Artikkelforfatterne er partner og advokat Trude Gran Melbye og advokat Christina Norland, begge tihører eiendomsavdelingen i Advokatfirmaet Selmer AS.
Lovendringer for deleie og leie til eie – hva er status?
Særbestemmelser i borettslags- og eierseksjonsloven om deleie og leie til eie er på trappene. Lovendringene er ikke vedtatt, men høringsfristen er utløpt og en rekke aktører har inngitt høringssvar. Departementet tar sikte på å sende en lovproposisjon til Stortinget i løpet av 2024.
Kommunal- og distriktsdepartementets
forslag til endringer i borettslags- og eierseksjonsloven er ment å legge bedre
til rette for boligkjøpsmodellene deleie og leie til eie. Innholdet i
lovforslaget er beskrevet i flere tidligere artikler; endringene går i hovedsak
ut på å løse utfordringene i dagens lovverk knyttet til eier- og
ervervsbegrensninger samt å stille visse minstekrav til boligkjøpsmodellene for
bedre å ivareta forbrukerhensynet.
Høringsinstansene
Departementet mottok totalt
39 høringssvar innen utløp av høringsfristen i oktober 2023, hvorav
5 uten merknader. Svar ble inngitt av blant annet flere kommuner, enkelte
boligbyggelag, ulike interesseorganisasjoner, Forbrukerrådet, Finanstilsynet,
enkelte private aktører, Norges Bank, Norges Eiendomsmeglerforbund og
Advokatforeningen. Et bredt spenn av interesser har følgelig engasjert seg.
Høringsinnspillene
Høringsinstansene er i hovedsak positive
til at det tilrettelegges for boligkjøpsmodeller, og til at det stilles krav
til tilbyderne og modellene for å ivareta forbrukernes interesser.
Blant temaene som problematiseres av flere,
er kjøpsopsjonens varighet i leie til eie-avtaler og problematikken rundt
foreldelse av tidsbestemte kjøpsopsjoner. Også forholdet til tilgrensende lover
og håndtering av mangler opptar mange.
Mer overordnet tar flere til orde for at
lovforslaget ikke må hindre videre innovasjon og utvikling av nye
boligkjøpsmodeller eller variasjoner og kombinasjoner av de to modellene vi
kjenner i dag. Mange høringsinstanser peker på at reglene for deleie og leie
til eie bør være nokså like, for eksempel med hensyn til hvor mange
andeler/seksjoner en juridisk person kan eie.
Kjøpsopsjonens varighet
Departementet har foreslått at leietakers
kjøpsopsjon skal ha en varighet på 5 år fra avtaleinngåelsen. En
gjentakende tilbakemelding er at opsjonstiden er for kort. Fredensborg Bolig AS
påpeker at rundt 70 % av deres inngåtte leie til eie-avtaler i så fall
ikke vil oppfylle lovens minstevilkår fordi kunden er gitt en lengre
opsjonsvarighet enn 5 år. Leie til eie-avtalene inngås for mange
prosjekter tidlig i salgsperioden, og gjerne før byggestart. Dersom
avtaleinngåelsen skjer for eksempel to år før overtakelse, vil kunden bare ha
3 år på seg til å tjene opp nok egenkapital til å kjøpe boligen. En lengre
opsjonsvarighet vil gi mer sparing, og vil også gi størst mulighet for
verdistigning på boligen.
En rekke av høringsinstansene mener derfor
at opsjonsvarighet bør være lengre enn 5 år, eller at 5‑årsfristen bør
løpe fra overtakelse av boligen fremfor fra avtaleinngåelsen.
Foreldelse
Det hersker rettslig uenighet om
tidsbestemte kjøpsopsjoner foreldes. Hvis svaret er ja, vil en kjøpsopsjon i en
deleie- eller leie til eie-modell foreldes tre år etter avtaleinngåelsen,
uavhengig av om lovens minstetid eller partenes avtale tilsier en lengre
varighet.
Departementet skisserte i sitt
høringsnotat ulike løsninger på utfordringen, og ba om innspill på de ulike
alternativene. Alternativene var at i) en særskilt foreldelsesfrist inntas i
foreldelsesloven, ii) en særskilt foreldelsesfrist inntas i borettslags- og
eierseksjonsloven, iii) det settes som minstevilkår til boligkjøpsmodellen
at opsjonen ikke kan vare mer enn tre år, men at partene kan avtale en
rett for boligkjøper å forlenge opsjonen, og iv) det stilles krav om at
opsjonen ikke kan vare mer enn tre år. Høringssvarene som kommenterer
foreldelsesspørsmålet, slutter seg stort sett til alternativ ii).
Forholdet til tilgrensende lover og håndtering
av mangler
Flere høringsinstanser påpeker behov for
mer utredning og en overordnet vurdering av kompleksiteten i regelverket
samlet, og av sammenhengen mellom ulike relevante lover og forskrifter som avhendingslova,
bustadoppføringsloven, husleieloven, sameieloven, boliglånsforskriften etc.
Boligkjøpsmodellene kan for eksempel innebære
at et boligkjøp reguleres av både bustadoppføringsloven og avhendingsloven. Hvis
forbruker inngår en deleieavtale som innebærer at hen kjøper 50 % av boligen
under oppføring og resten noen år senere, vil kjøpet av den første halvdelen
reguleres av bustadoppføringsloven og kjøpet av den andre halvdelen reguleres
av avhendingsloven. Hvilke frister og regler som gjelder for håndtering av
mangler, kan da bli uklart. Lovforslaget legger opp til at problemstillingen skal
løses i de enkelte kontraktene, men flere høringsinstanser etterlyser lovendringer
som sikrer klarhet for forbruker.
Kritiske røster
Finanstilsynet og Forbrukerrådet er blant
dem som er kritiske til lovendringene. De mener det bør gjennomføres et
grundigere arbeid før endringene eventuelt gjennomføres.
Finanstilsynet påpeker blant annet at
forslaget ikke drøfter om lovendringene kan medføre økt sårbarhet i
husholdningene, herunder ved boligprisfall, og dermed motvirke formålet med
utlånsforskriften. Videre mener Finanstilsynet at manglende lovfesting av minstekrav
til innhold i avtalene og markedsføringen gjør at forbrukervernet ikke er
tilstrekkelig ivaretatt. Også Forbrukerrådet mener forbrukervernet bør utredes
nærmere. Modellene byr på juridiske problemstillinger knyttet til hvilken lov
som gjelder når, og dette er problemstillinger som må avklares.
Finanstilsynet mener dessuten at det bør
være konsesjonsplikt for aktører som tilbyr de ulike boligfinansieringsmodellene,
og at aktørene i praksis vil operere i konkurranse med finansforetak som er
underlagt krav som blant annet ivaretar forbrukerhensyn og som sikrer
forsvarlig virksomhet. Også Finans Norge kommenterer forholdet til
finansforetaksloven.
Veien videre
Departementet må nå sammenstille
høringssvarene og vurdere eventuelle justeringer i lovforslaget. Målet vil være
at arbeidet munner ut i en proposisjon som regjeringen stiller seg bak og som
deretter blir vedtatt av Stortinget.
Vi har vært i kontakt med departementet,
som sier at de tar sikte på å sende en proposisjon til Stortinget i løpet av
2024.
Artikkelforfatterne er partner og
advokat Trude Gran Melbye og advokat Christina Norland, begge tihører
eiendomsavdelingen i Advokatfirmaet Selmer AS. Melbye er medlem av
Advokatforeningens lovutvalg for fast eiendom (tings- og leierett), og har i
den forbindelse medvirket til Advokatforeningens høringssvar.