøll, Anders Mjåset og Sindre Østgård Proptech Norway, som en nettverksorganisasjon med eneste formål å koble innovative eiendomsselskaper og kapitalmiljøer med vekstselskaper som trenger kunder, kapital og innsikt. Dette nettverket ble viktige førstekunder for noen svært dyktige ferske selskaper. Proptech-suksesser som Spacemaker, Unloc, Airthings, Dimension10, Disruptive Technologies, Imerso og mange andre dro nytte av tilgang på smart og relativt rimelig arbeidskraft, rause støtteordninger og et modnende innovasjonsøkosystem som på få år skapte flere hete oppkjøpskandidater.

– Proptech Norway er historien om et nettverk som oppstod fordi det var et ønske om det, sier Daniel Butenschøn, som gikk inn som daglig leder i 2021 for å profesjonalisere og strukturere virksomheten, etter 3 år med pro bono-drift.

– Det var et øyeblikk rundt 2016 da alle begynte å snakke om Proptech, bredt definert som teknologi som skaper nye effektiviteter i byggingen, driftingen og omsetningen av eiendom. Makrotrender som klimaendringer, urbanisering og ny regulering har gjort bransjen og kapitalmiljøene sultne på digital teknologi som gir bedre måling, analyse og effektivitet i en bransje som henger notorisk etter på digitalisering, poengterer han.

Spektakulær vekst

Butenschøn har helt rett når han trekker frem den spektakulære veksten i proptech, med unntak av et par dipper.

– Den første dippen i 2015-16 var en reaksjon på en voldsom hype med over 1.000 nye proptech-selskaper på ett år, med for mange selskaper som tjente samme demografi med identiske tjenester.

Nå er proptech-feltet mer modent og konsolidert. Investorer er blitt kresne, med færre fundingevents, men langt større penger til selskaper som blir genuint profitable.

Butenschøn fremhever at Oslo har vist seg som et spesielt godt arnested for disse selskapene, som mange har overlevd den tøffe innovasjonsførstebølgen på feltet. En tradisjonelt baktung eiendomsnæring lot seg blant annet inspirere av mulighetene den tidligere like baktunge finanssektoren hadde vist ved å omfavne ny teknologi og bransjesamarbeid – og ideen om at man ikke må la techgigantene definere markedet.

Eiendomsselskapene etterspurte felles kunnskapsarenaer for hva proptech faktisk kunne levere. Dette er noe av bakgrunnen for at Proptech Norway i dag tilbyr ulike møtearenaer som Proptech Summit, Proptech Night, lukkede fagsamlinger for corporate-nettverket sitt, og månedlige proptech-frokoster på Mesh Youngstorget. Selskapet driver også Nordic Proptech Awards sammen med sine nordiske søskenorganisasjoner.

Utspring for suksesshistorier

For vekstselskaper er medlemskap gratis. Mange suksessfulle norske proptech-selskaper fikk sine første kunder, kapital og rådgivere gjennom Proptech Norways nasjonale og globale nettverk.

– Proptech Norway ble raskt en utskytningsrampe for proptech-selskapene. Mange fikk sine første investorer, kunder, og styremedlemmer her. Suksesshistorienevi har sett de siste årene med oppkjøp og noteringer viser at norsk proptech leverer ‘tech with a purpose’ av skyhøy kvalitet – noe som er et stort globalt premium nå som taksonomi og det grønne skiftet omdirigerer kapitalflyten, fremhever Butenschøn. Drift og aktiviteter i Proptech Norway finansieres av corporate-partnerne, for tiden DNB (platinum-partner), Nordea, Møller, Ferd, Stor-Oslo Eiendom, Selvaag Eiendom, Pecunia, Skanska, Entra, Höegh og Aspelin Ramm.

– All koblingsvirksomheten har skjedd pro bono, gjerne på kveldstid, på trilleturer med barnevogner, mellom møter. For å profesjonalisere driften og strukturere aktivitetene er jeg gått inn som daglig leder, fra denne høsten på fulltid, etter å ha dekket eiendom og teknologi i årevis som redaktør og journalist, sier Butenschøn, som alltid har hatt en interesse for hus og byer.

