Før årets vinterferie førte kraftig regnvær og usedvanlig lite snø på fjellet til stengte alpinbakker på Vestlandet. Noen bakker har hatt nok snø, til å holde noen traseer åpne, men har vært langt unna full drift.
Fjellene på Østlandet har det litt bedre, men slipper ikke unna snømangel. Thomas Elvedal som driver Sølen Alpinsenter i Engerdal stengte bakken etter ei uke med plussgrader.
– Vi åpnet ikke før i uke åtte, to måneder senere i fjor, og måtte holde stengt enkelte dager i vinterferien. Nå håper vi på snø og stabil kulde, slik at avslutningen på vinteren blir bra, sier han til Østlendingen.
Ski-VM i Trondheim som nesten regnet bort, var avhengig av kunstsnø for å holde åpent. Kontrasten til trøndernes fenomenale skifest under VM i 1997 er bortimot absurd. Det året hadde Granåsen 115 snødager, og bare mellom 1. januar og 8. mars var det 66 slike i Trondheim. Tre ganger så mange som samme tidsrom i år.
Og Finnmark har virkelig fått kjørt seg denne vinteren, med mange og lange varmeperioder.
Ikke bekymret
Også i Trysilfjellet har mildværet gjort sitt. På Turistsenteret og i Høgegga var det ifølge Skistar bare 47 cm snø sist uke, Høyfjellssenteret hadde 56 cm og Skihytta 64. Og 13 av de 69 nedfartene var stengt.
Destinasjonsleder Gudrun Sanaker Lohne i Skistar i Trysil, er ifølge lokalavisa likevel ikke bekymret for resten av vinteren.
– Rundt halvparten av anlegget har kunstsnø, så det er ingen grunn til bekymring, sier hun med tanke på anleggets 600 snøkanoner.
NRK meldte nylig at alpinsentre i hele Sør-Norge jobber på spreng for å sikre snø til den viktige påskeferien. Skisentre i Vrådal, Norefjell og Geilo håper på kaldere vær for å bevare snø til påsken.
– Det er naivt å si at man ikke er bekymra for påsken. Jeg håper alle kan få stå på ski, men det tør jeg ikke love. Og det tror jeg ikke noen skisentre kan gjøre akkurat slik situasjonen er, sier medeier Solveig Nekstad i Vrådal.
På Norefjell har de også vært nervøse på grunn av varmen, men gleder seg nå over kalde netter. Nok til å at resortsjef Marius Arnesen melder om mye snø i bakkene. Og på Geilo har daglig leder Kevin Eikrehagen iverksatt aksjon gode påskeforhold.
– Geilo hadde 60 centimeter med snø, mot den vanlige meteren, ifølge Eikrehagen som var bekymret inntil han så værmeldinga.
Planen hans nå er å produsere mengder med kunstsnø for å sikre påsken. Også Hemsedal skal ha nok snø til en hyggelig skipåske.
Fremtiden blir varmere
Ferske tall fra Ski-info viser uansett at snømengden i hele Norge for øyeblikket er 34 prosent av normalen. Og ifølge Meteorologisk institutt ble vinteren i Oslo og Tromsø ble 22 dager kortere mellom 1991 og 2021.
– Selv om vi har variasjoner i været fra år til år, er dette den langsiktige trenden. Det vil være noen kalde vintre også i årene fremover, men ikke like kalde som de pleide – og de vil komme sjeldnere og sjeldnere, sa klimaforsker Helga Therese Tilley Tajet i 2021.
Tallene deres viser at det i Oslo var det i gjennomsnitt 118 vinterdager i perioden 1961-1990, men fra 1991 til 2020 er antallet 96. I Tromsø var det tidligere 160 vinterdager i gjennomsnitt, mot 138 i 2021. I Bodø raknet det helt, der ble vinteren redusert med 48 dager. Lillehammer mistet 15 vinterdager i den perioden, Dombås 12 og Moss 28.
Tallknuserne på instituttet mener at i 2050 bor flere enn en million nordmenn i områder med mindre enn én vintermåned.
Selvsagt har flere fjellstrøk rimelig god vinter. Beitostølen fikk over 10 cm med nysnø 9. og 10. mars, og minus tre grader ga fine forhold for en skitur. På Skeikampen er det 1,1 meter snø, Røldal har oppimot halvannen meter, noe mer enn Myrkdalen.
Men bare et fåtall av skistedene har alle nedfarter åpne – i Voss, Narvik og Hovden er over halvparten av dem stengt.
