Portrettet: Gjorde praktisk talt en netthandel på 9 milliarder i koronatiden

I mars 1996 stod William W. Wittusen på toppen av Geitfjelløypa i Grogn i Trøndelag. Det var junior-NM i slalåm, og den 19-åringe Hemingløperen fra Vinderen i Oslo vest ledet med 8 tideler etter første omgang. I pausen satt han i varmestuen sammen med Bjørn Kjos og prøvde å få i seg en vaffel. Sønnen til Kjos var også alpinist, og Bjørn var ofte med på renn, derfor kjente Wittusen ham godt. Dette var trolig tiden hvor Kjos planla lansering av Norwegian med større fly som selvstendig selskap, derfor var det nok mye business som fløy gjennom hodet hans, da han satt sammen med Wittusen over vaflene.

Selv om Wittusen var ranket som nummer én i slalåm blant juniorene, er det alltid en uro i kroppen før finaleomgangen. Men han fikk med seg noen beroligende ord fra Kjos. Wittusen klinte til, og ble juniornorgesmester med ett sekunds margin.

Kjempetransaksjon

Nå sitter Estate Magasin sammen med Wittusen på restaurant Sjømagasinet på Tjuvholmen. Alpinkarrieren er for lengst over, men nå har han kommet i mål med det største løpet så langt i livet. I mai ble det kjent at Fastighets AB Balder kjøper Asset Buyout Partners (ABP) for 9 milliarder kroner. Dette er den største eiendomstransaksjonen i Norge siden 2015.

Med kjøpet får det svenske selskapet 106 eiendommer med 264.000 kvadratmeter bygningsmasse og 1,8 millioner kvadratmeter tomt. De årlige leieinntektene fra eiendommene, som hovedsakelig er leid ut til virksomhetskritiske olje- og gassrelaterte kunder på lange kontrakter, er 600 millioner kroner.

Tjente opptil 100 mill.

Wittusen har nettopp fått servert et halvt dusin østers, men har ingen planer om å hvile på laurbærene, selv om han nå trolig har tjent opptil 100 millioner kroner på ABP-reisen, hvor han selv hadde en betydelig eierandel. Hovedaksjonæren var private equity-selskapet HitecVision.

– Dette har vært en bra investering for meg, men jeg har tatt stor risiko og investert mye i selskapet. Ingenting kommer gratis. Men jeg kommer til å investere videre i ABP. Det gjør noe med fokuset når man satser penger i det man jobber med, sier Wittusen.

Mange interessenter

Han forteller at det var mange spennende navn med i prosessen, hvor Jefferies i London og Pangea i Norge ble engasjert. 30 selskaper meldte seg på i salgsprosessen, og det endte altså med at Gøteborg-baserte Fastighets AB Balder kjøpte eiendomsselskapet.

Ifølge Wittusen var det den eieren de hadde øverst på ønskelisten. Bak Fastighets AB Balder står Erik Selin, som i dag sitter på milliardverdier i eiendom. Det startet ikke så bra for svensken, da han droppet studiene for å fokusere på aksjeinvesteringer. Han tapte alt i det svenske finanskrasjet i 1991. Etter nedturen gikk han imidlertid over til eiendomsmarkedet, og ifølge Fastighetsvärlden fikk han som 24 åring et lån på 20 millioner kroner for å kjøpe sin første eiendom. Siden har det gått slag i slag, og i dag kontrollerer Balder verdier for nærmere 200 milliarder svenske kroner.

Ingen fysiske møter

– I vårt første møte spurte Selin meg om jeg var klar for å jobbe med ham de neste 15 årene. Jeg må innrømme at jeg ble litt overrasket over hans direkte stil, men ingenting hadde vært morsommere enn å ta dette selskapet til nye høyder sammen med Erik og Balder, sier Wittusen.

Til tross for at ABP-sjefen har vært dypt involvert i en transaksjon på 9 milliarder kroner, har han ennå ikke møtt Selin fysisk. På grunn av pandemien har det ikke vært noen fysiske møter i det hele tatt. Møtene har stort sett foregått på Teams, og sånn sett har salget av eiendomsselskapet vært en gigantisk netthandel.

God kjemi med Erik Selin

– Jeg har fått gleden av å bli kjent med Erik de siste månedene, og han sa tidlig i prosessen at han er opptatt av god kjemi, ellers blir det ingen handel. Man kan vel da konstatere at kjemien er god, og jeg gleder meg til å møte ham i sommer. Min kone er svensk, så jeg tar en tur til Gøteborg når vi er i Sverige, sier Wittusen mens blåskjellene kommer på bordet på Sjømagasinets uteservering denne junidagen.

