På høygir i 20 år, men langt fra ferdig

Tilbake i det som for mange antakelig var steinalderen, satt datidens NSB Eiendom på store arealer i Bjørvika. Oslo Havn eide de sjønære arealene, og Oslo bystyre på sin side hadde klubbet gjennom fjordbyvedtaket som skulle omskape blant annet dette området som var sterkt preget av forurensing, støy og klassisk havneaktivitet.

På 1960-tallet fikk noen for seg å bygge en stor motorveirundkjøring langs sjøen. Bispelokket, som den ble døpt, ble et trafikkmareritt fra 1967 til 2011 og betjente på det meste 140.000 biler i døgnet. Den massive trafikken, som fungerte som en effektiv barriere mot fjorden, er en av grunnene til at rundkjøringen på folkemunne betegnende nok bare ble kalt Trafikkmaskinen. Det var langt fra noen hjemmekoselig atmosfære i denne delen av hovedstaden, og antakelig så bare de mest positive innbyggerne for seg at området skulle bli arbeidsplassen og bostedet til mange tusen mennesker. Folk flest hadde neppe noe ønske om å tilbringe mye tid der.

– Vanskelig å forestille seg

– Den forandringen Bjørvika har vært gjennom er så formidabel at det nesten er vanskelig å forestille seg. Det er et av Norges største byutviklingsprosjekter gjennom tidene, og har forandret Oslo for alltid, sier styreformann Per Mortensen i OSU, som også er konsernsjef i eiendomsselskapet Linstow.

De ble kontaktet av nettopp NSB Eiendom i 2000 for å bidra med å utvikle tomtene, og året etter registrerte de selskapet Oslo S Utvikling som skulle styre det enorme prosjektet. I 2002 var de i gang med sitt første bygg - Oslo Atrium ved siden av Thon Hotel Opera.

– Da Operaen åpnet i 2008 ble fokuset på Bjørvika enda sterkere, og mye av tvilen om hvorvidt dette var et område å regne med forsvant, påpeker Mortensen.

Mange hadde sine meninger om akkurat det milliardsluket, og ikke minst Barcode som fulgte etter.

– Det ble litt vel moderne for mange, for ulikt det som allerede var bygget i Oslo. Det var en del innvendinger og kritikk i begynnelsen, men hvem kan forestille seg Oslo uten Barcode nå? Det har blitt et landemerke som Holmenkollbakken og rådhuset, påpeker Mortensen.

Ikke lett å lande store bedrifter

Men å selge inn Bjørvika til Norges største bedrifter var ikke bare lett.

– De som eventuelt skulle flytte hit måtte klare å se at området skulle forandres veldig over tid, men veldig mye falt på plass da vi lyktes å få PwC inn i det første bygget.

Det føltes også som en stor seier da DNB flyttet fra Aker Brygge, sier styreformannen. Siden har det bare ballet på seg langs den innerste fjordkanten med blant annet boligprosjektene Eufemias Hage, Vannkunsten og nå sist Clemenskvartalet som har vært som et fluepapir på boligkjøpere. I årene som kommer blir det bygd enda flere kvartaler. OSU har stått for det meste av utbyggingen, minus Deichmann og Munch. Men de så tidlig faren for at alt skulle bli veldig likt med bare ett selskapet ved utviklingsroret.

– Det har vi jobbet målrettet for å unngå. Vi har derfor samarbeidet med flere arkitekter for å få til forskjellige arkitektoniske uttrykk, poengterer Synnøve Lyssand Sandberg som er dagens OSU-sjef.

Når Bjørvika en gang står ferdig har 10.000 mennesker sin boligadresse der - i 5.000 boliger. Dessuten er det arbeidsplassen til 20.000 mennesker. Totalt skal det bygges snaut en million kvadratmeter gulvflate på over 700 mål som er like mye som 100 fotballbaner på størrelse med Ullevål stadion.

HAV Eiendom, det heleide datterselskapet til Oslo Havn eier 66 prosent av Bjørvika Utvikling, OSU eier 34 prosent. Det gjenspeiler eierforholdene av utbyggingsarealene.