Krise med tanke på påsken
Tone C. Krange som er DNB Eiendoms hyttesjef sier at snømangelen er krise for nordmenn som vil på skiferie i påsken.
– Så langt i år har det vært ekstremt mange utenlandske turister på de store alpinsentrene, så hittil har de gjort det bra. Mange utlendinger er nemlig ikke så kravstore til snø som nordmenn er, og anleggene vil gjøre alt de kan innen rimelig økonomiske rammer for å holde åpent. Men med lite snø kan det være at avbestillingene kommer. Og mange nordmenn vil nok droppe hytta i påsken, sier hun.
Krange påpeker at Norge har blitt et mål for skiturister som før dro til Alpene. Og det hjelper godt for å forsvare de store investeringene som trengs.
– Men snømangel, prisnivå og ikke minst lav kronekurs har gjort at mange heller reiser hit for å stå på ski. Jeg traff nettopp noen dansker i Wyllerløypa i Oslo, de hadde tatt danskebåten hit for å stå på ski i en dag. Det har jeg aldri sett før. Men i år er det klart at mange skisteder har fått ødelagt sesongen av mildværet. Så får vi bare håpe det faller ned et lass med snø i mars og sikrer påsken for dem, sier hun og drømmer om en reprise av vinteren 2018.
Hun sier dessuten:
– Jeg er ingen værprofet og vet selvsagt ikke hva fremtiden bringer, men akkurat nå er påsken litt i spill. Og skjer det sammen mange flere år på rad fremover kan det føre til krise for flere skidestinasjoner. De store anleggene vil nok overleve fordi de har investert mye i nattlig snøproduksjon – såfremt det ikke blir varmegrader fra januar til april, og da kan dette bli risikosport, påpeker hun.
At de store destinasjonene stadig tilbyr flere og flere helårsaktiviteter for å trekke kunder så lenge de kan.
– Strammere økonomiske tider har dessuten ført til at mange nordmenn bruker hytta mer enn før. Mange går i fjellet i sommerhalvåret, og det kan de eventuelt begynne med tidligere en før. Og de benytter seg dessuten av flere tilbud i nærområdet, som for eksempel å kjøre ned til Lillehammer. Særlig i forbindelse med pandemien så vi at hytteeiere oppholdt seg mer på dem enn før, sier hun.
Kommer fremtidige hyttekjøpere til heller å velge sjøhytter når de skal investere i fremtiden?
– Antakelig ikke, særlig fordi det er svært lite ledig i førsterekka mot sjøen. Og de hyttene er, i alle fall på Østlandet, svært dyre. Hittil har vi heller ikke sett køtendenser til å kjøpe sjøhytter i andre og tredje rekke – som det finnes en del av til greie priser. Det er fjellhyttene som er tingen. Der får du mye mer hytte for pengene, og disse kan dessuten brukes mye mer enn sommerhytter, poengterer Tone C. Krange.
Krise i Mellom-Europa
Snømangel og varmere vintre er langt fra et særnorsk fenomen. Vi har i flere år sett bilder av hvordan det hvite gullet på alpenes topper blir mindre og mindre. Tilbake i 2023 meldte swissinfo.ch at flere enn 50 sveitsiske skiheiser ruster bort.
– Stolheiser, T-heiser og taubaner blir stengt av økonomiske og stadig mer klimarelaterte årsaker. En dyr hodepine for lokale myndigheter, meldte de.
Ifølge en studie fra Mountain Wilderness External, var 65 anlegg i Sveits ute av drift for to år siden. De har registrert alle nedlagte skiheiser og meldte at fenomenet bare øker fordi manglende snø førte til store økonomiske problemer for driverne.
For eksempel ble Super Saint Bernard skianlegg stengt i 2010.
– Med klimaendringene må stadig flere skisteder stenge. Vi må tenke på en nasjonal demonteringsstrategi, sa prosjektleder Luisa Deubzer da.
Samme år ble det klart at det franske feriestedet La Sambuy stengte dørene for godt etter 60 års drift – til tross for at sommermånedene utgjorde 70 prosent av virksomheten. Dermed ble det bestemt å demontere heisene.
Ordføreren Jacques Dalex uttalte blant annet følgende:
– Mellom 1960-tallet og i dag er klimaet endret mye. Nå er det mindre snø om vinteren, sesongen blir kortere og kortere, og det kommer åpenbart ikke til å bli bedre.
Siden 1970-tallet har 180 mindre franske skisteder blitt tvunget til å stenge. Snømangel er en stor del av årsaken, men også dårlig ledelse og konkurranse fra større anlegg spiller inn.