Tar hevn for en barndom i kommunikasjonståka

– Jeg er arvelig ballastet (sic), som det heter. Jeg vokste opp i et arkitekthabitat kjennetegnet av menn i Steve Jobs-høyhalsere og kvinner i frodige håndtverksponchoer – forretningsmenn og – kvinner med en kreativ side de ikke unnslapp da de valgte karriere. Intellektuelle håndverkere, kaller jeg dem. Når folk i denne stammen snakker om hus og eiendom er det uforståelig for andre mennesker. Kanskje var det derfor jeg ble interessert i kommunikasjon, forteller han.

Butenschøn er utdannet i internasjonal politikk og finans fra Columbia-universitetet i New York, men på grunn av etternavnet og en hang til å skrive istedenfor å prate ble han ansatt i D2 for å bygge opp arkitekturdekningen. Hans mest delte featureartikkel tok for seg hvorfor boligprosjekter i Oslo så ofte blir elendige, med navn som impliserer hager og luft, men en utforming og u-grad som gjennom triksing med utlagte sjakter og trapper og opphøyde garasjehus blir trange og mørke prosjekter som vender ryggen mot byen og raskt forslummer nabolag.

– Da jeg skiftet beite fra arkitektur til politikk, var det digg å komme til et felt preget av klar tale. Grete Faremo var en åpenbaring av lettforståelige argumentasjonsrekker, liksom.

Som politisk gravejournalist var han en sånn fyr som aldri gikk etter folk, men skrev 15 siders dokumentarer om offentlig forvaltning og hvordan veien til helvete er brolagt med gode intensjoner. – Jeg beskrev de velmente politiske fellesløftene – anskaffelsesregimet og tellekantsystemene – som har gjort oss til et velstående folk der frykten for å gjøre feil overgår lysten til å gjøre noe innovativt, sier han og fortsetter: – Så etter en sorti av den helt bratte sorten fra pressen, har jeg bistått forskningsog teknologidrevne virksomheter, organisasjoner og klynger med å forklare verden hva de driver med. Arkitekter også, en slags hevn for en barndom i kommunikasjonståka. Forbløffende mange briljante folk tryner helt voldsomt når de skal fortelle hva de faktisk driver med på under en A4-side. Eller over en A4-side, for den saks skyld.

Bak spakene

Ett av feltene Butenschøn dekket var proptech. For han er dette teknologifeltet ensbetydende med bærekraftsteknologi fordi det handler om å skape effektiviteter i alle deler av verdikjeden som til slutt får en synlig effekt på CO2-bunnlinjen.

– Jeg tilhører dem som mener at noe må skje fort skal vi redde planeten i et kult-om-menneskeheten- overlever-perspektiv. Man kan nok diskutere nøyaktig hvor mye CO2 og avfall BAE-næringen faktisk bidrar med, men det er uten tvil feltet med aller størst potensial til å gjøre følbare endringer raskt. Og løsningen? Proptech, verken mer eller mindre. På spørsmål om hva han tror om protpech og eiendomsbransjens fremtid, svarer Butenschøn at de henger tett sammen:

– Proptech er et markedssegment med mye energi i kapitalmiljøene, eiendomsbransjen og innovasjonsmiljøene akkurat nå. Det har skutt ytterligere fart etter covid, med mye spenning rundt nye arbeidsformer og etterspørselsskifter inne i og mellom byer, sier han.

– Det er åpenbart enighet om at en eiendoms og porteføljes fremtidige verdi vil avgjøres av mer enn «location, location, location», og at teknologis infrastruktur og bærekraftsevne er blant de viktigste premiumene. Dette er det proptech som skal levere. Denne energien kjente han på da Proptech Norway sammen med Selvaag og Stor-Oslo Eiendom samlet 100 eiendomsledere, internasjonale VC-er og gründere på den lukkede seansen Proptech Fireside om venture i eiendomsbransjen under Oslo Urban Week.

– Festen med 600 mennesker etterpå viser miksen av kompetanse og folk som er interessert i dette. Det var kult å se.

Nordisk proptech er hett

– Nesten hver uke snakker vi med nye globale kapitalaktører på jakt etter sourcing og dealflow. Eiendomsselskaper vil vite hvordan de skal forholde seg til ESG-krav og strammere finansiering i den nye EU-taksonomien. Vekstselskapene vil vite hva kundene og kapitalen er ute etter, sier Butenschøn. Samtidig opplever han at kunnskapen om teknologiens betydning øker hele tiden, og viser til en fersk studie fra Harvard som understreket den dramatiske betydningen dårlig luft på kontoret – som ofte er dårligere enn uteluften – har for et selskaps produktivitet.