ABP ble etablert i 2016 av Wittusen og private equity-fondet HitecVision. I løpet av fem år har selskapet økt leieinntektene fra null til nesten 600 millioner kroner. Porteføljen består i dag av 106 eiendommer med en samlet bygningsmasse på 264.000 kvadratmeter. I tillegg kommer 1,8 millioner kvadratmeter med tomter. Wittusen ser en betydelig oppside i å utvikle denne tomtebanken.

Landbasert fiskeoppdrett

– Vi har en ekstremt stor tomtebank på det vi mener er de beste industrilokasjonene i Norge. Vi tror at olje- og gassutvinningen vil foregå i mange tiår fremover. Hvis vi tar feil, har vi tomter for nye og etablerte industrier, og der er det nesten ikke grenser for hvilke muligheter som finnes, mener Wittusen.

Som et eksempel trekker han frem landbasert fiskeoppdrett. ABP har planer om å investere flere milliarder kroner i landbasert lakseoppdrett på Mongstad, som er en av de største og viktigste forsyningsbasene til Equinor i Norge.

Undervurdert eiendom

Oljeraffineri og matproduksjon på samme sted altså?

– Ideen er å plassere oppdrettsanlegget på forsyningsbasen, og at dette anlegget vil kunne benytte seg av overskuddsoksygen fra en hydrogenfabrikk som Equinor, BKK og Air Liquide skal bygge. I tillegg vil anlegget benytte overskuddsvarme fra kjøleanlegget til Equinors raffineri på Mongstad. Dette vil gi sirkulærøkonomiske fordeler for alle aktørene involvert og en mer bærekraftig lakseproduksjon, svarer han.

Hovedtyngden av porteføljen til ABP består i dag av virksomhetskritiske olje- og gassrelaterte anlegg. Er dette et segment som har gått under radaren i eiendomsmarkedet?

– Ja, jeg har alltid synes at denne type eiendom har vært interessant og undervurdert. Det var derfor jeg tok initiativ til å bygge selskapet sammen med min eminente styreleder Widar Salbuvik. Det er jo i industrien verdiene skapes. Vi liker å kalle ABP for «industriens Entra», som nok er inspirert av at Widar sitter i styret i Entra og vet bedre enn meg hvordan man former et godt selskap.

– Vi har en ambisjon om å være en god tilrettelegger for industrien og samtidig bidra til at dette segmentet profesjonaliseres slik at kundene våre får bedre forutsetninger for langsiktig og lønnsom drift.

Ville på landslaget

Etter at Wittusen ble juniornorgesmester i 1996, ga han seg selv to år på å få plass på verdenscuplaget, hvor Finn Christian Jagge, Kjetil Andre Aamodt og Lasse Kjus herjet. Denne målsettingen proklamerte han endog til lokalavisen, som dekket mesterskapet i Grogn.

– Det er nesten håpløst når vi ikke har noe juniorlandslag.Norge må vel være det eneste av verdens alpinnasjoner som ikke har et slikt tilbud, uttalte den ferske norgesmesteren til Namdalsavisa.

Han mente likevel det var en realistisk målsetting å få fast plass på landslaget i løpet av en toårsperiode.

Dro til USA

– Jeg hadde hatt fantastisk fine år på Norges Toppidrettsgymnas på Geilo, men etter NTG stod jeg uten et tilbud. Det var veldig dårlig økonomi i forbundet på den tiden, derfor ble løsningen å etablere et privat lag for åtte utøvere fra ulike skigymnas som ønsket å satse videre, forteller Wittusen.

Etter to år med alpint på heltid og deltakelse i flere europacup-renn og flere seire i internasjonale renn klarte han ikke å få en fast plass på landslaget. Wittusen holdt seg til planen, avsluttet satsingen i Norge og dro til USA for å studere.

– Min mor er fra California, derfor jeg har et nært forhold til USA. Hele familien min har studert der borte, og det var egentlig aldri aktuelt for meg å studere noe annet sted. Som alpinist fikk jeg tilbud om stipend og plass på flere gode skoler. Jeg husker jeg var mest opptatt av å finne kombinasjonen av en god business-skole med et godt skilag. Jeg valgte University of Denver, som hadde en helt ny business-skole og et skilag som virkelig banket på døren blant de beste. Jeg var med på å vinne tre nasjonale mesterskap for Denver i mine 4 år på skolen. Det var en fantastisk tid.

