Fergelokalisering avgjør fremtidig byutvikling

Utenriksfergene beslaglegger i dag verdifulle arealer sentralt i Oslo sentrum på henholdsvis Hjortnes og Vippetangen. I bystyrets behandling av områderegulering Filipstad i juni 2020, bestilte bystyret en ny utredning om alternative plasseringer av utenriksfergene. Bystyrets vedtak vil bli en premiss for Fjordbyens videre utvikling.

Seks alternativer

Plan- og bygningsetaten (PBE) og Oslo Havn KF har utredet ny utenriksfergestruktur i Oslo. I sammenstillingsrapporten, som i skrivende stund er ute til høring, er tre steder og seks alternativer vurdert:

• En videreføring av dagens situasjon med delt terminal på Vippetangen og Hjortnes

Les også:

Plus

– Skulle ønsket at utredningen i større grad tok utgangspunkt i fergerederienes reelle behov

• En samlet terminal på enten Hjortnes (på Filipstad), Vippetangen eller Kongshavn

• En delt terminal med én fergekai på både Hjortnes og Kongshavn eller på Vippetangen og Kongshavn

Byutviklingsmuligheter

I forbindelse med utredningen av utenriksfergestrukturen har konsulentgruppen COWI – i samarbeid med Tredje Natur og Arkitema – utarbeidet en fagrapport om byutvikling. Rapporten er utarbeidet på oppdrag av PBE og Oslo Havn, og skal belyse hvilke konsekvenser de ulike alternativene for lokalisering av utenriksfergene vil ha for byutvikling i Fjordbyen. Basert på føringer fra PBE og Oslo Havn ser COWI-rapporten nærmere på byutviklingsmuligheter uten fergeterminal på Hjortnes og Vippetangen, samtidig som den vurderer konsekvenser for byutvikling av alle alternativene.

Hjortnes

I områdereguleringsplanen for Filipstad er et areal på 53 mål satt av til fergeterminal, omtrent der dagens fergeterminal ligger med et areal på 75 mål. Arealet eies av Oslo kommune, Oslo Havn og Bane Nor SF. til politikerne å bestemme hva arealet skal brukes til. I denne utredningen det laget en mulighetsstudie som viser hvordan området kan utvikles med byliv og boliger. Det vil gi en stor økonomisk gevinst for grunneierne, skriver COWI i rapporten.

Vippetangen

I områdeprogrammet for Vippetangen er et areal på ca. 47 mål satt av til fergeterminal, omtrent der dagens fergeterminal ligger med et areal på 68 mål. Arealet eies av Oslo Havn. Hvis ny fergeterminal ikke bygges, er det også der opp til politikerne å bestemme hva arealet skal brukes til.

– I denne utredningen har vi undersøkt hvordan Vippetangen kan utvikles med ulike rekreasjons- og kulturtilbud, og som et byøkologisk område. Områdeprogrammet for Vippetangen er ikke politisk vedtatt, men Byrådsavdelingen for byutvikling vedtok 15.06.2016 at områdeprogrammet skal være førende for utviklingen, skriver COWI.

Kongshavn

I reguleringsplanen for Sydhavna er arealet på Kongshavn satt av til havnedrift, i forlengelse av dagens havnearealer på Sydhavna. Grunneiendommen Kongshavn er på 85 mål, og benyttes i dag til veier og havnedrift.

Reguleringsplanen innebærer en utfylling på 36 mål. Arealet eies av Oslo Havn. Dersom det ikke bygges utenriksterminal på Kongshavn, skal arealet utvikles til havneterminal i tråd med vedtatt reguleringsplan.

Rekreasjon- og friluftsarealer

Hvilke byutviklingsmuligheter åpner seg så hvis Kongshavn velges, slik at havneområder på Hjortnes og Vippetangen frigjøres?

– Både Hjortnes og Vippetangen er særdeles attraktive arealer, hvor det kan utvikles flere forskjellige funksjoner som svarer til befolkningens og økosystemenes behov. Muligheter for aktiviteter på og ved fjorden kan få mye bedre betingelser dersom fergene fjernes fra Vippetangen og/eller Hjortnes. Oslo trenger flere og mer mangfoldige rekreasjons og friluftsarealer, heter det i rapporten.

– Vannflaten i Bjørvika og Bispevika har allerede blitt tatt mer i bruk til slike aktiviteter, og det er muligheter for å utvide med mange flere tilbud knyttet til sjøen dersom det blir mindre nyttetrafikk til sjøs i området.

Fritidsaktiviteter i vannet

Når det åpner seg for utvikling på så store og så attraktive arealer, er mulighetsrommet stort. Både med tanke på hvor mye og hvor høyt det bør bygges, og hvor store og hva slags offentlige utearealer som kan etableres.