– Det viser at selskaper som Airthings og Clevair jobber med helt grunnleggende ting i eiendom. Til tross for dette, lar proptech-revolusjonen vente på seg. Så la oss et øyeblikk slutte å snakke om de fantastiske mulighetene. Dette er det mange som har skjønt. La oss heller snakke om hvorfor det ikke går fortere. Hvorfor store deler av eiendomsbransjen fortsatt sitter på proptech-gjerdet.

– Det er blitt sagt før meg: Du vet Silicon Valley- ethoset om å «move fast and break things»? Eiendomsbransjen kunne ikke vært lenger unna. Med verdens eldste aktiva-klasse kommer det ikke på tale å knuse ting. Marginene har gjort det unødvendig å revolusjonere noe som helst. Denne konservatismen fører til at selv veltestede og fantastiske proptech- produkter sliter med å komme til i markedet, fremhever han.

Utfordringen er ifølge Butenschøn dels kultur og det at eiendomsverdien i stor grad har vært bestemt av beliggenhet, størrelse og finish. Mens nye effektiviteter og reduserte kostnader for så vidt er en viktig del av anleggsbransjen, har det ikke tradisjonelt vært et stort tema i eiendomsforvaltning:

– Proptech endrer dette. Med rett bruk av bygningsdata og teknologi kan besparelser i effektivitet, integrering og automatisering gi innsikt som er for lønnsom til å ignorere. Selskaper i Proptech Norways nettverk som allerede har en innovasjonsstrategi på plass merker hvordan proptech øker forspranget deres, sier han og fremhever at implementeringen av proptech også er krevende. Fersk statistikk fra EY sier at mer enn halvparten av eiendomsaktørene mangler kompetansen for å hente inn smart tech.

– Det skal mye til for å kaste ut systemer og modeller som tross alt har funket i generasjoner. Å hente inn proptech handler derfor om å vektleggepotensiale mer enn kostnader. Derfor trenger eiendomsselskaper folk som kan teknologi og som kan hjelpe ledelsen å forstå ROI. Selv de beste pitchene trenger en intern støttespiller. Å si ‘ja’ er enkelt, mener Butenschøn. Det krevende er å få nye systemer opp og stå:

– Fordi utviklingen av proptech går så fort, iverksettes gjerne løsningene stykkevis og delt – en sensor her, et rapportsystem der – istedenfor gjennom omfattende ende-til-ende-omstillinger som ledere enkelt kan forstå. Men ettersom proptech-økosystemet modnes med bredere løsninger for hele verdikjeden, vil dette kanskje løses av seg selv slik det gjorde i blant annet telecom.

Den neste Spacemaker

– Nå som investormiljøene ser de tydelige fordelene som eiendomsselskaper som

investerer i segmentet får, vil også de bidra til å drive utviklingen i jakten på den neste Spacemaker eller Autostore. På samme måte som press fra investorene har drevet bransjen til å ta ESG mer på alvor.

Likevel ser Butenschøn at proptech-økosystemet vårt har voksesmerter.

– Ser vi på de lange linjene er det virkelig store ting som skjer. Eiendomsbransjen strekker seg hundrevis av år bakover. Likevel har proptech på svært få år jobbet seg inn i nesten hver eneste samtale i hvert eneste styrerom. Å retrofitte eksisterende bygg med proptech er kanskje ikke fruktbart for alle i bransjen. Implementering av tech blir en fra-bakken-og-opp-øvelse. Det blir blant annet kult å se hva en tradisjonell aktør som Selvaag og investeringsselskapet We Are Human får til med sitt nye Sjø-prosjekt på Fornebu, med ambisjonene om å bygge inn proptech i hele løpet fra planlegging til drift på en måte vi nok ikke har sett tidligere her til lands, sier Butenschøn.

– Det er slike prosjekter vi i Proptech Norway roper etter. Da vil fremtiden være lys for norsk proptech og eiendomsbransje.

Se klipp fra det første Proptech til frokost-arrangementet som Proptech Norway, Estate Media og Mesh arrangerte sammen: (1 min 30 sek):