Oslo skal skjerme småhusområder for ytterligere fortetting

– Småhusområdene er en viktig del av Oslos varierte boligstruktur. Oslo kommune ønsker å ta vare på historiske og grønne kvaliteter i disse områdene. Samtidig viser grøntregnskapet for Oslo i perioden 2013-2017 at det har blitt mindre vegetasjon særlig i ytre by, mye som et resultat av fortetting i småhusområder, skriver Plan-og bygningsetaten (PBE) på sin hjemmeside.

Vil forenkle planen

Den reviderte planen skal bidra til å skjerme småhusområdene for ytterligere fortetting, og sørge for et sterkere vern av de grønne verdiene når det bygges innenfor småhusplanen.

– Videre skal småhusområdenes karakter og kvaliteter bevares, det skal legges til rette for mer klimavennlige utbygginger, og vi skal forsøke å forenkle planen for å kunne gjøre kommende byggesaker enklere og billigere å gjennomføre, påpeker etaten. Småhusplanen styrer hvordan det kan bygges og fortettes på eiendommer som er omfattet av planen. Den legger også begrensninger for hvor mye det er lov å bygge på eiendommene.

Omfatter 28.000 eiendommer

PBE sendte i juni et brev til alle som eier eiendommer innenfor områdene der planen gjelder. Småhusplanen omfatter ca. 28.000 eiendommer i bydelene Alna, Bjerke, Frogner, Gamle Oslo, Grorud, Grünerløkka, Nordre Aker, Nordstrand, Stovner, Søndre Nordstrand, Ullern, Vestre Aker og Østensjø. Brevet ble også sendt til områdets naboer og gjenboere. Etaten inviterte der folk til å si sin mening om arbeidet de skal gjøre.

Har blitt mindre vegetasjon

Et grøntregnskap for Oslo i perioden 2013–2017 viser at det har blitt mindre vegetasjon, særlig i ytre by.

– Dette er et resultat av fortetting i småhusområder, og i bestillingen fra byrådet er vi bedt om å sørge for et sterkere vern av de grønne verdiene når det bygges innenfor småhusplanen.

– Det er flere grunner til at det er viktig å bevare vegetasjon, og særlig trær. Vegetasjon fremmer god helse og trivsel. I tillegg er vegetasjon viktig for biologisk mangfold, karbonlagring, luftkvalitet og overvannshåndtering, heter det i brevet.

Styrke hjemmelsgrunnlaget

For å nå målene med revisjonsarbeidet vil etaten endre planens reguleringsbestemmelser.

– Erfaring med dagens reguleringsplan viser blant annet at det er nødvendig å styrke hjemmelsgrunnlaget i bestemmelsene for å ivareta trær og vegetasjon enda bedre, og for å gjøre inngrepene i terrenget mindre når det bygges nytt. Dette er temaer som berøres særlig av §§ 6 og 10 i planens bestemmelser. Etaten vil vurdere alle bestemmelsene opp mot hensikten med revisjonen. Hvilke bestemmelser PBE kommer til å endre, avhenger også av innspillene de får. PBE skal utarbeide forslaget i løpet av 2021 som sendes på høring i starten av 2022.

Har mottatt mange innspill

Etaten har mottatt en rekke innspill i forbindelse med revisjonen av småhusplanen, deriblant fra forfatteren Jan Kjærstad, som bor på Nordstrand.

– Hvis småhusplanen revideres, hvilket det er et sterkt behov for, må det bli noe mer enn noe som ser fint ut på papiret, og som ikke får konsekvenser i praksis. Intensjonen i den nye planen virker god. Problemet i dag er at de profesjonelle lokale utbyggerne, som saumfarer enhver tomt og kartlegger hver mulighet til å fortette, altfor lett får tillatelse til både å rive og til å bygge nytt – gjerne flere hus der det før sto ett, av og til også en lav blokk, skriver Kjærstad.

Kjærstad kritisk

Han mener at tomtens max-areal «utnyttes til siste centimeter, samtidig som man akkurat holder seg innenfor lovlig høyde».

– På papiret blir det uangripelig, men i praksis, og ikke minst hva gjelder området sett som en helhet, blir det feil. Dette er ofte enhver plans svakhet; den gir regler og bestemmelser for biter, men ikke for helheten. Det virker også på meg som om det er svært lett å få dispensasjon for gjeldende regler. Kravet om flere boliger trumfer hensynet til et områdes særart og estetiske kvalitet, mener han.

Etterlyser strengere praksis

Kjærstad foreslår at det opprettes en instans som beboere og huseiere kan appellere til når strøkets helhet, inkludert vegetasjon, «trues av utbyggere som på håret holder seg innenfor dagens tøyelige regler». Han viser til et eksempel, der et hus som ikke står på gul liste, er omgitt av fire hus som står på Byantikvarens gule liste.

– Da skal ikke en utbygger få tillatelse til å rive dette huset og bygge to eller tre (eller fire!) mindre hus på denne tomten. Dette skjer i dag, man har ikke overordnede estetiske bestemmelser; en utbygger kommer unna med alt hvis centimeterne på de generøse ytre mål ikke overskrides, skriver forfatteren.