– Hvis det blir mindre nyttetransport til sjøs i havnebassenget, åpner det seg svært mange muligheter for fritidsaktiviteter i vannet. I tillegg til aktiviteter som bading, badstue, kajakk, SUP og småbåter, kan det tenkes at det vil bli fristende å drive med seiling i småbåter, windsurfing, kiting og lignende.

Mer ekstreme studier

I mulighetsstudien er det skissert et moderat bilde av en mulig utvikling.

– Det er hverken veldig urbant, høyt eller tett. Det er heller ikke tilbakeføring til opprinnelig natur. Det er vist boliger på Hjortnes og kultur og rekreasjon på Vippetangen. Det vil si at mulighetene som presenteres er rimelige sannsynlige utviklingsretninger, basert på hva som tidligere har vært gjort på tilsvarende områder, skriver COWI.

– I den langvarige arkitektoniske diskursen om utvikling på Vippetangen og Hjortnes har det vært presentert mer ekstreme studier både i retning av svært høy utnyttelse og svært mye grøntareal og natur. Disse mulighetene er ikke utdypet.

Havnepromenadens betydningI rapporten viser COWI, Tredje Natur og Arkitema også til at Havnepromenaden har utviklet seg til å bli en viktig streng i Oslo sentrum, med en rekke steder som er populære blant både byens befolkning og besøkende.

– Ved dagens to terminaler passerer Havnepromenaden på bysiden av terminalen, og mangler her en direkte kobling til fjorden. Dette er relativt lange strekk med få kvaliteter for fotgjengerne. En endring av situasjonen for utenriksfergene vil også bety en stor endring for Havnepromenaden.

Dersom fergeterminalene flyttes, vil det åpne seg muligheter for å skape mye bedre tilgang til vannet og rekreasjon i og på vannet, med trapper, badeanlegg, strender, tidevannsbassenger og lignende, fastslås det i rapporten.

147.000 kvm ekstra på Filipstad

Sammen med Tredje Natur og Arkitema har COWI laget en mulighetsstudie der de har sett nærmere på hvordan Hjortnes kan utvikles hvis det ikke skal være fergeanløp der. I mulighetsstudien videreutvikles områdereguleringen for Filipstad, og det legges til rette for boligutvikling med omtrent tilsvarende tetthet som i andre delområder i områdereguleringen. Studien viser at det kan bygges ytterligere ca. 147.000 kvadratmeter BRA på Filipstad dersom arealet frigjøres.

Svømmehall og byøkologi

Tilsvarende har de tre aktørene sett på utviklingspotensialet for Vippetangen.

I arbeidet med fremtidig terminal på Vippetangen er det lagt som føring at Revierkaia skal brukes til anløp for cruiseskip. Dersom fergeanløpene flyttes, er det mange forskjellige utviklingsmuligheter for Vippetangen.

– I denne utredningen er det gjort en studie av hvordan Vippetangen og Revierkaia kan utvikles med svømmehall, rekreasjonsarealer og byøkologi.

I tillegg omtales andre utvalgte utviklingsmuligheter helt overordnet. Herunder utvikling av området uten cruiseanløp ved Revierkaia, utvikling med generisk bebyggelse, til grøntarealer med rekreasjon og restaurert natur inkludert økt biologisk mangfold i fjæresonen og under vann.

Anløp for cruiseskip

Det er et premiss for utredningen at cruiseskip fortsatt skal ha sitt hovedanløp ved Revierkaia. Dette er derfor innbakt i forslaget, som også omfatter bebyggelse knyttet til svømmehall (vannkulturhus) og sportsarena, samt kultur, næring og bygg knyttet til cruiseanløpet.

Byggene er tegnet med grønne tak som løftes gradvis opp fra terrenget. Totalt volum er på ca. 80.000 kvadratmeter BRA, gitt at utgangspunktet er utvikling for rekreasjon og bynatur.

Kan utvikles klimanøytralt

Vippetangen kan utvikles klimanøytralt, eller til og med gi et miljømessig overskudd. Dagens asfalterte kai vil da transformeres til bynaturområder, medjord, vegetasjon og fauna som finnes på øyene i Oslo fjorden.

– En gradvis overgang mellom land og vann etableresslik at området får en fjæresone med detverdifulle biomangfoldet som finnes på grunt vann.Slik kan Vippetangen bli en del av det biologiskenettverket i Indre Oslofjord. Byggene som står på området i dag, bevares og restaureres, og kan tas i bruk på nytt uten å ha generert store klimagassutslipp. Eventuelle nye bygg kan bygges med gjenbruksmaterialer, skriver COWI, Tredje Natur og Arkitema i rapporten.