Vil revolusjonere byggebransjen med ombruksplattform

Nå utvikler Material Mapper grunnmuren i norsk ombruksindustri. En bransje som fortsatt er i startgropen, men har voldsomme omveltninger like rundt hjørnet, ifølge Sondre Støyva, CFO i Material Mapper.

– Informasjonen fra plattformen, som er basert på kommunale data, sammenkobles med selskapets egen algoritme. Den kan estimere hvilke materialkategorier bygningen inneholder, samt kvantum av de ulike materialene. Dette er grunnlaget til selskapets konsept og er et springbrett for våre andre tjenester, sier Støyva, og fortsetter:

– Gjennom kartlegging av ti av de største norske kommunene sitter vi på en unik innsikt over aktiviteten i norsk eiendom, særlig med fokus på rivning. Vi har koblet sammen kommunale data, samt vår egenutviklede estimator som kan si: Hvilke bygninger som skal rives i kommunen, når skal de rives, hvilke materialkategorier bygningene inneholder, og mengden av de ulike materialkategoriene.

Leverer gjenbruksrapporter

– Steg 2 for å tilrettelegge for mer gjenbruk, er den fysiske befaringen av en bygning for å lage en detaljert rapport om hvilke konkrete materialer som kan gjenbrukes. For mange aktører er det ofte økonomi som er utslagsgivende for å unngå gjenbruk, vi i Material Mapper ønsker med gjenbruksrapporten å synliggjøre hvilke verdier som ligger igjen i ett bygg for å kunne minske den økonomiske forskjellen i gjenbruk/nykjøp, forklarer han.

En slik rapport inneholder følgende:

• Liste over hvilke materialer som kan gjenbrukes

• Co2-regnskap ved gjenbruk av disse materialene

• Markedsverdi på materialene som kan gjenbrukes

• Restverdi av bygningen basert på markeds/annenhåndsverdi av materialene

Gjenbruksrapportene vil legges ut på plattformen og kobles til bygningen for å gjøre research-arbeidet enklere for aktører som ønsker å ta i bruk brukte materialer.

– Vi leverer også kommunale rapporter. Vi har opparbeidet oss et omfattende dataregister som er fordelt på flere kommuner og fylker. På bakgrunn av dette har selskapet utarbeidet flere rapporter, både innen avfall, rivning og eiendom. Rapportene kan kjøpes direkte fra plattformen eller bestilles av oss, påpeker Støyva og legger til at de også kan leies inn som konsulenter. prosjekter som skal rives rundt om i landet, kan Material Mapper opptre som konsulent for aktører som ønsker å gjenbruke materialer for tidsbesparelser i f.eks. kartleggingsfasen av søket på gjenbrukte materialer. De største utfordringene aktører som ønsker gjenbruk møter er ofte knyttet til utfordringer med å finne materialene, fremhever han.

I tråd med nytt EU-direktiv

Selskapet og ideen har sitt utspring fra Antlers akselerasjonsprogram, hvor to av gründerne møttes. Der var det en industrisprint hvor OBOS var innom og drøftet problemstillingen om økt bruk av gjenbrukte materialer.

– Det er helt klart et behov for å gjenbruke bygningsmaterialer, særlig ettersom 40 prosent av alt avfall på søppeldynger rundt om i verden kommer fra byggebransjen. Betong alene står for cirka 8 prosent av verdens globale Co2-utslipp. Det er enormt med utslipp å spare på å gjenbruke, understreker gründeren.

I 2020 kom EU med et nytt direktiv, EU Green Deal, som sier at 70 prosent av alt avfall fra byggebransjen skal gjenbrukes. Dette vil ifølge Støyva skape et enormt press i markedet fremover.

– Vi ser at stadig flere eiendomsaktører ønsker å bygge nullutslippsbygg, ha grønne sertifiseringer og har begynt å snuse på gjenbruk. Det er godt å se at bransjen er i gang med en grønn omstilling, sier han fornøyd.

Data er grunnmuren

Material Mapper har vurdert flere ulike løsninger, deriblant å bli en markedsplass. Men de opplevde at denne bransjen var såpass ny og manglet den avgjørende infrastrukturen for at dette var skalerbart.

– På bakgrunn av dette fant vi ut at vi selv måtte bygge denne infrastrukturen, og for oss var det en soleklar tanke at data bør være grunnmuren. Videre oppdaget vi at det er kommunene som sitter på disse dataene, og startet en prosess med å koble oss opp mot offentlige databaser. Litt av grunnen til at dette ikke er gjort før er at det er cirka 350 kommuner i Norge, hvor hver kommune har sin løsning for databaser, dokumentmaler, tilgjengeligheten av data osv., sier han.

Lanserer versjon 2.0

– Produktet er testet og fungerer. Vi holder på med en lansering av versjon to av plattformen som omfatter cirka 10 av de største norske kommunene. Vi har løpende kundemøter for å begynne og onboarde flere aktører innen bransjen som ønsker å benytte seg av produktene nå, sier han.

