Kronikkforfatterne er Rasmus Reinvang, seniorrådgiver bærekraft i Sopra Steria Footprint og tidligere byråd for byutvikling i Oslo for MDG, og Martin Rasch Ersdal, byplanlegger fra NMBU og partner i Grape.
Kronikk: Dette kan gi liv til området rundt Oslo S
En serie nye høyhus planlegges ved Oslo S, hvor det nå skal tillates flere bygg opp til 125 meter. Dette er en anledning til å gjøre Oslo S-området til et godt og bærekraftig byområde for folk flest. Men hvordan? Her er fem innspill til James Stove Lorentzen (H), Oslos nye byutviklingsbyråd.
Oslo S-området viser oss i dag fordeler og
ulemper ved den tette byen.
Fordelene først: Ved Oslo S er det nærhet
til absolutt alt; kollektivtilbud, butikker og byliv i mangfoldige byområder,
og til og med lekeplasser, bibliotek, kultur og bading! Fortetting ved
kollektivknutepunkt er også miljøvennlig og sparer samfunnet for store klimagassutslipp.
Men hardhendt byutvikling etter annen
verdenskrig har satt synlige spor i Oslo S-området. Byrommene henger dårlig
sammen. På nordsiden av stasjonen er byrommet direkte menneskefiendtlig. Ofte
er rus og kriminalitet synlig i bybildet. Mange husker sikkert filmen «Døden på
Oslo S», som viser historikken området har.
Store planer
En ny høyhusstrategi ble vedtatt i Oslo
bystyre i høst og åpner for flere høyhus opp til 125 meter i området.
Investeringsviljen er stor. I våres ble Nova Spektrum vedtatt, et nytt høyhus
på 108 meter på Oslo Spektrum, og det er konkrete planer for minst fire andre
høyhus i området.
Når det fremover skal investeres
milliarder i nye bygg ved Oslo S, må dette gjøre strøket til et levende
eksempel på god og bærekraftig byutvikling.
Vi har følgende fem innspill til Oslos nye
byutviklingsbyråd, James Stove Lorentzen (H):
1. Gi oss «gode» høyder –frigjør
byrom på bakken
Høye bygg skaper utfordringer knyttet til
skygge, vind og mindre utsyn. Samtidig kan høyder gi fordeler; ved å bygge i
høyden kan vi frigjøre areal på bakkeplan og utnytte areal bedre. Nye
prosjekter må utløse fordeler for flest mulig og minimere ulemper. Nye høyhus
må være del av et variert bybilde, så det sikres lysinnslipp og gode forhold på
arealet som frigjøres på bakkeplan.
Nova Spektrum viser at dette er mulig.
Høyhuset er plassert på en bred base med utadrettede funksjoner. Dette gjør at
vinden ikke «slår ned» og skaper turbulens. I tillegg er det plassert på en
måte som gjør at skygge i all hovedsak treffer taket på Spektrum-hallen gjennom
året, og i mindre grad byrommene rundt. Samtidig opprustes uteområdene rundt
bygget.
2. Gjør bygulvet trivelig for
folk
Oslo S er et stort hjerte: Norges største
kollektivknutepunkt pumper daglig titusenvis av mennesker inn og ut av
stasjonen. Men byrommene i strøket henger dårlig sammen, har varierende
kvalitet, og mangler gode gangpassasjer og sykkelstier. Hele Oslo S-området
trenger et felles bygulvskart, som binder strøket sammen med attraktive
gangakser, plass til syklister og et nettverk av små og store byrom.
Nye høyhusprosjekter bør tilpasse seg en
bygulvsplan og bidra til å finansiere den. Videre bør selve Oslo S bli et nav
for området og ikke være en barriere som i dag. Det bør være mulig å få til en atkomst til stasjonen på bakkeplan fra
Schweigaardsgate/Grønland. I dag er gangbroen Akrobaten over sporene, en viktig
transportåre mellom Grønland og Stasjonsallmenningen på Bjørvika-siden. Hvorfor
ikke utvide til et «flyvende torg» med beplantning, benker og plass til
opphold? Det ville blitt et svært interessant møtested for de ulike bykulturene
vi i dag har på Grønland og i Bjørvika.
3. Legg inn boliger og sosiale
funksjoner
Et godt bystrøk har beboere; folk som er
til stede i strøket hele døgnet og som bryr seg om nærmiljøet sitt. Boliger i
høyhus er også populært, noe som illustreres av det gode salget av leiligheter
i det nye høyhuset som bygges i Nydalen. Hvorfor skal høyhus som regel være
kontorer?
Her er Mad Arkitekters høyhusprosjekt Woho
i Berlin et interessant eksempel. Bygget på 98 meter skal bli Tysklands høyeste
trehus og visjonen er en «vertikal bydel». Funksjoner inkluderer ikke bare
næring/kontor, men også leiligheter (både utleie, sosialboliger, studentboliger
og selveierboliger), kulturskole, verksted, og offentlig tilgjengelige arenaer
både utvendig og inne i bygget.
4. Økonomi og byreparasjon
Store deler av området ved Oslo S nærmest
skriker etter byreparasjon. Dette gjelder særlig på nordsiden av stasjonen,
hvor Galleri Oslo har begravet Akerselva og har gjort Schweigaardsgate til et
av Oslos minst trivelige byrom. Å gjenåpne Akerselva og skape god by her er så
komplisert og dyrt, at kun store prosjekter kan muliggjøre de endringer som må
til.
Høyhusstrategien gir Oslos politikere
muligheter for å endre situasjonen, ved å stille krav til nye høyhus som
utløser byreparasjon og investeringer i fellesgoder på bakken – inkludert
åpning av Akerselva.
5. Ta tak i sektorfloker
Byutvikling ved Oslo S er komplisert og
har stått i stampe i årevis. Private grunneiere, Bane NOR, Statens Vegvesen, Bymiljøetaten
og Plan- og bygningsetaten er noen av aktørene som kjemper for å ivareta sien
hensyn.
Men noen må evne å se helheten og
brukerperspektivet når området skal fungere som et sømløst knutepunkt med
naturlige koblinger mellom ulike reisemåter. Dette løses ikke av enkeltaktører
med sektoransvar.
Byrådet i Oslo og politikere i Regjeringen
bør sette seg ned og bli enige om en felles visjon for Oslo S-området. Norges
mest sentrale strøk bør bli et eksempel på grønn og inkluderende byutvikling.
Tiden er kommer for «Livet på Oslo S».
Kronikkforfatterne er Rasmus Reinvang, seniorrådgiver
bærekraft i Sopra Steria Footprint og tidligere byråd for byutvikling i Oslo for MDG, og Martin Rasch
Ersdal, byplanlegger fra NMBU og partner i Grape.