Kronikk fra James Stove Lorentzen: Arkitektur og politikk

Kronikkforfatteren er James Stove Lorentzen, leder Byutviklingsutvalget i Oslo kommune.

I utgangspunktet blander ikke bystyret seg inn i arkitektoniske uttrykk. Når reguleringsplaner kommer til bystyret er all detaljert planlegging unnagjort, vi har ikke mulighet til å endre på stilen.

Men burde vi vise større engasjement og sende noen signaler om arkitektur? I enkelte tilfeller mener jeg at det kan være relevant. Arkitekturopprøret og tilsvarende stemmer har en misjon og oppnådd en effekt, nemlig å få arkitektur på agendaen.

Jeg mener ikke at vi skal tilbake til tradisjonell arkitektur over hele byen, men at det er områder av Oslo som er av en slik karakter at ny bebyggelse i større grad bør samspille med eksisterende mener jeg ikke er en radikal tanke. Stedstilpasset arkitektur kan ta diverse former, i en lettere versjon dreier det seg om høyder, volum, farger og proposjoner, i en mer ekstrem versjon bygg som i sitt uttrykk tar opp i seg naboenes tradisjonelle uttrykk.

Den 5 juni skriver Estate om at PBE ikke er fornøyd med Hav Eiendoms forslag til utbygging i «sadelmakerhullet». Det dreier seg om forholdet mellom park og bygg. La meg først si at jeg er positiv til at tomten skal bebygges i tillegg til at skal bli en fin park. Jeg er likevel enig med PBE at den foreslåtte bebyggelsen er for massiv og dominerende. Her må det nye grep til.

Jeg utfordrer Hav eiendom og Grape arkitekter til å ta en ny runde og la seg inspirere av den pågående debatten om arkitektonisk uttrykk. På denne tomten mellom 3 tradisjonelle, historiske bygg mener jeg at Hav Eiendom kan ta steget helt ut og lansere bygg som er stedstilpasset og som henvender seg til historien og sin plassering i Kvadraturen.

Hav eiendoms nye styreleder har vist at som leder av Mustad eiendom så foreslår han nye bygg som tar Lilleakers historie på alvor. Olav Line, utfordringen er herved sendt.