Jobbet med Karsten Kallevig

Etter studiene fikk Wittusen jobb i det PE-eide eiendomsselskapet Mapeley i London som forretningsutvikler, og rapporterte direkte til CEO. Der jobbet han tett med Karsten Kallevig, som senere skulle få toppjobben som sjef for oljefondets eiendomssatsing. Da selskapet ble børsnotert etter 3 år og endret strategi, syntes Wittusen det var veldig mye spennende på gang i Norge. Det endte med at han sa opp jobben uten å ha en ny å gå til.

– Jeg tok kontakt med UNION Eiendomskapital, som var i ferd med å etablere et nytt eiendomsfond. Etter et fire timer langt første møte med de tre partnerne i selskapet, Bjørn Henningsen, Lars Even Moe og Jarle Villumstad, hadde vi skapt en fin stilling for meg som første ansatt. Vi bygget opp selskapet sammen fra tilnærmet null til mer enn 10 milliarder i eiendomsverdier på 5 år, forteller han.

Deretter var han med å etablere UNION Corporate sammen med Terje Nesbakken fra First Securities og jobbet mye inn mot industrielle kunder innenfor dagligvarehandel, kjøpesenter og industri. Der landet han et oppdrag for Aker Solutions, som ba ham om å utforme en global eiendomsstrategi for selskapet.

Kunne ikke si nei til jobbtilbud

– Jeg fikk beskjed fra Aker Solutions om at de ønsket at jeg skulle lede den globale corporate real estate funksjonen i konsernet, en jobb jeg rett og slett ikke kunne si nei til. Dette var en ekstremt lærerik periode, der jeg stort sett bare forholdt meg til ingeniører og relativt kompliserte prosjekter globalt. Aker Solutions hadde på den tiden 30.000 ansatte i kontorer og industrifasiliteter i 30 land, og de årlige leiekostnadene var på 1 milliard kroner. Alt dette var mitt domene, men så kollapset oljeprisen, forteller han.

For å gjøre en lang historie kort: Corporate real estate-funksjonen og brorparten av eiendommene og leiekontraktene i konsernet ble fisjonert ut i et nytt Aker-datterselskap Akastor, som skulle få penger og støtte fra Aker. Med kollapsen i oljeprisen ble pengekranen stengt, og det var lite vilje til å investere. Oljeprisen hadde falt fra 120 dollar til 60 dollar, og Wittusen satt nå igjen med bare problemer i fanget.

Jaktet sponsor

– Jeg tenkte at hvis jeg kunne finne en sponsor med vilje til å investere gjennom nedgangen i olje og gass, så var dette et veldig godt tidspunkt å kjøpe industrieiendom. Jeg gikk til HitecVision med ideen, og det skulle vise seg å være veldig god timing. De så også muligheten til å gjøre større realkapitalinvesteringer i olje- og gassektoren, og vi ble enige om at jeg skulle få ett år i HitecVision for å etablere en selskapsstrategi. Jeg ville lede satsingen, og HitecVision ville stille opp med 2,5 milliarder kroner i egenkapital.

Seks måneder senere etablerte de ABP og foretok sitt første kjøp (fem eiendommer fra Norsea Group). Da var oljeprisen falt ytterligere til 27 dollar.

– Det var nesten perfekt timing, smiler han.

Stort utbytte av alpint

Wittusen elsker alpint, og han har tatt med seg mye fra sporten inn i eiendomsbransjen.

– Det er jo en fartsfylt og allsidig utendørsidrett, hvor arenaene aldri er like. I konkurranser må du se hvordan løypa er stukket, og ta hensyn til varierende vær og føreforhold. Med stor fart blir variablene fort ekstreme, og man må være god på å evaluere mange eksterne faktorer.

– Enten det er slalåm eller utfor, må man også være flink til å prestere under press, vurdere risiko og bearbeide frykt. Eksempelvis må man være god på å bearbeide frykt for å kjøre Kitzbühel, for der er det høy fart og høy risiko, og man blir fort ordentlig skadet hvis det går galt.

– Jeg har hatt stort utbytte av det jeg har lært i alpinsporten – en fantastisk lagidrett, selv om man konkurrerer individuelt. Dette har jeg tatt med meg inn i forretningslivet, og jeg har hatt gleden av å jobbe med mange fantastiske folk i bransjen. Man er aldri bedre enn laget man er en del av.