Støyva forteller at tilbakemeldingene fra ulike aktører er varierende, men i hovedsak går de på at de sparer mye tid og arbeid ved å tilrettelegge for dataene og informasjon de er på utkikk etter.

– Våre produkter gjør det også mulig for dem å få tilgang på informasjon og materialer som de ellers ikke ville visst om, sier han.

The Global Hack

Material Mapper fikk en pangstart i april da de lanserte ved å delta i verdens første globale hackathon, The Global Hack, og vant miljøkategorien samt 3.plass totalt (covid-19-tema) i konkurranse med 15.000 andre. Dette ga dem spalteplass i Forbes US og en skikkelig kickstart.

– Siden den tid har vi bygget den første versjonen av plattformen som tar for seg Oslo (Det var Oslos klima- og miljøfond som finansierte den) og knyttet til oss alt mulig av samarbeidspartnere som gjør det mulig for oss å sikre et helhetlig produkt, sier han.

De har blant annet et samarbeid med Datafabrikken (Digital Norway og Digitaliseringsdepartementet) som førte til at de deltok i fremleggelsen av Stortingsmeldingen: Offentlige data som grunnlag for næringsutvikling og innovasjon like før påske. Der deltok de blant annet sammen med distriktsog digitaliseringsminister, Linda Hofstad Helland.

– Vi har vunnet Oslo Innovation Weeks pitchekonkurranse, fått støtte fra Innovasjon Norge, blitt invitert til et globalt family office event i Dubai i fjor, hvor vi blant annet presenterte konseptet for medlemmer av de ulike kongefamiliene, sier han entusiastisk og legger til: – Som alle andre start-ups er det som regel to steg frem, og ett tilbake – vi er intet unntak. Men det er utrolig morsomt hvordan industrien støtter oss, og ønsker å snu bransjen til å bli mer grønn. Det virker som brikkene virkelig begynner å falle på plass nå.

Et solid team

Material Mapper har et solid team, med bred kompetanse. Daglig leder, Ieva Sibilla Strupule har bakgrunn fra strukturering og salg av Big Data. Hun har blant annet startet en båtdelingstjeneste i Italia som ble kjøpt opp av Europas største båtutleier. Hun har også sin egen NGO (Non-Governmental Organization) i fødelandet Latvia, men regner seg som verdensborger ettersom hun har bodd i 6 ulike land. Fra eiendomsbransjen har de hentet Stine Cathrine Sæther, som er tidligere eiendomssjef i Solon Eiendom.

– Hun har unik kunnskap om bransjen, og det kontaktnettverket vi behøver. Hun er en svært dyktig ressurs, sier Støyva og fortsetter: – For undertegnedes del har jeg kompetanse innen finans, start-ups og teknologi.

Han har også deltatt i flere suksessfulle start-ups, hvor noen er solgt til børsnoterte aktører. Støyva har også etterutdanning fra MIT innen AI, Machine Learning samt IoT.

– Karl Fredrick Hiemeyer er også en del av teamet, han er Head of Partnerships, Charles Dom er utvikler og web-designer, samt noen interns som hjelper oss med ulike aktiviteter, sier gründeren.

Oppfordrer til krav om kartlegging av gjenbruk

Støyva opplever eiendomsbransjen noe gammeldags, selv om han ser et stort skifte og dragning mot et grønnere fokus.

– Vi ser at selskaper som Spacemaker og andre har introdusert AI og annen ny teknologi til bransjen, det er positivt. Det er også svært gledelig at det er flere eiendomsaktører som satser på nullutslippsbygg, BREEAM-sertifiserte bygg og nå også gjenbruk, sier han og løfter frem Entras prosjekt i Kristian Augusts gate 13 hvor cirka 70–80 prosent av bygget består av gjenbrukte materialer.

– Vi mener jo helt klart at det må komme krav som peker mot gjenbruk. En sak som ofte kommer opp, er at det er dyrt å gjenbruke – derav kan det være en tanke å tilby subsidieringsløsninger for aktører som yter gjenbruk. Ofte har slike nye industrier behov for stimulering før det blir etablert, fremhever han.

En annen tanke Støyva synes er interessant er krav om kartlegging av gjenbruk.

– Et eksempel er krav om gjenbruksrapporter for bygninger som skal rives, på samme måte som det stilles krav om miljøsaneringsrapporter. Dette vil i så fall bidra til at dataene blir mye mer tilgjengelige, og gi en enklere tilgang på materialer, mener han.

– Hva er planen deres de neste 5 årene?

– I år regner vi med å ha onboardet cirka 30 kommuner til plattformen vår. I 2022 fortsetter vi med dette, men vi ønsker å etablere oss i Sverige og Danmark. Videre satser vi på at innen 5 år dekker vi det meste av Norden samt Vest-Europa. Vårt mål er å bygge infrastrukturen til denne nye industrien hvor gjenbruk heller regelen enn unntaket, avslutter Støyva.